Mange spør meg hva jeg gjør om vinteren, for da kan jeg vel ikke drive med rosene mine? Feil. Helt feil. Nå er det vel så mye å holde med på - for nå er vi over i fasen med sofahaging.
Hva er haging spør mange da, og hva i himmelens navn er sofahaging? Haging er et ord som brukes flittig blant mennesker som har hage på hjernen. Det tilsvarer det engelske ordet "gardening". På norsk har vi jo fra før av bare uttrykket "å jobbe i hagen" noe som gir konnotasjoner til gressklipping, løvraking og klipping av hekker. Alt sammen nyttig nok, men kanske ikke så lystbetont? For de av oss som har haging som en hovedinteresse og total lidenskap blir det feil. Det som bringer våre hjerter i brann er ikke en nyklippet gressplen eller en korrekt stusset thujahekk. Derimot å gå på hagesenter og finne den helt riktige planten som vil passe i vekstform til et bestemt bed, bytte frø med andre hagegale, planlegge et nytt staudebed eller plante den akkurat riktige rosen som du har ventet på i et år etter å ha bestilt den på nettet; det er haging!
For å ta en analogi til hjemmet ditt så er hagearbeid det samme som støvtørking og vasking av badet; haging er ommøblering, dekorering og det som går på interiørdesign. Blant hagegale har vi lenge operert med uttrykket "stolhaging" - som består i å sette deg på terrassen eller på en god stol ute i hagen og nyte fruktene av ditt arbeide. Sofahaging har jeg ikke sett andre bruke før - men jeg innfører nå begrepet. Sofahaging er å sitte inne i sofaen, gjerne under et mykt pledd og med en kopp varm kakao, mens høststormene uler eller hagen er dekket av snø, og planlegge eller drømme om sommeren som kommer eller sommeren som var, eller lese gode hagebøker. Sofahaging kan også være å surfe på nettet for å lese om andres hager eller å bestille roser. Med andre ord er det du holder på med akkurat nå sofahaging! Så kan man jo også gå på foredrag om roser eller andre planter - men da snakker vi jo mer om det utvidede sofahaging-begrepet. :-)
For min del har de siste ukene sånn sett vært meget aktive. Som leder av Oslo og omegn roseforening har det vært mye som skulle planlegges i form av nytt program for 2010 og forberedelse av neste møte, og jeg har laget studieplan for en studiesirkel om historiske roser som vi snart setter i gang. Så har jeg holdt foredrag om både roser og tulipaner, tatt i mot forespørseler om foredrag for neste år og kokt rosegelé. Kort sagt: ingen tid til å kjede seg. :-)
Så er det også tid til å glede seg uhemmet over bilder jeg har tatt mens jeg har vært ute og reist i sommer, og de rosene som jeg har nytt ekstra, samt å kaste seg over rosebøker for å se hva jeg ønsker meg videre.
For de som har lyst til å se bilder fra en av de aller vakreste hagene i Norge nå i denne mørke november måned, anbefaler jeg at dere melder dere på foredrag i Oslo den 16. november kl. 19.00. Da skal Camilla Hesby Johnsen holde foredrag om hagen sin som er proppfull av vakre roser og alt annet nydelig av blomster. Sjekk hjemmesiden vår, www.oslorose.com, så finner dere adressen dere kan melde dere på til.
Etter en skuffende rosesommer fortjente vi en lang fin solfylt høst, og det har vi heldigvis fått. Mens rosene har stått våte og tufsete i hele somme , så har mange av dem stått og struttet utover høsten.
Hos meg så har de beste vært 'Rose de Rescht', en nydelig karminrød, persisk rose fra 800-tallet som er liten og nett, ca en meter høy, og som burde stå i alle hager. Den har et flott førsteflor, så tar den en pause på noen uker, men så er den en av de som blomstrer – og dufter – best på høsten.
En annen velduftende rose som blomstrer godt på høsten er den mellomrosa moserosen 'Salet'. Moserosene er som regel engangsblomstrende, men det er noen få som blomstrer igjen, og 'Salet' er en av de aller beste. Den har moderat størrelse, ca 1.5 meter høy og bred, så den vil få plass i de fleste hager, og den gir masse glede både i juli og i september.
Av de moderne rosene er det buskrosene 'Astrid Lindgren', 'Romanze' og 'Mozart' som har vært de beste hos meg på høsten. 'Astrid Lindgren' er lys rosa, og vokser opp til ca 1.5 meter selv de årene den fryser ned til 15 cm. Den blomstrer uavbrutt hele sommeren, og er en frodig og frisk busk. I Danmark så jeg et eksemplar på 2.5 meter, men jeg har ikke sett den nå slike høyder her i Norge. Romanze er dyprosa og blir ca 1-1.5 m høy. Den får litt stråleflekk hos meg utpå høsten, men den er slik en blomstringsmaskin, at det tilgir jeg den lett. 'Mozart' har bitte små rødrosa blomster i klaser, som også blomstrer hele sommeren. Den står på en av min hages mange helt håpløse plasser, men den presser frem noen blomster selv langt utover høsten.
