Ekstra areal på loftet kan utnyttes til en lys og luftig loftsleilighet, som kan leies ut. Har du liten plass kan du utnytte loftet til ekstra boligareal.
Ekstra areal på loftet kan utnyttes til en lys og luftig loftsleilighet, som kan leies ut. Har du liten plass kan du utnytte loftet til ekstra boligareal.

16 smarte råd for utbygging av loftet

Loft og kjeller

Drømmen om mer plass eller en egen leilighet “over hustakene” lar seg ofte realisere gjennom endring og innredning av loftsrommet. Loftet ligger slik til at det gis muligheter for mye lys og utsikt. Bruk gjerne fagfolk til hjelp både med planlegging og utførelse. Men du kan også gjøre mye selv. Her er det penger å spare og mye glede ved at "selvgjort er velgjort".


 

bildetekst
Tom Gyran (Sivilarkitekt)

1. Bruk fagfolk

Det er alltid lurt å rådføre seg med arkitekt for å få vurdert hvilke muligheter loftet gir, i forhold til de ønskene du selv har til loftsboligen. En erfaren fagmann kjenner til gode byggedetaljer, slik at du kan bygge uten fare for senere byggeskader. Be gjerne fagfolk, som eventuelt engasjeres, om referanser fra tidligere loftsutbygginger.

Arkitekten kan levere tegninger og grunnlagsmateriell for å hente inn pris fra entreprenører og dessuten tar seg av de formelle sidene ved søknad til kommunen.

En del av byggearbeidene bør følges opp av fagfolk. Planleggeren vil kunne være byggeleder og derved ivareta dine interesser i byggearbeidene og i økonomikontrollen.

 

2. Tilstandskontroll

Forut for loftsinnredningen må det foretas en tilstandskontroll, helst av hele bygningen. Det er flere eksempler på alvorlige byggskader som kunne vært unngått, dersom en slik tilstandskontroll var blitt utført på forhånd. Kontrollen må omfatte bygningstekniske forhold og installasjoner. Spesielt viktig er det ikke  å bygge inn treverk på en uheldig måte. Soppsporer som ofte ligger i gammelt trevirke kan vekkes til live. Økt fuktighet og temperatur, kombinert med redusert utlufting, kan gi ny grobunn for soppangrep. Dette kan medføre ødelegging av konstruksjoner og forverring av inneklima.

Skader må utbedres før innredningsarbeidet starter.

 

3. Egeninnsats

Omfanget og arten av egeninnsats er naturlig nok knyttet til hva du selv kan utføre og hva du har kapasitet til. Noen arbeider er enkle og ufarlige å utføre for de fleste, slik som tapetsering og maling. Er du nevenyttig kan du utføre isolasjonsarbeidene, platekle eller panele, legge gulv, sette inn dører og sette opp innredninger. Å begi seg ut på arbeider med konstruksjonen kan være uheldig og i verste fall farlig hvis du ikke vet hva du gjør. Å tukle med elektrisk anlegg og vannopplegg er både farlig, risikofylt og direkte ulovlig. Slike arbeider skal kun utføres av godkjente fagfolk.

Det er også nødvendig  å overlate arbeidet med taktekking, tetting og lufting av taket til fagfolk som behersker loftsutbygging.

Du har forhåpentligvis rådført deg med profe-sjonelle; arkitekt og håndverkere, slik at du sammen med disse kan planlegge egeninnsatsen. Det er ofte hensiktsmessig selv å gjøre nødvendig rivingsarbeider. Men sørg for at du ikke river for mye, verken av bærekonstruksjoner eller annet som senere kan inngå som nødvendige eller spennende elementer i innredningen. Etter at en del rivearbeider er gjort vil loftet være fylt av støv, sot og annen skitt. Fjern dette omhyggelig. Bruk støvsuger og såpevann.

Materialene bør i størst mulig grad være på plass, slik at du slipper hyppige turer til byggvarehandleren midt i arbeidet. Noen materialer bør dessuten akklimatisere seg før du tar dem i bruk. Du kan bruke forhåndstørkede trematerialer. Disse er gjerne plastpakket. Du bør ikke åpne disse pakkene før de er på plass og du er klar til å bruke materialene.

