Vi krangler med naboen om trær

Lover og regler

Det er få ting som ser ut til å være opphav til så mange nabokonflikter som trær. Her får du vite hva du kan gjøre og ikke kan gjøre med naboens trær.

−I denne sammenheng er det en fordel å ha en viss kjennskap til loven, både for å kunne forebygge nabotvister, og dersom det oppstår en tvist;  hvilke rettigheter man har på sin egen eiendom, som fra naboens ståsted blir et spørsmål om hvilke ulemper vedkommende må finne seg i fra sin nabo, sier advokat Vegard Syversen,  jusekspert for www.viivilla.no.

Dette sier naboloven om trær

I nabolovens § 3 er det gitt en egen bestemmelse om trær, som sier at dersom det ikke er ”nemnande” (nevneverdig) for eieren av treet, må ingen ha trær nærmere naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden. Det skal også presiseres at det oppstilles som vilkår at treet eller trærne må være til skade eller særlig ulempe på naboeiendommen. Det er ikke krav om stor skade, men det må være en virkelig skade eller ulempe. At treet stenger for utsikt eller sol kan være nok, men det skal nokså mye til.

Det fremgår av rettspraksis at vilkåret om at det skal være ”nemnande” (nevneverdig) for eieren å beholde treet/ trærne er tolket vidt, i den forstand at det kan legges vekt på alle forhold folk flest oppfatter som relevante. Praksis fra domstolene viser at det ikke skal veldig mye til før dette vilkåret er oppfylt, og at bestemmelsen ikke gir grunnlag for trefjerning.

Virkningen av at et tre finnes å være i strid med § 3, vil være retting etter grannelovens § 10. Det kan ikke kreves fjerning av hele treet, dersom fjerning av deler av treet vil være tilstrekkelig til at ulempen kommer innenfor ”tålegrensen”. (Det lovlige).

Grannelovens § 2

En annen sentral lov i denne sammenheng er Granneloven § 2, påpeker Vegard Svendsen.

Utgangspunktet i granneloven (naboloven) § 2 er at ingen må ha innrettninger, iverksette eller utføre ”noko”, som urimelig eller unødvendig kan føre til skade eller ulempe på naboeiendommen.  Bestemmelsen er sentral i vurderingen av grensen for råderetten over egen eiendom, med tanke på hvilke ulemper naboen må finne seg i fra naboeiendommen. Det er med andre ord snakk om en interesseavveining.

 For at et tiltak eller en handling skal være ulovlig etter ”urimelig kriteriet”, må skaden eller ulempen overstige en viss grense (tålegrense). Denne må fastsettes etter en konkret vurdering, som nødvendigvis må bli skjønnsmessig. ”Skade eller ulempe” omfatter fysisk skade og fysisk ulempe. Ulempe kan f.eks være støy, lukt, innsyn fra naboeiendom, og tap av lys eller utsikt ved bygging, eller pga trær.

Lovens regler gir beskyttelse av ”granneeigedom”.  Dette omfatter ikke bare eiendommer som grenser til eiendommen som skaden eller ulempen skriver seg fra. Alle eiendommer som blir påvirket av handlinger, innretninger osv omfattes.

 

Eksempel på sak, om trær til besvær

Fra advokat Vegard Syversen, som jobber i advokatfirmaet Grande & Co AS,  har vi fått tillatelse til å vise følgende eksempel på nabokonflikt om felling av trær. 

Om Ansvar/ kravets grunnlag:

På vegne av Fjeld anføres det at trærne innklagede har på sin eiendom, tett inntil eiendommen til Fjeld, som vises på flere av de vedlagte bildene, medfører en urimelig og unødvendig ulempe for Fjeld, jfr nabolovens § 2. I tillegg er det dokumentert at trærne påfører eiendommen til Fjeld skade.

Som det fremgår av de vedlagte bildene er trærne svært høye, omfangsrike og dominerende. Dette medfører at Fjeld i den lyse årstiden om våren og sommeren blir frarøvet ønskelig sollys på eiendommen, i tillegg til at trærne kaster skygge inn over eiendommen.

Dette medfører ifølge tømrermester Hansen sen uttørking av bygningsmassen etter nedbør. Videre skriver Hansen i sin befaringsrapport 09.06.10 );

  •  ”Overflater som er fuktige over lengre perioder har større risko for biologisk tilsmussing forårsaket av biologisk vekst, tilsmussing foregår derfor raskere pga høye, og tette skyggefulle trær”. Etter å ha listet opp eksempler på dette hos Fjeld, avslutter Hansen med; Dette er skader fremskyndet av sen uttørking samt skygge og lite sol”.
  • Videre anføres det at to av trærne innklagede har på sin eiendom, nær grensen til Fjeld, er i strid med nabolovens § 3. Trærne har en høyde og et omfang som i særlig grad hindrer sollys på eiendommen til vår klient, fra formiddagen i den lyse årstiden på våren og sommeren. I tillegg får min klient store mengder avfall fra trærne på sin eiendom. Samlet sett innebærer trærne en særlig ulempe for Fjeld.
  • Som det videre vil fremgå av vedlagte bilder, har to av trærne store grener som går langt inn over eiendommen til Fjeld, og kaster skygge og avgir betydelig mengder nedfall på eiendommen til Fjeld. Det anføres at Fjeld med grunnlag i nabolovens § 12 har rett til å kutte de grener som kommer inn på hans eiendom, ettersom de er til skade og ulempe for Fjeld.
  • Fjeld krever prinsipalt at innklagede beskjærer alle grener som henger inn over hans eiendom, og er til ulempe, samt medfører skade på eiendommen.
  • Videre krever Fjeld at innklagede tynner trærne, slik at de får et mindre dominerende omfang.
  • I tillegg krever Fjeld erstatning for utgifter som er pådratt på grunn av de høye trærne. 
  • Det anføres at alle erstatningsvilkår er oppfylt, herunder økonomisk tap, som består av innkjøp av materialer for å skifte ut beskadiget vindskier på både stabbur og garasje, samt kjemikalier Fjeld årlig må bruke for fjerne mose av eiendomsmassen, som fremgår i rapporten til tømrermester Hansen

