Hytte på samsen kan være en måte å få råd til fritidsbolig uten å loppe seg helt, men med sameiet følger også en rekke potensielle feller. Med godt forarbeid før kjøpet er det imidlertid mulig å unngå noen av de vanligste snubletrådene.
Advokatfullmektig Vegard Syvertsen sitter i Vi i villas ekspertpanel. Han jobber for advokatfirmaet Grande & Co, et firma som i hovedsak arbeider med alle typer eiendomsspørsmål. I denne artikkelen gir Syvertsen noen tips til de som går med tanker om å kjøpe hytte eller fritidsbolig sammen med venner eller familie.
Skriftlige avtaler alfa og omega
– Et godt råd er å inngå klare, skriftlige avtaler der dere adresserer alle de situasjoner som kan oppstå. Det man har regulert og kommet til enighet om i en avtale, blir det sjelden diskusjoner om etterpå. Ikke fall for fristelsen i «forelskelsens rus» til å tro at alt vil ordne seg. Det er ikke gitt at dere fremdeles er venner om ti-femten år eller at barna kommer overens, sier Syvertsen.
En slik skriftlig avtale bør omfatte en rekke punkter. Begynn med de grunnleggende tingene: hvem er eiere, hvor mye har hver enkelt skutt inn, hva er eierbrøken for hver enkelt.
– Få også med hvordan bruken av hytta skal reguleres, hvilke uker som er tilgjengelig for hvem, om det skal være en rullering, og hvordan den i så fall skal foregå. Sørg for å ha slike ting nøye regulert, så unngår dere diskusjoner senere, anbefaler Syvertsen.
Sameieloven
Praktiske ting som vedlikehold og husregler bør også komme med i avtalen.
– Alt det praktiske rundt vedlikeholdet bør reguleres. Dette kan for eksempel være om man skal ha en årlig felles dugnad, sier Syvertsen.
I tillegg kan det være lurt å få med et punkt om hvordan avgjørelser skal taes. Det kan for eksempel være at noen av medeierne ønsker å bygge ut hytta, andre ikke.
– Avtalen kan også godt inneholde regler for hvordan avgjørelser skal foregå. Er det to familier som eier hytta på deling og begge parter eier like mye, sier loven om sameige at det skal avgjerast med lutkast, det vil si loddtrekning. Men dette bør unngås ved at partene forsøker å komme frem til kompromisser, mener Syvertsen.
Salg og utleie
– Få også med om det er tillatt å låne eller leie ut hytta i de ukene man rår over hytta. Er det lov å låne ut hytta til venner og familie når man selv ikke benytter seg av brukstiden? Hvis du har planlagt en utenlandsferie den sommeren du rår over hytta, har du da anledning til å leie ut hytta på det åpne markedet eller eventuelt til venner og kjentfolk? Slike ting bør også reguleres i avtalen, sier Syvertsen.
Et annet viktig punkt er hva som vil skje om en av partene ikke lenger ønsker å være medeier. Allerede før dere skriver under kjøpskontrakten, bør dere ha tenkt fremover og vurdert en slik mulighet. Selv om alt er fryd og gammen nå, har livet det med å spenne ben for oss. Vennskap går i oppløsning, ektepar skiller seg, familier flytter, mennesker blir uføre.
– Forkjøpsretten kan også godt komme med i avtalen. Den er regulert gjennom lov om sameige. Er ikke noen av medeierne interessert i å kjøpe delen din, har du for så vidt rett til å selge den på det åpne markedet. Men det spørs om det er så praktisk lett å finne kjøpere på det åpne markedet som er interessert i å kjøpe en ideell del av et sameie mellom venner eller familiemedlemmer. Du kan altså risikere å sitte igjen med en andel du ikke får solgt, sier Syvertsen.
Få hjelp
– Dette er en av grunnene til at du bør tenke godt gjennom om du virkelig ønsker å eie ei hytte i sameie, for det fører med seg en del ulemper. Før man gjennomfører kjøpet er det lett å være naiv og godtroende og tro at det skal gå så lett og alt vil ordne seg, men det er en del utfordringer forbundet med det å eie hytte sammen med andre, sier Syvertsen.
Advokatfullmektig Vegard Syvertsen og advokat Pål-Morten Grande i advokatfirmaet Grande & Co svarer i Eksperthjelpen på spørsmål av generell karakter fra leserne.