Lurer du forresten på hva du burde gjøre med rosene om høsten? Svaret er: minst mulig! Første gang jeg hadde hage klippet jeg ned alle rosene om høsten, noe som var min idé av å ruske opp i hagen før vinteren. Det gikk jo som det måtte gå: alt annet enn rugosaene strøk med om vinteren. Hvis du vil gjøre noe om høsten så ta vekk syke blader, og klipp eventuelt ned en og annen gren som er så lang at den er i veien, men jo mindre man klipper jo bedre er det.
Etter det festfyrverkeriet rosehagen er i begynnelsen av juli, med alle de historiske rosene jeg har, virker hagen nesten tom nå. Men noen roser gir jo ennå sitt.
Den jeg har vært aller mest begeistret for de siste to ukene er 'Romanze'. Romanze er en dyprosa buskrose fra den tyske roseforedleren Tantau. Den er ikke egnet for de som bare vil ha sjeldenheter i sin hage, for den er en relativt vanlig rose, men den er en veldig god rose som blomstrer ufortrødent sommeren gjennom. At den i sommerens rosekåring ble kåret til hagens bestduftende rose er jo heller ingen ulempe. At dette skjedde nettopp i min hage med SÅ mange roser som dufter godt, sier jo også sitt.
Jeg ble faktisk litt overrasket over valget, for jeg har mange med mye sterkere duft enn denne, men denne har en typisk 70-tallsduft som mange faller for. Godt voksne mennesker blir ofte nostalgiske over duften fra de historiske rosene, det gir ofte minner tilbake til barndom, og mormors hage. Jeg, som er vokst opp på 60- og 70-tallet, ble overrasket da jeg traff på en rose som heter 'That's Jazz', da duften plutselig sendte meg tilbake til min barndom, og rosehagen hos vår nabo Sigrid på Nøtterøy.
Dette er en rose jeg har bestemt meg for å plante flere av, for den er vakker og velduftende og blomstervillig.
Rambleren Minnehaha har også imponert veldig. Den er ikke veldig herdig, bare sone 3, men det er knapt noen som har blomstret så villig som den, litt etter hovedfloret på de andre rosene. 'Minnehaha' betyr foss, på indianerspråket lakota, og det passer bra, for den blomstrer virkelig som en foss. Massevis av små rosa blomster i klaser henger utover. Navnet 'Minnehaha' kommer forresten fra et dikt av Longfellow, og handlet om henne og kjæresten Hiawatha (dere husker kanskje Disney-versjonen?). Jeg har etter mange år fått tak i Hiawatha, som er plantet på den motsatte siden av buen, og nå skal de to få møtes i min hage. Fargene passer ikke helt til hverandre, men det lar jeg passere.
Bunndekkerrosen White Cover blomstrer også bra, og med melkeklokken 'Loddon Anna' blir ikke totalresultatet så galt.
Ellers gjør jeg minimalt med rosene for tiden, det eneste er at jeg passer på å ikke klippe av hele rosen med et par bladpar slik som jeg gjør tidligere på sommeren, jeg bare tar av kronbladene. Ellers får nemlig ikke rosen tid til å avmodnes.
Roser liker sol, og de trenger regn. Må det imidlertid komme så vanvittig konsentrert? Etter to uker med så sterk hete at rosene nesten svimte av med en gang de kom ut i blomst, så slo regnet til for fullt og så regnet 80% av rosene min bort. Isj. Og dobbelt-isj.
Heldigvis hadde det rukket å skje litt før alt regnet bort. Rosedagene ble avviklet i nydelig vær, og jeg vant 5 premier - deriblant førstepremie i klatreroseklassen med 'Kir Royal', en fransk rose som er oppkalt etter en aperitiff av champagne og solbærlikør. Det er en ypperlig rose, vakker hardfør og remonterer (blomstrer igjen) gjennom hele sommeren. Den vesle lekre 'Indigo' fikk også en premie. Den er av de historiske rosene som blomstrer flere ganger ut gjennom sommeren. Det var dobbelt så mange deltagere som i fjor, så det var også positivt.
Neste post på programmet var at jeg hadde åpen hage 1. juli. Som i fjor hadde jeg griseflaks med været og timingen, det var nydelig varmt vær og alt som var av roser blomstret på sitt beste. Særlig imponerende var 'Helena Hybrida', som hang som et fossefall mellom to trær sammen med den rosa bourbonrosen 'Champion of the World' og som hadde over 1000 små hvite duftende blomster. Mange ble også imponert over gallicarosen 'Charles de Mills' med dyprosa store blomster, den dypviolette gallicarosen Hippolyte og den dyprosa damascenerrosen 'Isphahan' som alle dufter førførende.