Nabolovens anvendelse i forhold til borettslags/seksjonsleiligheter

Hovedvilkåret for at grannelova (heretter forkortet til gl.)  skal komme til anvendelse, er at noen med tilknytning til fast eiendom setter i verk noe som er til skade eller ulempe på ”granneeigedom”, jfr gl. § 2 første ledd første punktum.

Det er nærliggende å tolke loven slik at ikke bare de eiendommer som grenser til den eiendommen skaden eller ulempen kommer fra omfattes. Alle eiendommer som blir påvirket av virksomheten/tiltaket må omfattes.  Ut over dette gir ikke ordlyden noe mer veiledning.

Forarbeidene omtaler imidlertid nabolovens forhold til borettslag, jfrOt.prp.nr.24 (1960-1961) s. 23:

    ”I ei serleg stode kjem og bustadlag som t.d. eig fleire hus med kvar sin hage eller gardsplass ikring. Vert det sett i gang ei plagsam verksemd ved eit av desse husa - leigebuarane lagar seg t.d. ein danseplatting og har dansemorro kvar laurdagskveld - kan likevel ikkje leigebuarane i dei andre husa med grannelova i hand få sett forbod mot verksemda. Dette er ei sak som lagsmedlemmene må få styret i laget til å ta seg av. Og om det ikkje nyttar, må dei få spørsmålet opp på lagsmøte. ”

Det er også verdt å merke seg nabolovkommisjonens definisjon av naboeiendom: Det omfatter enhver fremmed eiendom. Forarbeidene presiserer videre at dette innebærer en viktig avgrensning av virkeområdet til naboloven:

”I ordlaget « fremmed eiendom » ligg ei viktig avgrensing. Om ein mann har fleire hus på eigedomen sin og leiger dei ut, vil leigaren ikkje kunne protestere mot verksemd e i g a-ren set i gang og som ville vere forbode etter § 2 om dei var « grannar ». Leigaren må her halde seg til leigeavtale.” 

Med dette synes borettslag å være utenfor nabolovens anvendelsesområde. Dette gjelder også eierseksjonsleiligheter.

8 juni 2012

Ikke la nabokrangler ødelegge sommeren

Sommer og sol er høytid for nabokrangler som skyldes støy. Disse lovene og reglene må du forhold deg til.

Dette må du vite før du leier ut boligen

Skal du leie ut deler av boligen? Her får du en full oversikt over viktige lover og regler ved oppsigelse av leiekontrakten.

Trampoline-reglene du ikke visste om

Hvordan var det der med naboen igjen?

Må utepeisen byggemeldes?

Et utekjøkken med peis er en sommerdrøm for mange, og det er nok en og annen som planlegger å bygge et i sommerferien. Men tenk på dette – før du tar...

Mangler ved boligkjøp

I denne artikkelen vil vi informere nærmere om hvilke grunnlag som etter avhendingsloven kan medføre at leiligheten/ boligen er mangelfull.

Bli mer kritisk ved boligkjøp

I løpet av de siste par årene viser dommer fra både Høyesterett og lagmannsrettene i Norge at det ikke har blitt enklere å være boligkjøper, ved at det...

Nå må du passe på

Fra og med denne måneden har en rekke nye regler trådt i kraft som vil få innvirkning på deg som huseier.

Ferdigattest og brukstillatelse

Formelt skal alle boliger ha brukstillatelse eller ferdigattest. Denne dokumentasjonen er blant annet viktig overfor forsikringsselskap og bank når...

Kan håndverkeren nekte?

Kan håndverkeren nekte å montere produkter du selv har kjøpt inn?

Sjekk utbyggeren før du kjøper hytte

Sjekk utbyggeren før du kjøper nybygd hytte. Reklamasjonsretten er kanskje ikke mer enn en hildring.

Naboens trær - ofte til besvær

Naboens trær er ofte til besvær. De stjeler sol, luft og utsikt. Men for naboen er disse trærne verdifulle.

Viktig med sluttdokumentasjon fra håndverkeren

Sluttdokumentasjon fra håndverkeren er viktig. Visste du at du kan miste rettigheter hvis sluttdokumentasjonen mangler?

Hvor høyt kan du bygge?

I plan- og bygningsloven skal man være særlig observant på § 70. Første punkt her er at mønehøyde ikke skal overstige 9 meter eller gesimshøyde 8 meter....

Trær er kilde for nabokonflikt

Mange nabokonflikter har sin bakgrunn i trær. Pene trær. Stygge trær. Trær som stjeler utsikten. Trær som tar ettermiddagsolen. For villaeiere har...

Svindlere i anmarsj

Like sikkert som snøen forsvinner om våren, dukker svindlerne opp hos villaeiere. Noen tilbyr seg å reparere taket ditt, andre skal skifte takrenner,...