De fleste røykvarslere virker ikke

Røykvarslere kan være en farlig sovepute for brannsikkerheten i huset. De fleste røykvarslere som finnes i norske hjem reagerer nemlig ikke på ulmebrann, som er starten på de fleste boligbranner.


Det er vanskelig å tro, men en rekke tester ved If Sikkerhetssenter viser at såkalte ioniske røykvarslere ikke reagerer på ulmebrann. Ifølge den nye Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap starter ofte en brann nettopp som ulmebrann. Ingen har et nøyaktig tall på hvor mange ioniske røykvarslere som er plassert i norske hjem. Som følge av påbudet fra 1990 om minst én røykvarsler i hvert hjem og at ioniske røyvarslere har dominert markedet i flere tiår, er det grunn til å tro at minst 90 prosent av røykvarslerne i private hjem er av denne typen. Antallet ioniske røykvarslere kan derfor være opp mot to millioner. Sannsynligheten er derfor stor for at din røykvarsler, eller om du har flere, er ionisk og ikke i stand til å oppdage en snikende ulmebrann. Sikkerhetssenteret har i mer enn 15 år kurset næringsliv og industri om brann og sikkerhet. Hvert år besøker nærmere 5000 personer anlegget i Hobøl, der realistiske branner og tester utføres daglig. Som følge av en rekke henvendelser fra privatpersoner som mente at deres røykvarslere ikke varslet tross stor røykutvikling, bestemte sikkerhetssenteret seg for å teste ulike røykvarslere i samarbeid med Teknisk Ukeblad. Testen ga mildt sagt store overraskelser og slo ned som en bombe blant folk flest. Fagmiljøene kalte testen tabloidisering av en bagatell når det gjelder brannsikkerheten i norske hjem fordi usikkerhet knyttet til røykvarslere var kjent etter testing allerede i 1989. Vurdér selv om du vil kalle resultatet fra testen bagatellmessig.

Ekstremt resultat
– Vi var skeptiske til kvaliteten på røykvarslere allerede før testen, men at resultatet skulle være så ekstremt og nedslående, hadde vi ikke regnet med. Av den grunn kjørte vi den samme testen hele syv ganger, forteller Ronny Tande, som er fagansvarlig ved sikkerhetssenteret. Testen av syv forskjellige røykvarslere ble foretatt tilsvarende tre alminnelige situasjoner som gjerne opptrer i et vanlig hjem: Stearinlys med mansjett i en lyse-stake av tre, steking av flesk i stekepanne og leselampe som brukes under dyna, noe mange barn synes er spennende.
– Den desidert mest vanlige røykvarsleren i norske hjem er ionisk, og tre slike var med i testen. En røykvarsler som virker etter et helt annet prinsipp, er den optiske, som også var med. I tillegg var det interessant å teste en kombinert ionisk/optisk røykvarsler, som representerer begge de nevnte teknologiene. Den siste kategorien som ble testet, var typen CO-varsler. Den reagerer på sammensetningen av gasser i rommet, forklarer Tande. I test-rommet viser han oss restene av det som en gang var en seng med madrass og pute. Forkullede rester vitner om en langvarig ulmebrann.

Kan ikke overleve
– Etter halvannen time med ulmebrann som ga intenst med røyk, stoppet vi testen. Da hadde fremdeles ikke de tre ioniske røykvarslerne reagert. Ikke noe menneske kan overleve denne situasjonen, og konklusjonen er at ioniske røyvarslere er totalt uegnet når ulmebrann oppstår. Motsatt er det for de optiske varslerne. Disse brukte også tid, men trådde i kraft etter henholdsvis 60 og 67 minutter. Liv kunne da bli reddet, konstaterer Tande. De andre to brannsituasjonene som ble testet, ga like nedslående resultat for en annen type røykvarsler.
– Både ved forsøket med steking i stekepanne og brann i stearinlysholder ga CO-varsleren ingen utslag. Altså helt uegnet ved branntilløp. Heldigvis er den typen som ble testet her, tatt ut av markedet nå, forteller Tande.

Ulmebrannen i denne senga varte i halvannen time, men de ioniske røykvarslerne reagerte overhodet ikke, påpeker Ronny Tande. Han advarer foreldre mot løse lamper som kan komme borti sengeklærne på barnerommet.

Du trenger begge typer
– Ved brann med flammer og varme gasser reagerer ioniske røykvarslere tilfredsstillende. Optiske røykvarslere derimot arbeider vanligvis etter lysrefleksjonsprinsippet og reagerer godt på kalde og synlige gasser, som særlig utvikles ved ulmebrann i sengeklær, elektriske apparater, kunststoffer og f.eks olje og fett. Kanskje så mye som 80 prosent av alle boligbranner i Norge starter som ulmebrann. Etter vår oppfatning bør derfor alle boliger utstyres med begge former for røykvarslere. Har du ioniske røykvarslere fra før, kan du supplere med optiske. Eller du kan investere i en kombinert ionisk/optisk utgave. Husk for all del å sjekke tilstanden på varslerne regelmessig, og batteribytte gjør du 1. desember. Det er nemlig røykvarslernes dag, råder Ronny Tande ved If Sikkerhetssenter.