Naboens trær – ofte til besvær

Naboens trær er ofte til besvær. De stjeler sol, luft og utsikt. Men for naboen er disse trærne verdifulle.


Foto: Colourbox. Naboens trær er ofte til besvær. De stjeler sol, luft og utsikt. Men for naboen er disse trærne verdifulle.

Dessuten hindrer de innsyn fra en nabo de ikke liker altfor godt. Spørsmålet mange stiller seg: Er naboens trær ulovlige i forhold til naboloven? Kan man kreve trærne fjernet? Og hva skjer dersom man tar loven i egne hender og feller naboens trær uten tillatelse?
Nedenfor følger historien om en Oslo-mann som tok loven (og motorsagen) i egne hender og startet felling av ett av naboens trær mens de var bortreist.

Treet
Hansen hadde i lang tid irritert seg over naboens høye og gamle trær. Sommeren 2003 forsøkte Hansen å felle et av naboens furutrær. Før fellingen var helt ferdig ble imidlertid Hansen stoppet av naboen som hadde kommet tilbake til huset sitt på Nordstrand. Fellingen var imidlertid kommet for langt til at treet kunne bli stående, og fellingen ble senere fullført av brannvesenet. Det ødelagte treet var ca. 10 m høyt og ca. 100 år gammelt. Treet skal ha hatt en stor krone.

Tingrettens dom
Naboen krevde erstatning av Hansen for den ulovlige fellingen av furutreet. Hansen aksepterte at handlingen hans var ulovlig og erstatningsbetingende. Spørsmålet for tingretten var konsentrert til erstatningsutmålingen. Hva var treets verdi, og hvilke utbedringstiltak skulle Hansen erstatte? For tingsretten endte saken med at Hansen ble dømt til å betale kr. 159.000,- i erstatning til naboen. I tillegg ble han dømt til å betale saksomkostninger til naboen med kr. 68.000,-.

Lagmannsrettens dom
Hansen mente dommen var feil og anket til lagmannsretten. Lagmannsretten mente at utgangspunktet for erstatningsutmålingen var skadeserstatningslovens § 4-1 som fastsetter at erstatningen skal dekke ”skadelidtes økonomiske tap”. Bestemmelsen gir imidlertid ingen dirkete anvisning på hva tapet ville utgjøre i en situasjon som den foreliggende, hvor skaden ikke relaterer seg til en økonomisk interesse som kan kvantifiseres objektivt, typisk gjennom en vurdering av omsetningsverdi før og etter skaden. Lagmannsretten la til grunn at ødeleggelsen av furutreet ikke hadde ført til en reduksjon av omsetningsverdien på eiendommen. Dermed konstaterte lagmannsretten at det ikke forelå noe direkte økonomisk tap. Under henvisning til en del rettspraksis konkluderte lagmannsretten med at utgifter til å ”forhindre, begrense eller avbøte en skade vil kunne kreves erstattet selv om den skadede interesse ikke har økonomisk verdi”.

Etter en skjønnsmessig vurdering fastsatte lagmannsretten den samlede erstatning til kr. 65.000,-. Det ble da sett hen til antatte kostnader med å kjøpe inn et stort furutre og plante det i hagen til naboen.
For lagmannsretten måtte partene i hovedsak dekke egne saksomkostninger. Lagmannsretten stadfestet i tillegg tingsrettens omkostningsavgjørelse hvoretter Hansen måtte dekke naboens saksomkostninger med kr. 68.000,-.

Oppsummering
Dersom vi forutsetter at Hansens saksomkostninger var tilsvarende naboens, nemlig kr. 68.000,- betyr det at Hansen måtte dekke kr. 136.000,- i saksomkostninger for tingsretten. Dersom vi i tillegg legger til grunn at hans egne saksomkostninger for lagmannsretten var på ca. kr. 80.000,-, og at Hansen i tillegg måtte betale kr. 65.000,- i erstatning til den forulempede nabo, ble totalregningen på kr. 281.000,- (med fradrag av eventuelle rettshjelpsordninger).

Med andre ord: Trefellingsforsøket ble svært dyr moro for Hansen.
Moralen blir dermed; Kjøpslå heller med naboen om en kompensasjon for å få lov til å felle hans trær. Ta ikke loven(eller motorsagen) i egne hender. Det vil kunne koste deg dyrt!