Bilde: Colourbox

Hva er reglene for lysthus?

Hagestue, vinterhage og lysthus

Drømmer du om et lysthus? Her er reglene du må følge.

Ei sommerstue i hagen. Et sted for morgenkaffe og avislesing. Et ekstra uterom i ly for vær og vind. Din egen vesle skrivestue. Et sted for sommerfest og bursdagsfeiringer.

Det finnes mange grunner til å drømme om et lysthus i hagen og mange muligheter for bruk. Har du plass og råd til å sette opp et lysthus, er det ingen grunn til å vente.

Men hvilke regler må du følge om du velger å bygge et lysthus? Her gir vi deg en oversikt over de viktigste reglene du må passe på når du setter opp lysthus i hagen.

Søknadspliktig eller ei?
De fleste lysthus er under 10 m2, og går dermed klar av regelen som sier at bygninger over 15 m2 er søknadspliktige.

Av nye bygninger og byggverk er nemlig mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom unntatt søknadsplikt for oppføring, så sant bygget ikke overstiger visse mål:

– Bruksareal eller bebygd areal må ikke være større enn 15m2
– Mønehøyde kan ikke være høyere enn 3 meter
– Gesimshøyden skal ikke være over 2,5 meter
– Det må være minst 1 meter til andre bygninger på eiendommen
– Og det skal være minst 4 meter til nabogrensen (med mindre kommunen godkjenner mindre avstand)

Kan ikke være beboelsesrom
I tillegg er det et krav at bygningen ikke skal brukes som beboelsesrom, men det er uansett neppe aktuelt for et lysthus.

– Bygningen kan gjerne ha hobbyrom, lagringsplass, vinterhage eller liknende, men skal ikke kunne brukes til beboelse, det vil si kan ikke ha stue, kjøkken, soverom eller bad, skriver Anders Kirkhus i Byggforsks nylig reviderte anvisning Mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt.

Større lysthus søknadspliktige


Blott til lyst: Et annerledes lysthus som skapt for sommerens late dager. Men husk: Er lysthuset større enn 15 m2, er det søknadspliktig.

Men det finnes også store lysthus på 18-20 m2. Velger du et av disse, må du altså være oppmerksom på at du må sende inn søknad og få den innvilget av kommunen før du kan begynne å bygge.

Naboloven
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, vil det likevel være lover og bestemmelser som regulerer oppføringen av bygget.

Grannelova er en av disse. Paragraf to i denne loven sier følgende: "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast som farleg."

Den sier videre at det skal leggest vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skade eller ulempe. Den understreker også at det skal taes hensyn til naturmangfoldet.

Andre regler
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, må du fremdeles overholde 100-meters grensa. Det vil sin at mindre, frittliggende bygninger ikke kan bygges i strid med bestemmelsen om 100-metersbelte i strandsonen, etter plan- og byningslovens paragraf 1-8:

"I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser."

Hva sier de lokale kravene?
Du bør også være oppmerksom på at planene dine kan bli berørt av kommunale bestemmelser i arealplaner. Disse gjelder foran tilsvarende bestemmelse i loven. For å være sikker på at du har ditt på det tørre, bør du derfor kontakte kommunen for å undersøke hvilke lokale regler du eventuelt må forholde deg til.

Husk også at det er god etikette å informere naboene selv om du ikke er pliktig til det. Det kan utgjøre forskjellen på et godt og et dårlig naboskap.

– Selv om det ikke er krav til nabovarsel i unntakssaker, bør man alltid informere naboene på forhånd om tiltaket og ta rimelig hensyn, skriver Byggforsk.


Vintervakkert: Et lysthus kan være et vakkert innslag i hagen også om vinteren. Med en skinnfell, et pledd og kakao i et krus kan du nyt også den kalde årstiden her.

Men det finnes også store lysthus på 18-20 m2. Velger du et av disse, må du altså være oppmerksom på at du må sende inn søknad og få den innvilget av kommunen før du kan begynne å bygge.

Naboloven
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, vil det likevel være lover og bestemmelser som regulerer oppføringen av bygget.

