Nyttig info om kjøp av borettslagsbolig

Personlig økonomi

Dersom du velger å kjøpe borettslagsbolig med lavt innskudd og høy fellesgjeld bør du lese Kommunal -og Regionaldepartementet (KRD)  brosjyreserie som gir fremtidige eiere av lavinnskuddsboliger nyttig informasjon om denne eierformen. 

I hovedsak er det trygt å kjøpe borettslagsleiligher, noe som  Kommunal- og regionaldepartementeter opptatt av understreke.

Borettslagsmodellen er en trygg og god eiermodell som har gitt mange mulighet til å eie sin egen bolig.

I brosyren om denne formen for boligkjøp informeres det om hva man gjør når man kjøper seg inn i et borettslag. Her er også informasjon om borettslagsmodellen til styre og andelseier med høy fellesgjeld.

KRD har utgitt tre ulike brosjyrer. Hefte nummer en har tittel ”Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld”. Hefte to er ”Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld”. Det siste er ”Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld.

Målet med den nye boligkjøps informasjon om lavinnskuddsboliger er å redusere muligheten for spekulasjon med eieformen.

Når kjøper er sikret informasjon om den reelle kostnaden ved kjøp av lavinnskuddsbolig er det mer sannsynlig at eier unngår fremtidige overraskelser med stigende husleie.

Kjøper må sikre seg informasjon om den faktiske kvadratmeterprisen ved å slå sammen fellesgjelden med innskuddet og ta høyde for fremtidig økning i husleien, ifølge KRD.

Om andelsretten

Borettslag skiller seg fra eierseksjoner og der man man eier eget gårds-og bruksnummer ved at borettslag er et selskap. Man kjøper en andel i borettslaget som gir en borett til en bestemt bolig.

Borettslaget eier eiendommen, og er ansvarlig for fellesgjelden. Men andelseier er ansvarlig for å dekke de månedlige felleskostnadene. Kostnadene ved å betjene fellesgjelden, vil være innbakt i felleskostnadene. Lavinnskuddsboliger er gjerne boliger med veldig høy andel fellesgjeld.

Endringer i lånerenter og nedbetalingsvilkår for fellesgjelden vil dermed påvirke de løpende månedlige kostnadene for eier av en borettslagsbolig med høy fellesgjeld.

Om avdragsfrihet ved boligkjøp

Avdragsfrihet kan i visse tilfeller være fornuftig. Dersom man har lav inntekt i dag, og har utsikter til vesentlig høyere inntekt i nær fremtid, kan det være greit å utsette avdragene til inntektene øker.

Man bør allikevel være skeptisk til avdragsfrihet på fellesgjeld i borettslag, da avdragsfrihet i mange tilfeller brukes for å kunne markedsføre lave felleskostnader. Avdragsfrihet kan dermed bli brukt til å kamuflere en høy pris på boligen. Mange planlegger å flytte fra boligen når fellesgjelden slår inn, men boligen kan bli vanskelig å selge når den avdragsfrie perioden går mot slutten.

Man kan da komme i en situasjon der man blir tvunget til å selge med tap. Dersom man er avhengig av avdragsfrihet for å kunne kjøpe boligen, og man regner med å få problemer med å betjene felleskostnadene når avdragsfriheten opphører, bør man avstå fra å kjøpe den aktuelle boligen. Man bør avtså fra å kjøpe en slik bolig selv om man kan greie felleskostnadene som påløper i dag.

Strammer inn reglene

I de senere år er det gjort flere grep for å redusere muligheten for spekulasjon i lavinnskuddsboliger.

Det er viktig å informere kjøper om den reelle kostanden ved kjøp av lavinnskuddsbolig. Det vil derfor bli stilt krav til at totalprisen kommer frem i fremtidig markedsføring av lavinnskuddsboliger.

Enkelte boliger er blitt solgt med nesten 100 prosent fellesgjeld, resultatet er i mange tilfeller sterk økning i husleien på kort tid, og mange unge boligkjøpere er blitt hardt rammet av dette.

I fremtidig markedsføring av lavinnskuddsboliger skal totalkostanadene og forventet kostnadsutvikling i årene fremover komme tydelig frem. Dessuten skal det være en nedre grense på mellom 10 og 20 prosent for egenfinansering. 

Fakta:

Om borettslagenes sikringsfond

Dersom du bor i et borettslag som er tilknyttet Borettslagets Sikringsfond kan du sove bedre om natten. Da er du nemlig med i en ordning som sikrer deg mot å bli ansvarlig for naboens andel av fellesgjelden.

Du vil ikke måtte dekke eventuelle kostnader som følge av manglende innbetalinger av felleskostnader. Når denne risikoen er tatt bort, har vi sett at verdiutviklingen på leiligheten blir bedre. Skal du flytte, lønner det seg å sjekke om leiligheten du har lyst på er med i fondet. Alle borettslag som er tilknyttet eller blir forvaltet av et boligbyggelag som er medlem i NBBL, kan sikre seg i Borettslagets Sikringsfond.

Medlemskap kan enten tegnes individuelt av de enklete borettslag, eller kollektivt gjennom boligbyggelaget de tilhører.

Risikoen på lån til borettslaget reduseres ved at borettslagets innkrevde felleskostnader blir sikret. Dette kan igjen gi gunstig finansiering, både for borettslaget, og for beboerne.

Fakta:

Til deg som vurderer å kjøpe en andel i borettslag med høy fellesgjeld

Skal orientere deg som kjøper om hva det er spesielt viktig å være kjent med når det gjelder borettslagsboliger med høy fellesgjeld. Du kan også få mer informasjon i brosjyren til styret og i brossjyren til andelseier.

Til deg som er andelseier i borettslag med høy fellesgjeld

Skal orientere deg som andelseier om hva det er spesielt viktig å være kjent med når det gjelder boretslagsboliger med høy fellesgjeld. Du kan også få mer informasjon i brosjyren til styret og i brosjyren til forbruekre.

Til deg som sitter i styret i borettslag med høy fellesgjeld

Skal orientere deg som medlem av styret, om hva det er som er spesielt viktig å være kjent med når det gjelder borettslagsboliger med høy fellesgjeld. Informajonen skal hjelpe deg til å foreta nødvendige vurderinger, informere og veilede andelseiere i borettslaget. 

Kilde: KRD

21 august 2012

Ikke gå i denne økonomiske fellen i sommer

Med litt ekstra penger på kontoen kan sommeren bli en dyr fest.

Har du satt opp budsjett for året?

Med et budsjett er du bedre rustet til å møte de økonomiske utfordringene året bringer. Vi viser deg hvordan det gjøres.

Økonomiske tips for julestria

Slik takler du julestria uten å tømme lommeboka helt.

Forbrukerøkonomens sju råd

Vi i villas økonomiekspert gir deg sju råd om hvordan du tar grep om privatøkonomien.

Gode forhold tross krise

Renten er på vei oppover. Det plager ikke det norske folk. Vi har hatt det bra under krisa.

Hva bør du gjøre med rentepengene?

Hva bør du gjøre med pengene nå som renta går ned?

Sparing i tunge tider

Tunge tider til tross – nordmenn sparer fremdeles penger. Og de fleste setter dem i banken.

Konvertering av byggelån

Byggelånet kan, som vi tidligere har berørt, sees på som en "kreditt" og ikke som et vanlig lån.

Bør du binde renta?

I dag får du fastrentelån rundt fire-tallet - bør du binde eller ikke binde renta?

Spar 15 000 med enkle tiltak

Her er sparetips for deg som trenger å stramme inn livreima. Med enkle grep kan du spare 15 000 kroner årlig i hjemmet.

Hytteselgere må være tålmodige

Tålmodighet er en dyd i dagens hyttemarked.

Omgå arveavgiften med årlige gaver

Det økte fribeløpet for gaver gjør det lettere å arve seg til rikdom, men det kan ikke brukes som smutthull for å overføre eiendom.

Har ikke råd til å arve – frykter konflikt

Hele 3 av 4 nordmenn kjenner noen som er blitt uvenner på grunn av arv. Den samme høye andelen sier dessuten at de er usikre på om de har råd til å...

Eiendom og arv – hva koster det?

Det kan bli dyrt å arve eiendom, særlig gjelder dette for familier med verdifulle hus og hytter og/eller få arvinger.

Kritiserer egen bransje

BYGGmax-sjef Magnus Agervald går ut mot bransjen han selv er en del av, og kritiserer kollegaers manglende vilje til å publisere priser og lagerstatus...