I 1994 kjøpte paret den gamle patrisierboligen i Drøbak sentrum. Drøyt 10 år senere mottok de Verneforeningen Gamle Drøbaks verneplakett for 2005.
– Det var hyggelig å få en anerkjennelse for den innsatsen vi har gjort i løpet av de årene vi har bodd her.
Verneforeningens arbeid med bevisstgjøring i forhold til å ta vare på eldre boliger er et eksempel til etterfølgelse, mener Tove og Tom Johansen.
 |
| Glassverandaen slipper inn mye lys og er Tove Johansens favorittplass. |
Husperle
Huset, som opprinnelig ble bygd i 1927, framstår i dag som en perle i den idylliske «sørlandsbyen» ved Oslofjorden. Tidligere har det vært bolig for flere av representantene for fiffen i Drøbak.
Det er ikke få fester med svært så celebre gjester som har gått av stabelen innenfor disse veggene i årenes løp.
I 1994 var det altså Tove og Tom Johansen som overtok huset. Den gangen var det temmelig nedslitt, og det manglet ikke på megetsigende hoderysting fra forståsegpåerne da paret la 1,7 millioner i potten for å sikre seg eiendommen.
– Heldigvis var ikke tilstanden så ille som vi hadde trodd i utgangspunktet. Stort sett var det bare avflasset maling og litt som hang og slang på halv tolv her og der. Når vi gikk i dybden, viste det seg at panel, bindingsverk og bjelker var bra. Ikke antydning til råte eller sopp. Men det var en lekkasje i taket, så vi måtte løpe rundt og plassere bøtter rundt omkring når det regnet, forteller Tom Johansen.
Og naturlig nok ble taket første post da rehabiliteringsarbeidet startet. Sløyfer, lekter og papp ble skiftet, og et halvt år etter overtakelsen kunne familien flytte inn.
 |
| Hallen har fliser på gulvet og staselig trapp opp til andre etasjen. |
Mye selvgjort
Siden gikk det slag i slag. Gipsplater ble slått på vegger og tak. Nytt trapperom ned til kjelleren ble satt opp. Den gamle tavlen med romnummer og snorsystem som var montert på kjøkkenet for å varsle hushjelpen, måtte vike plassen for mer moderne innretninger. Bad og kjøkken kom på plass, og kjelleren ble bygget om til boligformål.
Membraner ble lagt i våtrommene, flere av gulvene ble flislagt, og komplett
rørsystem og elektrisk anlegg tilpasset dagens krav kom på plass.
Huset ble skrapt slik at det ikke var en malingsflekk tilbake, og nye takrenner kom på plass. For å bedre på fyringsutgiftene ble det blåst inn cellulose i veggen, og takket være et svært kraftig bindingsverk er isolasjonstykkelsen nesten i de kravene som stilles i dag.
De opprinnelige vinduene er også beholdt. Enkelte biter og deler er skiftet ut. Det samme med noen av glassene, og vindusjobben er det Tom Johansen selv som har stått for.
 |
| Kjøkkeninnredningen fra JH-interiør er spesialdesignet i en stil som passer rommet. Alle moderne fasiliteter på plass – induksjonstopp og stekeovn fra SMEG. |
Mesteparten av jobben har paret gjort selv. De har ofret både ferier, helger og kvelder for å få huset i stand.
– I perioder hadde jeg mest lyst til å gi opp, så ingen ende på jobben. Det har blitt mye sjauing, og bortsett fra rør, elektrisitet og tak har vi gjort det meste selv. Hvor mange timer som er lagt ned, har jeg ingen telling på, men materialkostnadene har havnet på rundt tre millioner.
Det inkluderer også ny gårdsplass, garasje og ombygging av kjeller, så det har vært et løft. Men vi er fornøyd med sluttresultatet.
– Hva har vært den verste jobben?
– Å skrape ned all malingen var tøft. Det samme å bryte opp 90 kvadratmeter og legge pukk og stein til ny gårdsplass.
– Hadde du gått på en sånn jobb en gang til?
– Nei, jeg tror jeg har gjort min innsats når det gjelder restaurering av hus, smiler Tom Johansen.