En belysningsplan kan være et nyttig verktøy, spesielt hvis man bygger nytt, foretar en rehabilitering eller har en bolig der belysningen generelt ikke er god nok, sier interiørarkitektene Mette Heimtum og Adele Kløve i arkitektfirmaet Kristiansen & Bernhard i Tønsberg.
Mange er i dag mer bevisste på belysning, og søker etter god belysning som samtidig fremhever boligens personlighet. Interiørarkitektene mottar derfor flere henvendelser på dette området nå enn bare for få år siden.
Nok lys hele døgnet
Det er ikke nødvendig at hver krok i boligen er opplyst. Viktigere er det at man har flere typer lyskilder som kan benyttes alene eller sammen for å oppnå ulik type lys til forskjellig tid på døgnet og til ulike situasjoner. Kan lyskildene dimmes, vil det gi ytterligere mulighet for variasjon. Dimming forlenger lyskildens levetid, sparer strøm og gjør at du samtidig kan forandre atsmosfæren i rommet.
Ofte er det slik at vi ikke legger merke til riktig belysning, men fort oppdager når lyssettingen er feil eller utilstrekkelig.
– Riktig planlagt lys vil gi både nok lys og skape den riktige stemningen. Lyset i seg selv er ikke synlig, men blir først til stede i rommet når det treffer en flate. Om overflatene i rommet er lyse, mørke, matte eller blanke har derfor stor innvirkning på hvordan lyset spres og reflekteres. Kontrastene mellom lys og skygge gjør at formene fremtrer og gir rommet karakter, påpeker interiørarkitektene.
Planlegges ofte for sent
En vanlig feil i bygge- eller oppussingsprosessen er at belysningen planlegges for sent. Godt planlagt arkitektur kan gjøre at dagslyset virker spennende i rommet. I tillegg vil en belysningsplan som utvikles tidlig i prosjektet være med på å gi rommene et eksklusivt uttrykk, med for eksempel intergrerte løsninger og indirekte belysning.
– En god belysningsplan inneholder et balansert forhold mellom den funksjonelle og den stemningsskapende belysningen. Denne prosessen kan være vanskelig å håndtere på egenhånd, og en interiørarkitekt kan derfor være en god rådgiver i denne fasen, mener Mette Heimtun og Adele Kløve
Mange typer belysning
* Generell belysning/allmenbelysning: Lyskilder som gir lys til hele rommet.
* Funksjons- og nyttebelysning: Belyser arbeidsfunksjoner, f.eks over kjøkkenbenken, ved skrivebordet, leselys ved go’stolen eller sminkelys på badet, nattlys, trappelys. Behovet for riktig lys varierer med alder og helse.
* Miljøbelysning skaper en spesiell atmosfære: Indirekte, slepelys mot himling, vegg eller gulv, punktbelysning, downlights, retningsstyrt spot, objektbelysning osv. Skaper ofte en intim atmosfære rundt et bord med pendelarmatur, eller en lun atmosfære i et rom med
stålampe/bordlampe med skjerm. Kan framheve ønskede detaljer i interiøret.
* Lysfarge: Ulike armaturer har lys med ulikt fargespekter, noe som vil si at lyset gjengir fargeflater forskjellig. Varmt lys fra glødepære gjengir de varme fargene godt. Lysstoffrør og sparepærer har forskjellig lysspekter der man kan velge mellom kaldt og varmere lys.
Styringssystemer med dimming eller sensor for bevegelse og/eller dagslys. Unngå unødig bruk av lys og dermed energi. Dimming av lyset fører til lengere levetid på lyskilden.
Mer informasjon: