Sparing i tunge tider

Tunge tider til tross – nordmenn sparer fremdeles penger. Og de fleste setter dem i banken.


Skal vi tro resultatet fra det siste webspørsmålet, har Vi i villas lesere gode sparevaner. Rundt halvparten av Vi i villas lesere sparer penger på høyrentekonto eller sparekonto, mens én av fem sier de sparer i fond.

I følge Christine Warloe, Nordeas forbrukerøkonom, bekrefter tallene langt på vei en annen undersøkelse fra november i fjor om nordmenns sparevaner. Den gang svarte 49% at de hadde en månedlig spareavtale med et fast beløp, mens 14% svarte at de sparte månedlig, men ikke et fast beløp.

– Samtidig kom det frem at folk sparer i snitt 2390 kroner i måneden. Det er et solid beløp, sier Warloe.

Av Vi i villas lesere sier to prosent at de sparer i aksjer, mens åtte prosent sier de sparer på andre måter. Sistnevnte kan jo være så mangt, men det er ikke utenkelig at en del setter pengene i eiendom.

– Nordmenn er kjent for å spare i form av hus og hytter. Det gjør at vi gjerne har store verdier oppspart i form av boligene våre, men samtidig er dette verdier som er vanskelig å realisere. Man bør derfor ha andre sparingsformer i tillegg, sier Warloe.

Utsatte madrassparere
Av de som svarte på webspørsmålet, hevder tre prosent at de legger sparepengene under madrassen eller på sparegris. Pengene er riktignok lett tilgjengelig når du oppbevarer dem hjemme, men spesielt sikkert er det ikke.

– De aller fleste bankene i Norge er sikret gjennom Bankenes sikringsfond, så pengene, opp til to millioner, er i god forvaring. Det er større usikkerhet i å oppbevare pengene hjemme, for her kan du miste dem på grunn av brann eller innbrudd. Sparing i madrass gir jo dessuten ingen avkastning, og da går du glipp av en gevinst, sier Warloe.

Men hva er det egentlig vi sparer til? Vi i villas uhøytidelige webundersøkelse har kun spurt hvordan folk sparer. Nordeas undersøkelse tok derimot opp spørsmålet om hva nordmenn sparer til. 67% svarte at de sparer til buffer for å ha penger i bakhånd i tilfelle uventede utgifter dukker opp. 34% svarte at de sparer til ferie, mens 30% sparer til alderdom.

– Andelen i den sistnevnte kategorien burde nok vært høyere, for vi ser nå at med den nye pensjonsreformen vil flere ha behov for å spare til alderdommen. Spesielt mange kvinner kan få seg en overraskelse når de blir pensjonister, fordi de ikke har vært lenge nok i arbeid og opptjent seg tilstrekkelig pensjon, advarer Warloe.

Sparestrategi for fremtiden
14 prosent av leserne som svarte på forrige ukes webspørsmål, hevder av de ikke sparer i det hele tatt. Hvis du hører til denne gruppen og du ikke har en sparestrategi allerede, er det kanskje på tide å sette opp en nå.

Når du skal legge opp til sparing, anbefaler forbrukerøkonomen at du først ser på hvilke mål du har for sparingen og hvor tilgjengelig sparepengene bør være. En tredeling av sparingen i en buffer, en høyrentekonto og i langsiktig sparing, kan være nyttig.

Bufferen gir deg en sikkerhet i forhold til uforutsette utgifter, og bør være på cirka to månedslønner. Pengene her bør være relativt lett tilgjengelig, slik at du kan bytte ut en ødelagt vaskemaskin eller ei knust rute uten noe problem. På høyrentekontoen, med god rente og begrensede uttak i året, kan du spare til ting og hendelser som ligger litt lenger frem i tid, slik som ferie, bil, båt, eller bryllup. Og den langsiktige sparingen kan være for å spe på pensjonsutbetalingene i alderdommen.

Ha is i magen
– Har du en langsiktig sparehorisont, kan aksjefond være en lur spareform. Historisk sett har denne spareformen vist seg å ha en høyere avkastning enn banksparing. Jeg vet en del synes det er skummelt å spare i fond slik markedet er i dag, men til tross for slike fall har denne spareformen gitt bedre historisk avkastning, sier Warloe.

I den grad nordmenn gjør feil når de sparer, er det gjerne i forbindelse med den langsiktige sparingen folk bommer.

– Det mange gjør feil er at de kjøper når markedet er godt og de hører at naboen eller venner har tjent penger på fond, men så selger de når markedet går ned i redsel for å tape penger. Skal du spare i fond, bør sparehorisonten være minst fem-seks år, og du bør ikke være avhengig av å ta ut pengene på en bestemt dato. Da reduserer du risikoen for å selge med tap, sier Warloe.

Lær barna sparevaner
Har du barn, er det ingen grunn til å vente med å innføre gode sparevaner. Men ikke gjør barna en bjørnetjeneste ved å spare alt på vegne av dem.

– Sparing har en oppdragende effekt. Barn bør lære at man sparer først og bruker etterpå. Har du fått gode sparevaner som barn, tar du disse holdningene med deg i livet og det blir lettere å utvikle en sunn økonomi som voksen, sier Warloe, som har barnesparing som en av sine hjertesaker.

Hun anbefaler at foreldre gjør sparingen til noe reelt for barna og at de lar dem ta del i sparingen. Så hent frem sparegrisen, bruk klistremerker og sparekalender og la hvert merke representere en hundrelapp eller tusenlapp, eller finn på andre morsomme måter å gjøre sparingen levende for de små.

– Før hadde vi bankbøker hvor vi kunne se hvor mye som ble satt inn. Denne dimensjonen har vi mistet i dag, men det kan foreldrene selv gjøre noe med. Synliggjør for barna hvor mange penger de har nå, og hvor mye de har igjen før de kan kjøpe seg den sykkelen eller Xbox-en de ønsker seg. Det lærer de mye av, avslutter Warloe.