1. Luftrensere
Ulike typer luftrensere kan rense lufta for fine partikler. Luftrenserne kan være basert på vasking av lufta, elektrostatisk filtrering eller filtrering med HEPA-filter.
Luftrenserne kan være til nytte for enkelte, men det kan være vanskelig å avgjøre effekten på forhånd. Om mulig bør produktet prøves hjemme, helst en måned eller to vinterstid, før man kjøper.
Det kan være en bedre investering å anskaffe sentralstøvsuger eller en god støvsuger med HEPA-filter. Luftrensere har liten verdi for friske mennesker, og kan ikke under noen omstendighet erstatte vanlig renhold og god ventilasjon.
En luftrenser kan bare behandle et avgrenset luftvolum. Luftrenserens kapasitet må avpasses til rommets størrelse. Soverommet kan være det mest aktuelle stedet for en luftrenser.
Vær oppmerksom på at enkelte luftrensere kan danne ozon, som kan irritere luftveiene og forverre tilstanden for de som allerede har astma.
2. Bevisste valg av materialer
Ved valg av materialer er det en god regel å ta utgangspunkt i produkter som en selv har positive erfaringer med.
Nye materialer med mange flyktige stoffer må benyttes med forsiktighet. Man bør helst velge materialer som ikke trenger pleie- eller vaskemidler som kan avgi skadelige gasser til innelufta.
Om mulig bør man be leverandøren om produktdeklarasjon og dokumentasjon av avgassingsegenskaper.
Man kan etterspørre data for:
– avgivelse av spesifiserte forurensninger, målt i klimakamre
– luktavgivelse, målt ved standardiserte luktprøver
Få leverandører har slik dokumentasjon, men det fins bransjestandarder og selvstendige merkeordninger der slike data blir målt.
Dokumentasjonen bør bestå i sertifikat fra en bransjekontrollordning eller fra en selvstendig merkingsordning.
3. Velg overflater med lite avgassing
De fleste bygningsmaterialer avgir en viss mengde forurensninger til innelufta. Forurensning kan avgis både ved mekanisk slitasje i form av støv og ved avgassing.
Avgassingen er som regel størst når materialene er nye, og avgassingen øker med økende temperatur og RF.
Av overflater og materialer er det innvendige kledninger, overflatebehandlinger, lim og fugemasser som har størst betydning for inneklimaet. Ut fra inneklimahensyn er det viktig å velge overflater som er lette å holde rene og som over tid avgir lite gasser og lukter.
Betongoverflater og gipsplater bør forsegles med maling for å hindre at støv slites av.
4. Ha vaskbare materialer i golv
Golvbord og parkett spikret til tilfarere eller bjelker kan gi sprekker som samler støv dersom trevirket ikke er tilstrekkelig tørt når det blir lagt.
Teppegolv bør unngås siden de samler smuss som er vanskelig å fjerne ved vanlige renholdsmetoder. Vanlig støvsuging etterlater det meste av smusset i teppet.
Må teppegolv benyttes, bør de være av syntetisk materiale og ha kort luv. Bakside av skumgummi kan avgi løsningsmidler og lukt som kan forårsake ubehag.
Bruk av PVC-belegg kan føre til økte mengder mykgjørere (ftalater) i husstøv. Enkelte ftalater i støv kan bidra til astma og allergiliknende symptomer hos barn.
5. Unngå strykefrie tekstiler og overstoppede møbler
Tekstiler på animalsk basis kan gi reaksjoner på samme måte som fjær i dyner og puter. Stoppede møbler bør som regel unngås. Strykefrie tekstiler kan gi problemer fordi de inneholder formalin.
Glatte bomullsstoffer i møbler og gardiner er det gode erfaringer med. Lodne, relieffrike tekstiler er vanskelige å holde rene.
Det anbefales å benytte møbler med løse puter framfor overstoppede. Husstøvmidden trives spesielt i sengetøy. Madrasser bør ligge på en sengebunn av treverk og ha trekk som kan tas av og vaskes. Lufting av sengetøy i temperatur under -15 °C dreper midden. God lufting på kalde dager vil også hjelpe.
Kilde: SINTEF/Byggforsk, byggforsk serien 220.330 Astma, allergi og inneklima.