Alle de historiske rosene sto i det hele tatt på sitt beste, og det var mange som stønnet av havelyst når de så hvor store og flotte roser kan bli i Norge. Mange som tenker roser tenker stilk- og klaseroser som blir 60-80 cm høye. Jeg tenker busk- og klatreroser som blir 1.5 til 5 meter høye. DET er en ekte rosebusk for meg.
Så kom 4. juli og busstur til Toten, med besøk av to juveler av noen rosehager, Helene Fredholms og Dag Lyngars. De hadde så mange vakre roser og stauder at man blir rent misunnelig, og hos Dag var det bl.a. et flott eksemplar av den sartrosa 'Paul's Himalayan Musk'. Den la jeg spesielt merke til fordi den samme står ved terassen min, og i den varmeste tiden våknet jeg med duften av den 30 cm fra hodet mitt. Blir det for varmt inne sover vi nemlig ute, og det kan jeg love dere: Å våkne opp til duften av 'Paul's Himalayan Musk' er som å våkne opp i himmelen. Duften er ikke veldig intens, men den er veldig behagelig, og i slike stunder tenker jeg på det gamle visdomsordet at den som har en hage og en boksamling mangler intet.
Selv om jeg er aller svakest for de historiske rosene, er det et par moderne jeg må fremheve. Gjennom alt det dårlige været var det nemlig et par som sto og struttet. Den lys rosa buskrosen 'Astrid Lindgren' og den korallrosa 'Leonardo da Vinci' har vært praktfulle gjennom alt. Den mellomrosa 'Bonica 82' må også nevnes, og de ulike "The Fairy" 'variantene -'The Fairy', 'Lovely Fairy' - som jeg har 20 av - og Pink The Fairy' - flotte og blomstervillige alle sammen.
Er du interessert i roser? Da må du ikke gå glipp av årets store rosehappening, rosedagene i Freiaparken. Der får du se vakre og sjeldne roser, kan kjøpe fuksiaer, pelargoniaer og stauder kan lage din egen sjokolade og kan beundre Munchs malerier Rosedagene holdes i Freiaparken, Johan Throne Holsts plass i Oslo, lørdag den 20. og søndag den 21. juni. Fra 12-17 begge dager.
Det er kanskje ikke så mange som kjenner til hvilken foregangsmann grunnleggeren av Freia sjokoladefabrikk, Johan Throne Holst var, men han ville at arbeiderne hans skulle ha det optimalt, og fikk Munch til å lage bilder til kantinen, og han plantet en vakker rosehage som arbeiderne kunne ta pause i og fylte den med flotte skulpturer. Denne parken alene er verdt et besøk, og siden den ellers ikke er åpen for publikum, så er det en glitrende anledning til å få sett den.
Under rosedagene kan man i tillegg får kjøpe sjeldne og vakre roser, se på roseutstilling, og man kan få tak i en rekke andre lekre planter. Under roseutstilingen får man også se en rekke roser som ikke er så vanlige. Jeg kom inn som helt fersk debutant i 2005, og ble beste utstiller, og etter det har jeg blitt helt hekta.
Nå om dagen går jeg derfor rundt og sjekker alle rosebuskene mine med et eneste fokus: Blir det noen roser jeg kan ta med på roseutstillingen? Jeg har fått litt flere i blomst nå, rugosaen Martin Frobisher, sartrosa og tettfylt har slått ut, den praktfulle austinrosen Constance Spry som har koppformede rosa blomster, og som blir en svær rugg på bare et par-tre år, likeså. Hagens stolthet akkurat nå er Hurdalsrosen som måler 4 x 5 meter og som må ha 1000 blomster på seg – om jeg finner en som egner seg for utstillingen derimot er jo litt mer usikkert.
Den vakre sterktduftende rosa Spanish Beauty er også kommet i blomst, og blodrøde Ena Harkness står med store tunge blomster.
Jeg har allerede vært i gang med hageslangen – for de første lusene har kommet, og jeg pleier å spyle dem – så slipper jeg å bruke gift i hagen. Ellers ville jeg gjerne ha lånt et fotballag som kunne hjelpe meg å luke!! Vassarven er blitt klatreplante, og skvallerkålen er i ferd med å slå ut i blomst. Jeg prøver å trøste meg med at skvallerkålen er fin å bruke i buketter, i stedet for brudeslør, men jeg har nå allikevel ambisjoner om å få fjernet en del.