Grannelova er en av disse. Paragraf to i denne loven sier følgende: "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast som farleg."

Den sier videre at det skal leggest vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skade eller ulempe. Den understreker også at det skal taes hensyn til naturmangfoldet.

Andre regler
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, må du fremdeles overholde 100-meters grensa. Det vil sin at mindre, frittliggende bygninger ikke kan bygges i strid med bestemmelsen om 100-metersbelte i strandsonen, etter plan- og byningslovens paragraf 1-8:

"I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser."

Hva sier de lokale kravene?
Du bør også være oppmerksom på at planene dine kan bli berørt av kommunale bestemmelser i arealplaner. Disse gjelder foran tilsvarende bestemmelse i loven. For å være sikker på at du har ditt på det tørre, bør du derfor kontakte kommunen for å undersøke hvilke lokale regler du eventuelt må forholde deg til.

Husk også at det er god etikette å informere naboene selv om du ikke er pliktig til det. Det kan utgjøre forskjellen på et godt og et dårlig naboskap.

– Selv om det ikke er krav til nabovarsel i unntakssaker, bør man alltid informere naboene på forhånd om tiltaket og ta rimelig hensyn, skriver Byggforsk.

13 juni 2011
Annonsørinnhold

Familiens nye favorittstue

Har du først blitt vant til luksusen fra en hagestue vil du aldri klare deg uten.

Slik lager du en liten og enkel redskapsbod

Oppbevar alle redskap i en flott redskapsbod – og gi gressklipperen en ny garasje!

Lekestue utformet som Mummihuset

En lekestue, utformet som Mummihuset, er blitt en liten attraksjon på Løten.

Oppfyll drømmen om hagestue

Vil du komme nærmere hagen hele året? Ekspert Michael Bergenstjerna deler her sine beste tips med deg som er klar for å sette i gang med hagestue!

Gi fuglene frø på smarte fuglebrett

Lag fest hele uken for småfuglene i vintersesongen med praktiske og dekorative fuglebrett.

Annonsørinnhold

Et ekstra uterom med hagestue

En hagestue gir deg følelsen av å være ute, selv om du egentlig er inne. Her får du tips til hvordan du kan få din egen lille oase – hvor hagen kan...

Mange funksjoner i ett lite hagehus

Den anerkjente arkitekten Rahel Belatchew Lerdell har designet Steps som forvandler hagen til ett ferieparadis.

Mer plass med redskapsbod

Med en redskapsbod kan du få plass til alt det du ikke ante at du hadde, men som likevel fyller opp på loft, kjeller og i bod.

Lysthuset – skapt til glede og fest

Forleng sommeren med et lysthus i hagen eller la grillingen bli en helårsaktivitet med egen grillhytte.

Med himmelen som tak

- Ikke et øyeblikk har vi angret på at vi bygget vinterhage, slår Marvel og Tore Eriksen fornøyd fast. Vinterhagen ble straks familiens favorittoppholds...

Bruker vinterhagen hele året

Her ved Oslofjorden brukes vinterhagen hele året. Fra julens fester til sommerens grilling. Eller bare for å nyte rolige stunder.

Lykkelig i lysthus

Nøtterøy-paret hadde behov for et sted hvor de kunne være inne, men likevel ute. De fant lykken med et femten kvadratmeter stort lysthus i hagen.

En lys fremtid med vinterhage

Ønsker du å bygge på eller utvide huset ditt? Tenk klart, og vurder glass! Stadig flere går en “lysere fremtid” i møte ved å bygge et glassbygg i tilkny...

Annonsørinnhold

Nå bør du starte planleggingen av hagestuen

Med en hagestue kan du sitte ute selv på dager med dårlig vær. Men begynner du ikke planleggingen nå, risikerer du å måtte vente til neste år.

Mye hygge i hagestuen

Mona Skaaden-Bjerke er hageentusiast og blogger. For Mona og ektemannen Magnar Bjerke og deres to barn, har den om lag 15 kvadratmeter store hagestuen...

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no