Ny likningsverdi på boligeiendommer

Personlig økonomi

I høst får over to millioner boligeiere beskjed om å innsende opplysninger om boligen sin til Skatteetaten. Hva betyr det for deg?

En ny metode for å fastsette boligers likningsverdi er innført fra og med inntektsåret 2010. Formålet med endringen er å skape bedre sammenheng mellom boligeiendommers likningsverdi og omsetningsverdi. De nye reglene omfatter alle boligeiendommer, med unntak av boliger på Svalbard, fritidsboliger, våningshus og boliger i utlandet.

Fram med målebåndet?
I løpet av september skal 2,4 millioner boligeiere ha fått et brev fra Skatteetaten med informasjon om de nye likningsreglene. Her blir de bedt om å innrapportere opplysninger om boligareal, byggeår og boligtype. Opplysningene skal danne grunnlag for boligens nye likningsverdi. De fleste boligeiere finner disse opplysningene i salgsoppgaver og taksdokumenter, men noen må kanskje fram med målebåndet. – Vi trenger areal av boligens primære rom, det vil si P-ROM. P-ROM er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen din; kjøkken, stue, bad, vaskerom, entré, soverom og lignende. Garasje, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre typer oppbevaringsrom regnes ikke som P-ROM. Har du ikke opplysninger om P-ROM, kan du i stedet oppgi BOA (boligareal), forteller skattedirektør Svein R. Kristensen i Skatteetaten.

Formuesskatt versus inntektsskatt
Endringen i boligens likningsverdi vil kun få betydning for formuesskatten, ikke inntektsskatten. Selv om de nye reglene fører til at gjennomsnittlig likningsverdi – og det totale formuesskattegrunnlaget – øker, vil økningen av bunnfradraget medføre at de aller fleste får uendret eller lavere formuesskatt. Beregninger fra Finansdepartementet viser at 120 000 færre vil betale formuesskatt. Om lag 615 000 får lettelser, mens kun 155 000 får skjerpelser. De samlede lettelsene (økning av bunnfradragene og endringer i skattebegrensningsreglen) vil utgjøre 760 millioner kroner. Hele 310 av disse millionene tilfaller pensjonister og enslige forsørgere. De som får en lettelse på mer enn 6 000 kroner, har en bruttoinntekt på om lag 300 000 kroner i gjennomsnitt. De som anslås å få økt skatten med mer enn 15 000, har en gjennomsnittsinntekt på 3 millioner kroner.

Slik fastsettes den nye likningsverdien
De nye reglene innebærer at likningsverdien fastsettes med utgangspunkt i en kvadratmeterpris. Kvadratmeterprisen bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger, og bestemmes ut fra boligtype, areal, geografisk beliggenhet og alder. I tillegg tas det hensyn til om boligen ligger i et område som er tett eller spredt bebygget. – Det er Statistisk sentralbyrå som skal fastsette boligens kvadratmeterpris. Prisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter. SSBs beregning vil oppdateres hvert år, slik at likningsverdien endres i takt med endringer i boligmarkedet, påpeker Svein R. Kristensen. Når likningsverdien skal beregnes vil Skatteetaten skille mellom primærboliger, der man er folkeregistrert bosatt, og sekundærboliger, alle andre boliger man måtte eie. Likningsverdien for primærboliger vil utgjøre 25 prosent av beregnet kvadratmeterpris multiplisert med boligens areal, mens den for sekundærboliger vil utgjøre 40 prosent.

Fristen er 15. oktober!
Den nye metode for å fastsette boligers likningsverdi innføres fra og med inntektsåret 2010. Alle boligeiere må i høst sende inn opplysninger om boligen sin til Skatteetaten. 31. august: Innrapporteringskanalene åpner. B oligopplysningene kan leveres på skatteetaten.no eller via SMS. Skjemaet man mottar i posten kan også leveres på skattekontoret eller sendes i posten. 15. oktober: Siste frist for å sende inn opplysningene dersom den nye likningsverdien skal hensyntas ved beregning av skattetrekket for 2011.

27 september 2010

Nesten halvparten vil pusse opp i vår og sommer

FINN.no har kartlagt nordmenns oppussingsplaner i vår- og sommersesongen, og nesten halvparten av oss har planer om å oppgradere boligen. Men er du en...

Har ikke råd til å arve – frykter konflikt

Hele 3 av 4 nordmenn kjenner noen som er blitt uvenner på grunn av arv. Den samme høye andelen sier dessuten at de er usikre på om de har råd til å...

6 gode sparetips

Vi snakket med forbrukerøkonom Silje Sandmæl om hvor man bør begynne, hvor man kan spare og hvorfor det kan gå galt.

Konvertering av byggelån

Byggelånet kan, som vi tidligere har berørt, sees på som en "kreditt" og ikke som et vanlig lån.

Eiendom - sikker investering?

Er eiendom en sikker investering? Renten er fortsatt lav, og folk låner store beløp til bolig, fritidseiendom, rehabilitering eller oppussing. Investeri...

Gjør boligformuen om til kontanter

Hvis du eier din egen bolig og er over 60 år kan du frigjøre mer penger til forbruk med et seniorlån. 5000 nordmenn har allerede gjort det, og en årsak...

Feil og mangler ved boligkjøp

Hvis du oppdager feil og mangler ved boligkjøp bør du sende en skriftlig reklamasjon til selger så fort som mulig.

Slik setter du opp budsjett

Med et budsjett vil du lettere få kontroll over privatøkonomien. Slik går du frem for å sette opp ditt eget budsjett.

Omgå arveavgiften med årlige gaver

Det økte fribeløpet for gaver gjør det lettere å arve seg til rikdom, men det kan ikke brukes som smutthull for å overføre eiendom.

Eierskifteforsikring – en trygghet?

Et av tilbudene du kanskje får når du skal selge eiendommen din, er å tegne en egen eierskifteforsikring. Men hvilken trygghet gir en slik forsikring...

All info om eiendom på ett nettsted

For første gang er all viktig informasjon om alle norske eiendommer tilgjengelig på ett sted på internett.

10 enkle sparetips i hverdagen

Det er ofte de små besparelsene som merkes i budsjettet, bare de blir mange nok. Vi gir deg 10 tips til hvordan du unngår sløsing i hverdagen!

Oppussing, verdistigning og skattemessige konsekvenser

En tommelfingerregel er at verdiøkningen ved oppussing tilsvarer en fjerdepart av investert beløp. Pusser du opp for 200 000 kroner, stiger verdien av...

Unngå problemer ved leie eller utleie av bolig

I følge husleietvistutvalget øker antallet tvister mellom uteleier og leietaker.

Penger å tjene på hytteutleie

Det er penger å tjene på å leie ut familiehytta, og skattevilkårene er gode.

vilkårene
Avbryt

Velkommen til viivilla.no!

Som medlem på viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.

På viivilla.no kan du få svar på dine spørsmål, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.

Viivilla.no er en plattform i stadig utvikling for å kunne være din beste tipser i villahverdagen!

Dersom du har problemer eller spørsmål om noen av våre tjenester kan du sende en epost til [email protected] 

Trykk OK for å registrere deg som bruker på viivilla.no. 

Husk å oppdatere din profil med opplysninger ved å trykke på "Min side" oppe til høyre når du har logget inn. Opplysningene brukes når du deltar i konkurranser osv.

Med vennlig hilsen

Viivilla.no