 

4. Lover og forskrifter

Du vil komme i berøring med en rekke lover og forskrifter ved innredning av loft til bolig. Er leiligheten din organisert i et boligselskap, bør du ta kontakt med en representant for styret, og legge saken frem for denne. For øvrig skal arkitekten kunne regelverket, slik at du ved bruk av denne faglige hjelpen skal kunne sikre deg at du ikke handler i strid med lover og regler.

 

5. Brann

Branntekniske krav vil ofte være avgjørende for om det er aktuelt å bygge ut loftet eller ikke.

Har du en enebolig hvor du ønsker å innrede loftet, vil det som regel være uproblematisk rent brannteknisk. Det du må passe på er at det er mulighet for rømning gjennom et tilstrekkelig stort vindu i minst annethvert rom og at underkant av vindu ikke skal ligge mer enn 5 meter over terrenget utenfor. Ved større høyder må det monteres stige på fasaden.

Rømningsvindu skal ha bredde min. 0,6 m og høyde min. 0,5 m. Høyde og bredde skal til sammen være min. 1,5 meter (fri åpning).

Selvstendig boenhet på loftet stiller strengere krav til en brannsikker rømning til det fri.

 

6. Søknad

Du må tidligst mulig finne ut om planene for loftsinnredningen krever kommunens godkjenning. Det skal utarbeides planer og sendes søknad til kommunen om å  få innrede bolig i loft som tidligere ikke har vært i bruk som boligrom. I noen tilfeller kan dette være forhåndsgodkjent, som for eksempel ved at innredningen av den nye boligens loft skal vente noen år etter at huset er bygget.

Be kommunen om en forhåndskonferanse hvor du kan legge frem dine planer og få svar på hva kommunen vil kreve og tilby i behandlingen av byggesaken.

 

7. Kostnader

Erfaringsmessig vil en loftsutbygging kunne bli like kostbar som nybygging. Dette på grunn av mye tilpasning og små muligheter for rasjonell drift som ved rehabilitering og nybygging. Innsparingsmuligheter ligger ofte i en stor grad av egeninnsats. For å  få best mulig kontroll over kostnadene, bør du sørge for at planleggingsarbeidet er grundig. En gjennomarbeidet og spesifisert plan gir godt grunnlag for å kunne få faste priser. Dette gir god mulighet for egeninnsats og vurdering om egeninnsatsen er økonomisk lønnsom.

 

8. Bærekonstruksjoner

Innredning av bolig på loft vil oftest kreve inngrep i de eksisterende bærende konstruksjonene. Arker, takopplett, loftsvinduer, takterrasser og ny trapp opp til loftet er spesielt aktuelt. Dette er krevende  å gjøre og trenger derfor nøye kjennskap til konstruksjonene og fagkyndig hjelp i planleggingen og en del av utførelsen.

På loftet kan det være ønskelig med hems idet høyden gir ekstra rom for dette. Du må være oppmerksom på at takkonstruksjoner i eldre bygg ofte er kompliserte og bygger på tidligere håndverkstradisjoner og enkle beregninger. De har oftest ingen ekstra bæreevne for den økte belastningen en loftsinnredning krever. Derfor må du regne med at konstruksjonene må forsterkes og at beregningen for disse må utføres av en rådgivende ingeniør i byggeteknikk.

 

9. Etasjeskiller

Eksisterende etasjeskiller mellom bolig og loft kan ha svært varierende kvalitet. Ved ombygging er det spesielt viktig  å sørge for god isolering mot brann og lyd. Skal loftet fungere i en boenhet sammen med etasjen under, vil det ikke være spesielle krav til isolasjon. Du må allikevel ta hensyn til ønske om lydisolering mellom rom i boligen, for eksempel mellom stue og soverom og mellom WC og andre rom.

Mellom bolig på loft som egen boenhet og underliggende bolig, stiller forskriftene strenge krav til brann- og lydisolering.

