I Norge kan vi være stolte av å ha 7 nasjonale hunderaser som alle går flere hundre år tilbake. I dag regnes desverre flere av de norske hunderasene som utrydningstruet, men her er ett unntak:
Norsk elghund grå som gjennom flere år har vært en av de mest populære hunderasene i Norge.
Utvalget av norske hunderaser tyder på at vi nordmenn tidligere var mest opptatt av at hunden skulle være en brukshund, primært til jakt.
Den eneste norske hunderasen som skiller seg ut er norsk buhund, som var en typisk gårdshund som hadde mange oppgaver – alt fra å vokte eiendom til å gjete buskap.
Lær mer om de norske hunderasene:
Trykk på lenkene under for å lese mer om de norske hunderasene.
Norske hunderaser:
#1 Norsk elghund svart
Norsk elghund svart regnes som sørsamenes tradisjonelle jakthund, og er en norsk hunderase som oppsto på midten av 1800-tallet. Den svarte elghunden er en gammel hunderase som har utviklet seg fra lokale spisshunder i grensetraktene mellom Norge og Sverige.
Denne norske hunderasen er uredd og psykisk sterk. Den regnes som en rolig og hengiven hund som knytter seg sterkt til familien. Den svarte elghunden er spesielt godt egnet som bandhund og er ekspert på denne jaktformen.
Den svarte elghunden har stort sett et godt gemytt, men den er også en bestemt hund og kan bli egenrådig hvis muligheten byr seg. Den er kjent for å bjeffe en del hvis det står mye i bånd eller i hundegård.
Elghunden er glad i mosjon og får den gå tur i skog og mark fra valpestadiet så har den et godt grunnlag for å blir en god turkamerat og jakthund.
Den svarte elghunden var på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet et ganske vanlig syn i østlige dalstrøk, hvor den ble brukt til jakt på elg og bjørn. Men etterhvert fokuserte man mest på avl av den grå elghunden, noe som gjorde at den svarte elghunden havnet i bakevja.
På midten av femtitallet var den nesten å regne som utdødd, helt til noen begynte å avle den igjen. Dette førte til en jevn stigning frem til i dag, men den er fortsatt “lillebror” i forhold til den grå.
De siste årene har det vært registert mellom 90 og 150 valper årlig.
Foto: Wikipedia
#2 Dunker
Den norske hunderasen dunker er oppkalt etter opphavsmannen kaptein Wilhelm Conrad Dunker. I første halvdel av 1800-tallet krysset Dunker ulike støverraser og resultatet ble dunkeren.
I 1902 ble Specialklub for Norske Harehunde stiftet, og samme år ble harehundene delt i to hovedgrupper som i dag kjenner som dunker og hygenhund.
Under andre verdenskrig var interessen for dunker synkende. Etter krigen og frem til 1970-årene holdt interessen seg oppe før den sank igjen på grunn av konkurranse fra utenlandske hunderaser.
De siste årene har antallet nyregistrerte dunkervalper 130 og 180 i året.
Denne hunderasen er en drivende halsende jakthund, det vil si at den går i los og jobber nært med jegeren. Dunkeren brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe.
Den er energisk og utholdende. Blant jegere er dunkeren kjent for å ha spesielt sterke poteter, som tåler is og skare godt. Derfor kan dunkeren ofte fortsette jakten der andre jakthunder må melde pass.
Dunkeren er åpen, vennlig og lærevillig med et herlig gemytt. Den kan være en fin familiehund, men dette krever at den jakter og får rikelig med mosjon.
Foto: Getty Images
#3 Hygenhund
Hygenhund er en gammel norsk hunderase som har fått sitt navn etter prokurator Hans Fredriks Hygen. Den ble i hovedsak formet på Ringerike, Lier og i Bærum på 1830-tallet.
Årene før og etter 1. verdenskrig var vanskelige for hygenhunden. I perioden 1925 – 1934 ble rasene dunker og hygenhund slått sammen til en rase av Norsk Kennelklubb.
I mellomkrigstiden ble rasene skilt igjen fordi avlsarbeidet tok seg opp, og etter andre verdenskrig sto det bra til med rasen. De siste årene har antallet registrerte valper av hygenhund ligget på 27 – 44 i året.
Hygenhund er en dyktig harehund med et vennlig gemytt. Som jakthund er den mest brukt som halsende harehund, men er også brukt til jakt på rev og gaupe. Hygenhunden bruker røsten på ulike måter for å signalisere til jegeren hvor langt unna den er byttet.
I væremåte og utseende kan hygenhunden minne om dunkeren, men hygenhund er kraftigere bygget. Den vil fungere som familiehund, men da må den få brukt sine jaktinstinkter og gis mye aktivitet.
Foto: wikipedia
#4 Norsk buhund
Norsk buhund er en eldgammel norsk hunderase som eksisterte allerede i vikingtiden. Navnet buhund kommer av ordet “bustadshbund” og er nevnt i Snorre Sturlasons kongesagaer.
Det sies at buhunden ble regnet som så verdifull at den ble begravd ved siden av vikinger, sammen med andre verdifulle eiendeler.
Tradisjonelt har norsk buhund blitt brukt til å vokte gård og grund og som gjeterhund. Den ble brukt til å gjete småfe, storfe og til og med reinsdyr og svin. I mange områder i Norge fantes det en buhund på hver gård. Ofte holdt de til i fjøset sammen med buskapen.
