Trær kan bety mye for en villaeier både med hensyn til skjerming for innsyn og vind, estetisk nytelse og annet. Samtidig har stormene de siste årene vist at trær som tas av vinden, lett kan medføre stor skade. Den slemme naboen som plager deg med trærne kan få trærne i husveggen sin mens du smiler lurt bak gardinene og takker værgudene for innsatsen.
Naboloven
Naboloven (granneloven) av 16. juni 1961 nr 15 har tre (!) bestemmelser om problemene rundt trær. Naboloven § 12 har en spesialregel beregnet på forhold der røtter, greiner eller trær ”stikk inn” på naboeiendommen. Her gis naboen rett til å skjære eller kutte trær, greiner eller røtter som stikker inn på hans eiendom og som er til nevneverdig skade eller ulempe. For trær eller greiner gjelder dette bare når varsel er gitt og det ikke er fjernet innen rimelig tid.
Når ikke noe stikker inn til naboen, er det nabolovens §§ 2 og 3 som gjelder. Tålegrensen i naboforhold står i § 2. Her heter det i første ledd: ”Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på grann-eigedom.”
Tredjeparten av trehøyden
Nabolovens § 3 har en spesialregel for trær hvor ikke noe stikker inn på naboeiendommen. Her heter det at ”er det ikkje nemnande om å gjera”, må han ikke ha trær ”som er til skade eller serleg ulempe for grannen”,som står nærmere naboens hus, have, tun eller dyrket mark enn en tredjedel av trehøyden. Det er en egen forskrift som bestemmer målemetoden. Kan eieren av treet vise til at det er ”nemnande om å gjere” for ham å ha treet stående, får ikke naboen det fjernet etter § 3. Det er altså ikke tale om en interesseavveining her. I en lagmannsrettsdom fra 1981 fikk eieren beholde trærne da han var knyttet til dem ved at hans far hadde plantet dem 50 år tidligere. Naboen ble påført ulempe ved skygge og avfall fra trærne.I tillegg til at treet ikke må ha nevneverdig betydning for treeieren må treet eller trærne være til særlig ulempe for naboen. I praksis er det lagt til grunn at allergiplager hos naboen kan tas i betraktning, og også faren for at et tre kan velte. Det skal imidlertid en del til da loven bruker uttrykket ”serleg”. I en dom fant retten at skyggevirkning fra trær ikke var til særlig ulempe da det kun dreide seg om skygge på terrassen fra kl 14 til kl 17.30 i sommerhalvåret.
Etter naboloven § 2 er det ulovlig å ha ”noko”, eksempelvis trær, som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Her blir det en interesseavveining. Høyesterett har kommet til at tålegrensen etter § 2 ikke kan fikseres til et bestemt eller generelt nivå. Det blir en konkret vurdering. I en sak fra lagmannsretten i 1999 sto 38 omtvistede trær mellom 45 og 150 meter unna naboeiendommen og reduserte sjøutsikten. Etter en konkret vurdering måtte eieren fjerne seks av de 38 trærne.
Husk på:
- Naboloven har bestemmelser om trær i tre paragrafer som regulerer forhold rundt trær
- § 12 regulerer forholdet når et tre eller deler av treet går inn på naboeiendommen
- § 2 er den generelle tåleregelen i naboloven som legger opp til en konkret vurdering
- § 3 er en spesialregel som favoriserer eieren av treet. Hvis det ikke er ”nemnande” for eieren, må han ikke ha trær som er til ”serleg skade eller ulempe” for naboen nærmere hus, have, tun eller dyrket jord enn en tredjepart av trehøyden
- Ingen har lov til å ta seg til rette på naboeiendommen. Etter § 12 skal eier varsles og gis rimelig frist til å ordne forholdet på egen hånd
- Angrep på naboens trær kan medføre straffansvar for skadeverk
- Snakk med naboen – kommunikasjon løser ofte konflikter