 

10. Tak og vegger

Ved ombygging av et kaldt loft (ev. isolasjon ligger i etasjeskillet mot underliggende etasje) til oppvarmede rom kan følgende være aktuelt for taket, sett utenfra og innover i konstruksjonen:

            • fornye yttertaket

            • etablere luftespalte over isolasjonen

            • montere vindsperresjikt

            • montere varmeisolasjon

            • montere dampsperresjikt

            • montere himling

            • lage nye gjennomføringer for ventilasjon og piper

            • ev. sette inn takvinduer

Eldre taktyper er åstak og sperretak. Åstaket består av sperrebind som spenner fra yttervegg til yttervegg med relativt stor avstand.  I sperretaket er sperrene plassert med mye mindre avstand og taktroa spikret direkte til sperrene. Moderne tak har ofte frittbærende takstoler eller taksperrer som hviler på ytterveggene. I tillegg kan de ha en eller flere understøttelser nær mønet, for eksempel limtrebjelker.

 

11. Oppvarming og ventilasjon

I eneboligen med loftsrom som en del av boligen vil en ofte ikke isolere mot loft. Derved vil varmen fra underliggende etasjer stige opp på loftet og varme opp dette.

Oppvarmingen av hvert enkelt rom bør kunne reguleres uavhengig av oppvarmingen av de øvrige rommene. Dette kan tale for at en isolerer også mellom underliggende etasje og loft og i veggene mellom rommene.

Oppvarming kan skje ved hjelp av elektriske ovner, gulvvarme basert på elektrisitet, vann eller ovner og peiser beregnet på brensel.

Fra kjøkken og bad/wc skal det være avtrekk som føres i egne kanaler. Boligen skal tilføres uteluft, enten ved mekanisk tilførsel eller ved hjelp av regulerbare åpninger i yttervegg.  Hensikten med luftventilering er å bli kvitt brukt inneluft.

 

12. Vann og avløp

I loftsleiligheter er det spesielt viktig at vann- og avløpsledninger utføres mest mulig vannskadesikkert. Med vannskadesikre installasjoner menes at det skal være mulig å skifte ut ledningene, og at lekkasjer skal oppdages raskt og før det oppstår skader på bygningen.

Ett av de største problemene med utbygging av loft har vist seg å være lekkasje fra terrasser og våtrom. Slike vannlekkasjer kan få store konsekvenser, ikke minst fordi de gjerne rammer stuer og andre bruksrom i etasjene under. Nedfukting av de gamle konstruksjonene fører dessuten lett til sopp- og råteproblemer.

 

13. Loft som egen boenhet

Loftsboligen må i prinsippet ha de samme kvalitetene som andre boliger. Det gjelder hensynet til rommenes dimensjoner, fasade-bredder, dagslys og brukbarhet for øvrig.

 

Når du skal vurdere bruksåegenskapene til et råloft, bør du tidlig se på følgende egenskaper:

 • Er det plass nok? Kan alle rom få tilfredsstillende størrelse? Er det muligheter for å få dagslys, utsyn og ev. terrasse?

 • Kan adkomstmulighetene og rømningsveiene i tilfelle brann bli løst riktig og i samsvar med det myndighetene krever?

 • Kan vann og avløp ordnes slik at våtrommene får en god plassering i planløsningen, uten at det må trekkes nye ledninger over lange avstander?

• Trengs det erstatningsplass for eksisterende loftsboder et annet sted i bygningen? Blir eventuelle nye boder plassert tilfredsstillende?

 

Et annet viktig spørsmål er loftsleilighetens orientering i forhold til sol og utsikt. Man regner vanligvis med at oppholdsrommene bør ha solinnfall i sektoren fra sør til vest. Loft som bare tilfredsstiller kravene til dagslys, men ikke til utsyn/utsikt, bør ikke innredes til bolig. I praksis vil det si at boligen må ha noen vertikale vindusflater.

 

14. Loft som del av eksisterende bolig

Ved innredning av loft i eksisterende bolig, vil de samme kravene til romstørrelser og fasadelengde gjelde som for en ny leilighet. Ofte vil arealene på loftet være tilleggsarealer, slik at boligens primære behov for rom er dekket i etasjene under. I så fall vil en naturlig nok ikke være så nøye med å følge disse retningslinjene. Du må imidlertid være oppmerksom på at loven og forskriftene gir generelle krav til boligens såkalte brukbarhet, derfor har du ikke anledning til å innrede loftet med dårlige løsninger eller mindreverdige rom.