På begynnelsen av 1900-tallet var rasen i sterk tilbakegang, men heldigvis ble det satt i gang tiltak for å redde denne norske hunderasen. I 1920-årene ble det vanlig med buhund-utstillinger på de statlige fesjåene. Dette gjorde at interessen økte, særlig i Rogaland. I dag er norsk buhund en ganske liten rase: Antall nyregistrerte buhundvalper har de siste årene ligget på 100-150 per år.
Norsk buhund er svært energisk, lærenem og modig. Den foretrekkes ofte som sauegjeter, men blir også brukt til jakt på blant annet elg.I tillegg er den en god vakthund. Dens gode evne til å lære har også gjort at den har bemerket seg på andre områder, blant annet innen lydighet og agility.
I England brukes også norsk buhund som politihund og førerhund.
Norsk buhund egner seg godt som familiehund, og sies å være glad i barn. Den er svært energisk av natur og derfor trenger den mye mosjon og aktivitet. Rasen har ufortjent fått et rykte for å være ei gneldrebikkje, men dette gjelder nok buhunder som ikke har fått nok aktivitet og utfordringer i hverdagen.
Foto: Getty Images
#5 Norsk Lundehund
Lundehund er en eldgammel norsk hunderase som ble brukt til jakt på sjøfugl langs kysten. En vet ikke hvor gammel lundehunden er, men lundefangst med hund er omtalt i skriftlige kilder som går over 400 år tilbake. Lundehunden er også nevnt Nordlands Trumpet av Petter Dass.
Fra midten av 1800-tallet gikk man over til å fange lundefugl med nett. Dette førte til at behovet for lundehunder forsvant og dette førte selvsagt til at bestanden gikk ned. På 1950-tallet ble rasen rammet av valpepest og stammen ble hardt rammet. Heldigvis tok ildsjeler og oppdrettere tak og fikk berget rasen.
Ifølge Norsk Kennel Klub fantes det 650 lundehunder i Norge, 84 av disse var nyregistrerte i 2016. Lundehunden regnes i dag som reddet, men antallet hunder bør øke for å være sikret for fremtiden.
Lundehunden har som oftest rødbrun pels, og beskrives som vennlig, nysgjerrig og årvåken. Dette er en ypperlig turkamerat for lengre turer og en fin familiehund som også liker kos. Det sies at lundehunden er en stor hund i en liten kropp og den kan være ganske egenrådig, men også lærevillig.
Foto: Getty Images
#6 Norsk elghund grå
Norsk elghund grå er definitivt den mest populære av de norske hunderasene og var i 2017 den tredje mest populære hunden i Norge. Norsk elghund grå er i dag en stor og livskraftig hunderase og er ikke truet slik som de andre norske rasehundene.
Norsk elghund grå er en glimrende jakthund, og det er det den er avlet fram til, som særlig brukes til jakt på elg, men er også brukt til bjørnejakt.
Hunderasen ble for første gang vist fram på utstilling i 1877. I 1913 ble de første elghundene eksportert til USA, og der er den grå elghunden fortsatt en utbredt og populær rase. På andre kontinenter er den en mer eksotisk rase.
Norsk elghund grå har høy status som jakthund. Den er modig, energisk og robust. Fra gammelt av har elghunden hatt et rykte for å være ei «gneldrebikkje», men dette stemmer ikke overens med dagens elghunder.
Dagens elghund grå har et meget godt gemytt, er hengiven ovenfor sine eiere og er en fin familiehund som er svært glad i mennesker.
Fordi norsk elghund grå er systematisk avlet fram som jakthund, så har den også et sterkt jaktinstinkt. Dette gjør at den lett blir frustrert hvis den ikke får jakte. Den trenger også en «sterk» leder og mye mosjon. Nasjonalhunden vår regnes som lett å oppdra, men det er ikke en hund som passer i en leilighet.
Foto: wikipedia
#7 Haldenstøver
Haldenstøver er en gammel norsk hunderase fra Østfold men ankerfeste i Halden. Der ble den avlet frem gjennom krysninger av foxhound, beagle og lokale støvere fra siste halvdel av 1800-tallet.
I 1952 ble den godkjent som egen rase og interessen for haldenstøveren var stor i noen år. Men interessen dalte raskt og rasen har aldri vært tallrik. De siste årene har det blitt registret 10-20 haldenstøvervalper i året, noe som er faretruende lavt.
Haldenstøveren er et vennlig vesen og er en drivende halsende jakthund som brukes til jakt på hare, rødrev og gaupe. Den er tillitsfull, omgjengelig, energisk, utholdende og tåler godt kulde, men som jakthund trenger haldenstøveren en aktiv eier for å trives. Mange haldenstøvere gjør det også godt på jaktprøver og er lett å trene.
Foto: Getty Images
Raser som ikke anerkjennes
Greyster er en blandingshund av vorstehhund og grehound som også er norsk. Den er en moderne trekkhund som ble utviklet av norske hundekjørere, men er ikke en anerkjent hunderase.
Kilder: wikipedia, nibio.no, dyrebar.no og kjopehund.no
Meld deg på Vi i Villas nyhetsbrev her!