Trær er kilde for nabokonflikt

Lover og regler

Mange nabokonflikter har sin bakgrunn i trær. Pene trær. Stygge trær. Trær som stjeler utsikten. Trær som tar ettermiddagsolen. For villaeiere har konfliktene vært en slager i alle år.

Noen velger å toppe (skjære toppen av) naboens trær når naboen er på sydenferie. Andre drysser salt rundt trærne når naboen er i butikken og begår straffbart skadeverk. Det finnes også dem som borrer masse små hull i naboens trær. I mange tilfelle ødelegges et godt forhold til naboen etter at sol og vann har hjulpet trærne med å vokse . Det er ingenting som tyder på at det blir færre trær i Kongeriket Norge! Tregrensen flyttes høyere og høyere. Eksempelvis er det nå trær på Beitostølen i motsetning til for noen tiår siden. Trær har jo alltid vært en ”evergreen” i norske rettssaler.
Trær kan bety mye for en villaeier både med hensyn til skjerming for innsyn og vind, estetisk nytelse og annet. Samtidig har stormene de siste årene vist at trær som tas av vinden, lett kan medføre stor skade. Den slemme naboen som plager deg med trærne kan få trærne i husveggen sin mens du smiler lurt bak gardinene og takker værgudene for innsatsen.

Naboloven
Naboloven (granneloven) av 16. juni 1961 nr 15 har tre (!) bestemmelser om problemene rundt trær. Naboloven § 12 har en spesialregel beregnet på forhold der røtter, greiner eller trær ”stikk inn” på naboeiendommen. Her gis naboen rett til å skjære eller kutte trær, greiner eller røtter som stikker inn på hans eiendom og som er til nevneverdig skade eller ulempe. For trær eller greiner gjelder dette bare når varsel er gitt og det ikke er fjernet innen rimelig tid.

Når ikke noe stikker inn til naboen, er det nabolovens §§ 2 og 3 som gjelder. Tålegrensen i naboforhold står i § 2. Her heter det i første ledd: ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på grann-eigedom.”

Tredjeparten av trehøyden
Nabolovens § 3 har en spesialregel for trær hvor ikke noe stikker inn på naboeiendommen. Her heter det at ”er det ikkje nemnande om å gjera”, må han ikke ha trær ”som er til skade eller serleg ulempe for grannen”,som står nærmere naboens hus, have, tun eller dyrket mark enn en tredjedel av trehøyden. Det er en egen forskrift som bestemmer målemetoden. Kan eieren av treet vise til at det er ”nemnande om å gjere” for ham å ha treet stående, får ikke naboen det fjernet etter § 3. Det er altså ikke tale om en interesseavveining her. I en lagmannsrettsdom fra 1981 fikk eieren beholde trærne da han var knyttet til dem ved at hans far hadde plantet dem 50 år tidligere. Naboen ble påført ulempe ved skygge og avfall fra trærne.I tillegg til at treet ikke må ha nevneverdig betydning for treeieren må treet eller trærne være til særlig ulempe for naboen. I praksis er det lagt til grunn at allergiplager hos naboen kan tas i betraktning, og også faren for at et tre kan velte. Det skal imidlertid en del til da loven bruker uttrykket ”serleg”. I en dom fant retten at skyggevirkning fra trær ikke var til særlig ulempe da det kun dreide seg om skygge på terrassen fra kl 14 til kl 17.30 i sommerhalvåret.
Etter naboloven § 2 er det ulovlig å ha ”noko”, eksempelvis trær, som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Her blir det en interesseavveining. Høyesterett har kommet til at tålegrensen etter § 2 ikke kan fikseres til et bestemt eller generelt nivå. Det blir en konkret vurdering. I en sak fra lagmannsretten i 1999 sto 38 omtvistede trær mellom 45 og 150 meter unna naboeiendommen og reduserte sjøutsikten. Etter en konkret vurdering måtte eieren fjerne seks av de 38 trærne.


Husk på:
  • Naboloven har bestemmelser om trær i tre paragrafer som regulerer forhold rundt trær
  • § 12 regulerer forholdet når et tre eller deler av treet går inn på naboeiendommen
  • § 2 er den generelle tåleregelen i naboloven som legger opp til en konkret vurdering
  • § 3 er en spesialregel som favoriserer eieren av treet. Hvis det ikke er ”nemnande” for eieren, må han ikke ha trær som er til ”serleg skade eller ulempe” for naboen nærmere hus, have, tun eller dyrket jord enn en tredjepart av trehøyden
  • Ingen har lov til å ta seg til rette på naboeiendommen. Etter § 12 skal eier varsles og gis rimelig frist til å ordne forholdet på egen hånd
  • Angrep på naboens trær kan medføre straffansvar for skadeverk
  • Snakk med naboen – kommunikasjon løser ofte konflikter
23 oktober 2008

På tide å planlegge vårens prosjekter

De fleste føler nok at vårsesongen er langt unna, men for dem som har lyst til å bygge nytt når sola begynner å varme igjen er det ingen tid å miste....

Håndverkere som ringer på døra

Dette bør du passe på om håndverkere uoppfordret ringer på døra og tilbyr håndverkertjenester.

Håndverkertjenester - tips og råd

Håndverkertjenester er ofte en kilde til konflikter. Her gir advokat Vegard Syvertsen råd.

Bli mer kritisk ved boligkjøp

I løpet av de siste par årene viser dommer fra både Høyesterett og lagmannsrettene i Norge at det ikke har blitt enklere å være boligkjøper, ved at det...

Slik unngår du unødvendige nabokonflikter

Sommeren nærmer seg, og like sikkert som at snøen smelter er det at nabokonfliktene trapper seg opp. Men hva er det som gjelder, hvilke rettigheter og...

Hva er skikk og bruk i hagen?

Når bør man klippe gresset, er det greit å spise lunsj i badetøy og kan man sprade naken rundt i hagen? Vi har spurt en folkeskikkekspert om hva som er...

Nabokonflikter - hvilke regler gjelder?

I denne artikkelen gir advokat Vegard Syvertsen informasjon om de mest sentrale bestemmelsene i naboloven, som regulerer rettigheter og forpliktelser...

Arbeidsulykker kan ramme lommeboka di

Skal du leie inn arbeidskraft for å utføre arbeid hjemme? Da bør du undersøke om du er godt nok forsikret. Det kan nemlig bli dyrt dersom arbeideren...

Svindlere i anmarsj

Like sikkert som snøen forsvinner om våren, dukker svindlerne opp hos villaeiere. Noen tilbyr seg å reparere taket ditt, andre skal skifte takrenner,...

Kan vi stole på håndverkeren?

Håndverkere hjelper deg med å realisere drømmen om blant annet et penere bad, eller et funksjonelt kjøkken. For noen kan imidlertid denne drømmen bli...

Feller når du lager ny utleiedel

Planlegger du å lage en utleiedel i boligen din, bør du passe deg for disse 11 fellene.

Ferdigattest og brukstillatelse

Formelt skal alle boliger ha brukstillatelse eller ferdigattest. Denne dokumentasjonen er blant annet viktig overfor forsikringsselskap og bank når...

Trampoline-reglene du ikke visste om

Hvordan var det der med naboen igjen?

Kan du flaggreglene?

Det er ikke bare bare å heise flagg i hagen, det finnes både flaggregler og kanskje også naboer å ta hensyn til. Vi hjelper deg med det du trenger å...

Når slipper du dokumentavgift?

Staten skal ha penger ved hvert hjørne, også når du kjøper bolig. Men det finnes visse unntak.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til einar.vestheim@bonnier.no. 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no