 

15. Trapp

I eldre småhus i tre vil normalt en bakgangstrapp eller annen bratt og smal trapp være adkomsten til loftet. I nyere boliger har mange loft kun adkomst via en stige som felles ned fra loftsbjelkelaget. I disse tilfellene kan det være aktuelt å  lage en ny trapp. Hvis etasjen under skal fungere sammen med loftet i åpen løsning, kan du vurdere å bruke eksisterende trapp og flytte denne til det nye stedet. Eldre tretrapper kan ofte løses fra sitt sted og flyttes hele til et nytt sted i huset. Skal du ha en ny trapp, bør du prøve å få plass til en trapp med rette løp og med repos. Trappa bør helst svinge 90 eller 180 grader.

 

16. Boligrommene

Høyden vil ofte være begrensende for innredning av gulvflaten. Loftet kan gi store høyder midt i, og det kan være aktuelt å bygge hems for å utnytte denne høyden. Fri høyde under hems bør være minimum 2 meter. Trapp opp kan være en stige eller en annen form for plassbesparende trapp.

Rom med takhøyde under 1,0 - 1,2 m er vanskelig å møblere slik at gulvflaten blir utnyttet.

Svært lave møbler, f.eks. en seng, kan plasseres under et lavt skråtak.

Oppholdsrom, soverom og kjøkken skal ha vinduer som gir rommet tilfredsstillende dagslys.

Et vindu bør også ha utsyn/utsikt, i tillegg til å gi dagslys, for å skape kontakt med utemiljøet. I de viktigste oppholdsarealene bør man derfor alltid ha vertikale vinduer. Takvinduer er en enkel og billig måte å få inn dagslys på, og de aller fleste utbygde loft har ett eller flere slike vinduer. Det er imidlertid noen forhold som gjør at du ikke bør bygge inn takvinduer ukritisk; husk at taket er husets femte fasade.

23 oktober 2008

8 ting som ikke skal på loftet

Det er fristende å sende rotet opp på loftet - her er tingene du IKKE bør stue vekk på loftet.

Takvinduer ga lyst og luft loftsrom

Mange erfarer at etter hvert som tiden går og familien vokser, så oppstår behovet for modernisering og oppdatering av huset.

Lysgrav i kjelleren

Ved å lage lysgraver foran kjellervinduer, kan du både bedre tilgangen på dagslys og sørge for at kjelleren har godkjent rømningsvei.

Tør du lage rom på loftet uten kunnskap?

Mange gjør hobbysnekrejobber på loftet, men her er det mye å passe på for å få et godt resultat. En ny utgave av boka "Lag rom på loftet" viser trygge...

Råd for deg som skal legge gulv i kjeller

Skal du legge gulv i kjelleren? Her får du tipsene.

7 ting å tenke på når du vil innrede kjellerrom

Går du med planer om å innrede kjelleren? Da bør du lese denne artikkelen først.

Når du senker gulvet i kjelleren

Det er fullt mulig å utvide bruken av kjelleren ved å senke gulvet. Men det medfører også en del ting å tenke på.

Ikke luft kjelleren i varmen

Mange lufter godt ut i kjeller og loft når varmen kommer. Loftet har godt av dette, men ikke kjelleren.

Lyst og luftig med loftstue

Ekteparet fra Melsomvik er svært fornøyde med sine nye sitteplasser i loftstuen.

Strøkent på gammelt tørkeloft

I flere år var det spindelvev i krokene og morkne tørkesnorer på loftet i det ærverdige murhuset i Nydalen i Oslo. Nå er kvadratmetrene nær himmelen...

Kjeller øker boligens verdi

Ved å bygge hus med kjeller øker du boligens verdi samtidig som du har mulighet til å skaffe deg skattefri leieinntekt.

Sjekkliste for kjelleren

I kjeller og underetasje kan det skjule seg store kostnadsfeller.

Gammel kjeller ble som ny

Den gamle kjelleren ble som ny etter at ekteparet rehabiliterte det 300 år gamle huset i Melsomvik.

Drømmen om kjeller

Drømmen om mer plass lar seg ofte realisere uten å måtte bygge på huset. Uutnyttede kjellerarealer kan i mange tilfeller ombygges til verdifulle deler...

Kjelleren – en skattefri gullgruve

Akkurat som Onkel Skrue, kan du få din egen pengebinge. Bygg hus med kjellerleilighet og putt tusenvis av skattefrie penger rett i lomma!

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no