Meldestokk: Den spiselige ugrasplanten

For de fleste er meldestokk et plagsomt ugras som de gjerne vil bli kvitt, men den er også en god matplante. 


Meldestokk er en ugrasplante

Meldestokk er en ettårig urt i amarantfamilien som finnes over hele landet. I lavlandet er det vanligste og mest brysomme sommerettårige ugraset i både åker og hage.

En voksen meldestokk er 30 til 100 cm høy. Den er fleksibel i vokseform, avhengig av konkurranse fra andre planter. Den kan være tynn og smal i en kornåker, men vid og bred i en grønnsaksåker.

Den har en grågrønn farge meed litt melaktig overflate. Dette skyldes at overflaten er dekket av små, grynaktige oppsvulmede hår som lett faller av.

Stengelen er rett med blad og små forgreininger som kommer parvis. Bladene er avrundede med små innskjæringer.

Meldestokk liker best fet, god jord og vokser gjerne på nyanlagte plener, i bed i kjøkkenhagen og i åkre. Den kan også trives i komposthauger, men den trives ikke i for tett vegitasjon – der taper den konkurransen mot andre vekster.

Meldestokk Chenopodium album. Foto: iStockphoto  

Les også: Disse kjerringrådene tar knekken på ugresset

Meldestokk som mat

Meldestokk er faktisk en av våre eldste matplanter og ved flere arkeologiske utgravninger er det funnet frø av meldestokk.

Meldestokk er beslektet med den dyrkede spinaten (Spinacia oleracea) og kan brukes på samme måte som denne ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Meldestokk kan også forvelles og serveres med smør.

Hvis du ønsker et grønt dryss over salater eller andre matretter, er også meldestokk utmerket.

Tidlig på sommeren, mens meldetokkstilkene fortsatt er myke, kan meldestokk også brukes på samme måte som asparges. Videre kan unge blomsterstander kokes og spises som erstatning for brokkoli. Det er de små plantene som egner seg best til mat.

Tørkede frø kan males til mel som kan brukes til grøt eller blandes i gryteretter og supper.

Meldestokk er forresten rik på mineraler som jern, fosfor, kalsium og betakaroten og vitaminene B1 og C2. Frøene er svært næringsrike og inneholder i tillegg til fett, omkring 49 prosent karbohydrater og ca. 16 prosent proteiner.

Ung meldestokk. Foto: Wikipedia

Innhøsting

Ved innhøsting av meldestokk er det best å bruke en saks, og klippe planten rett over bakken – da unngår du få med ekstra jord som må vaskes vekk.

Når du kommer hjem, legg planten i kaldt vann for å fjerne jord og støv. Rens planten ved å fjerne visne og insektangrepne blad.

Trekk hånden oppover stengelen, mens du røsker av blad og foregreininger. Knip deretter av toppen og legg den sammen med bladene.

Hvis melstokken er ung, kan du bruke hele planten. Ved bruk av eldre planter bør du kaste stilkene, fordi de ofte er for harde og seige.

Bekjempelse av meldestokk

For mange er meldestokk en uvelkommen gjest i hagen. Den kan bekjempes ved ikke la den frø seg, kniping av av blomster eller bruk av ugrasmiddel, som for eksempel RoundUp.

Kilder: rolv.no, naturfag.no, plantevernleksikonet.no og snl.no
Meld deg på Vi i Villas nyhetsbrev her!