Termitter funnet i Norge

Et orgel fra USA viste seg å inneholde mer enn musikk. Varmere klima kan gjøre termitter vanligere i Norge.


– I fagkretser er dette funnet ganske sensasjonelt. Det er svært sjelden at termitter påvises i Norge, sier Espen Roligheten, biolog og skadedyrtekniker i Anticimex.

Det var i november at selskapet ble kontaktet av en huseier på Vestlandet som hadde funnet små hull i høytaleren på orgelet han hadde kjøpt fra USA. På utsiden av hullene lå små hauger av etterlatenskaper.

Testene fra laboratoriet ble nylig klare og viste at det bodde termitter i orgelet.

Lenger nord

En tredjedel av termittartene fins i Afrika. De trives best i varme strøk.

– De sprer seg og har etablert seg i flere land i Sør-Europa. Termittene kryper nordover, sannsynligvis på grunn av global oppvarming og handel, sier skadedyrteknikeren.

I Norge vil de kunne klare seg fint innendørs når det er over 20 grader. Tørt, oppvarmet inneklima passer dem bra.

– Noen fremmede termittarter har spredt seg voldsomt fra Spania til sørøstlige Frankrike og nordover. I Paris utgjør de nå et problem i helårsoppvarmete bygninger. De klarer seg ikke i naturen i Europa, men man kan ikke utelukke at de kan ta tilhold i samme miljøer i Norge, det vil si helårsoppvarmete trebygninger, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet.

I tillegg finnes termitter i Portugal, Italia og Hellas. England har også hatt et lokalt utbrudd.

Ifølge Ottesen kommer termitter av og til til Norge med importerte gjenstander. I 2004 fikk Folkehelseinstituttet inn prøver av termitter som angrep en trebåt som var importert fra Florida til Østfold. Andre ganger har det vært i tregjenstander kjøpt i Afrika.

Spiser hus

Utseendemessig ligner de på kakerlakker og knelere. De blir også tatt for å være en type maur. Men en termitt kan lett skilles fra en maur fordi den ikke har den typiske knekken på antennene.

Det er gode grunner til at du ikke vil ha dem i huset.

– De spiser treverk og kan ødelegge hele hus. I Norge har vi husbukk og stripet borebille som spiser tre, men i adskillig mindre grad. I tillegg har vi stokkmaur, som lager ganger i tre. Termitter er i en egen kategori. Mens stokkmaur lager et reir eller to i boligen, vil termitter bare spise og spise. De gir seg ikke, sier Espen Roligheten i Anticimex.

Han var nylig på et fagseminar i USA der det ble opplyst at 20 prosent av skadedyrskadene i landet kan relateres til termittangrep. 

Termittene deles inn i tre grupper, og det er de såkalte Drywood-termittene som ansees som mulige innvandrere til Norge. I full blomst vil en tue ha et sted mellom 2000 og 5000 individer.

– 1000 termitter kan spise 210 gram tømmer i året. Da er det verre med bakketermittene, som kan etablere samfunn med fem-seks millioner individer, sier Roligheten.

Bakketermitter kommer neppe til Norge på grunn av for lave temperaturer i jorda her.

En av termittene som kom til Norge med orgel fra USA. Foto: Einar Langøen

Sekskantet avføring

Anticimex vil ha høyere beredskap mot nykomlingen fremover. Men det er ikke bare enkelt.

– Termitter holder seg skjult mesteparten av tiden. Du merker ikke noe til dem før du tråkker på et trappetrinn og det gir etter, eller åpner en vegg og bare finner luft der treverk skulle vært. De etterlater seg en karakteristisk avføring, som ser ut som bittesmå, sekskantete pellets, sier Roligheten.

Eieren av orgelet har trolig hatt termittene der i fem år. Skadedyrteknikerne har ikke funnet spor til at de har spredt seg til andre steder av boligen, men har den under oppsikt.