Ta grep om radonproblemet

Ta grep om radonproblemet. Tiltak mot radon har vist seg å ha godt effekt.


Foto: Statens strålevern. Anne Liv Rudjord

I følge Statens strålevern har rundt 175 000 boliger i Norge en radonkonsentrasjon som overstiger tiltaksnivået på 200 Bq/m3. Bare 8000 av disse boligene er identifisert. Flere hundre tusen nordmenn bor dermed i boliger som kan gi dem lungekreft.

– Radon er skadelig også ved lavere konsentrasjoner, men risikoen for lungekreft øker jo høyere radonkonsentrasjonen er. For å redusere risikoen for lungekreft, er det derfor ønskelig å få radonkonsentrasjonen så lav som mulig, og ikke bare under grensen. Vi ønsker generelt at folk skal ha så lav radonkonsentrasjon som mulig i husene, og utbedringer gir veldig god effekt, sier Anne Liv Rudjord i Statens strålevern.

Enkle løsninger
For eksisterende boliger anbefaler Statens strålevern å utføre radonforebyggende tiltak. Tiltak kan noen ganger være så enkle som å rengjøre alle husets ventiler og sikre god nok ventilasjon av boligen. I andre tilfeller krever det tetting av rørgjennomføringer eller andre utettheter mot byggegrunnen.

Noen boliger har det behov for mer omfattende tiltak, som for eksempel å sette inn et avsug under byggesålen. Dette senker trykket under bygningen og motvirker slik trykkforskjellen mellom byggegrunnen og underetasjen, som igjen hindrer radon i å suges inn i boligen.

Søk profesjonell hjelp
Ved nivåer over tiltaksgrensen på 200 Bq/m3, bør tiltak gjennomføres inntil problemet er løst. Strålevernet anbefaler at folk søker profesjonell rådgivning dersom man har fått en høy radonmåling. Rådgivere kan finne årsaken til radonproblemet og foreslå gode, effektive løsninger.

– Kostnadene for utbedring kan variere mye, men jeg vil tro det dreier seg om størrelsesorden ti til tjue tusen kroner, men vi kjenner til tiltak som er blitt dyrere enn det. I moderate nivå av radonkonsentrasjon kan billige løsninger hjelpe noe, sier Rudjord.

Forebygg i nybygg
De som vurderer å bygge ny bolig, bør foreta forebyggende tiltak enten de vet de har et radonproblem eller ei.

– Det er både enklere og billigere enn å ta det i etterkant. De to mest relevante tiltakene er å skape lufttetthet mot bakkenivå, eller å ventilere grunnen under konstruksjonen, for å motvirke trykkdrevet radoninnstrøming i huset. Sistnevnte er både det best og mest lønnsomme, og det første tiltaket forsterker effekten av det andre, forteller Rudjord.

Det er viktig å måle radonnivået etter å ha utført tiltak. Ideelt sett ønsker man at radonnivået kommer langt under tiltaksnivået etter at tiltaket er utført.