En av rosene mine ga meg en overraskelse i går. Jeg har en praktfull rose som heter The Sevens Sister’s Rose – som har fått navnet sitt fordi den har så ulik farge på blomstene, at det kan se ut som syv ulike roser. I fjor ble alle blomstene like – rosa små, tettfylte – og jeg lurte forundret på om den hadde mutert – kanskje det ble for kaldt for den? Litt senere på sommeren blomstret den plutselig på normalt vis, og da oppdaget jeg at de grenene den hadde blomstret på først hadde et helt annet bladverk, og tenkte at det var vel rett og slett et villskudd – dvs. et skudd som kommer fra grunnstammen.. Jeg hadde ikke tenkt på villskudd i utgangspunktet fordi rosene var fylte, og fordi det var 5 blader på dem, og ikke 7 som det jo ofte er på de villrosene som brukes som grunnstammer. I går ble jeg derfor ikke så overrasket da den igjen slo ut med like, fylte, rosa roser. Imidlertid begynte jeg å studere den litt nærmere, og oppdaget plutselig at det var jo en Hurdalsrose!
Så nå går jeg og grubler på hva som har skjedd. Kan Hurdalsrosen være brukt som grunnstamme (har aldri hørt om at den har blitt brukt til det, men man vet jo aldri), kan den ha spredd seg naturlig – (det er 15 meter bort til nærmeste Hurdalsrose, så det forekommer hellr ikke umiddelbart sannsynlig). Kort sagt, jeg har et lite rosemysterium…
Mange har fordommer mot rugosaer som de betrakter som rundkjøringsroser. Den oppfatningen vil jeg gjerne gjøre noe med, for det finnes knapt noen roser som er så flotte som dem.
RUGOSAER
Nå har det kommet enda flere roser i blomst hos meg. Rugosaene Roseraie de l'Haÿ, Blanc Double de Coubert, Moje Hammarberg og Therese Bugnet står og strutter, og villrosen Rosa pendulina Lina samt høstdamasceneren Rose de Rescht har også slått ut.
Rugosaer, rynkeroser eller nyperoser (kjært barn har mange navn) betyr for de fleste de helt enkle rugosaene som mange synes er uspennende. Det er ikke alle som vet at det finnes aldeles praktfulle fylte rugosahybrider som overgår det meste annet. De kommer veldig tidlig ut i blomst og er blant de siste som gir seg om høsten, de dufter fantastisk, der er herdige, friske og tåler skrinn jord og tørke og de gir en ypperlig rosegelé. Ka n man kreve noe mer? De er de ideelle rosene for de som har tøffe klimatiske forhold i hagen, for de som ikke har tid til å dulle med rosene sine og for de som vil være sikre på å ha noen roser som ikke dør fra en uansett hva som skjer. Du får ikke tatt livet av disse rosene med mindre du lar en elefant sette seg på dem. Det vil si, det er faktisk mulig de ville overlevd selv det. Planter tåler det utroligste. Min mor slepte en gang et helt hus over en klokkebusk (ikke spør...), og den overlevde det.
ROSERAIE DE L'HAY
Min yndlingsrugosa heter Roseraie de l'Haÿ. Den er oppkalt etter en berømt rosehage utenfor Paris og er karminrød. En berømt planteskolemann i Asker beskrev dem som vinrød, noe jeg er rykende uenig i, og en venninne som jeg tilkalte for å sjekke, sa da hun så den: "Jeg tror jeg ville blitt dypt skeptisk hvis vinen min hadde hatt den fargen." Vakker som få er den uansett, med tettfylte, store, intenst duftende blomster.
MOJE HAMMARBERG OG BLANC DOUBLE DE COUBERT
Moje Hammarberg er nesten helt lik, og siden de står ved siden av hverandre er det ikke alltid jeg klarer å skille dem fra hverandre. Teoretisk sett burde jeg jo da la dem dele førsteplassen i mitt hjerte, særlig siden jeg har vunnet en førstepremie i kategorien for buskroser med Moje Hammarberg på Norsk Roseforenings årlige roseutstilling i Freiaparken, men navnet Moje Hammarberg er ikke så poetisk. Hansa er forresten også svært lik de to andre, og er mye lettere å få tak i, så den anbefales også varmt.
For de som liker de hvite rosene er Blanc Double de Coubert et godt valg. Halvfylt, duftende og med silkepapirtynne kronblader. De fleste av disse rosene tåler opp til sone 7, og Louise Bugnet tåler t.o.m sone 8.
ROSE DE RESCHT
Og så har vi Rose de Rescht. Dette er en liten mørkt karminrød persisk rose fra 800-tallet, og burde etter min mening stå i absolutt alle hager opp til sone 5. Den er en liten og nett rose og får plass i selv de aller minste rekkehushagene. Duften er nydelig, og den har de vakreste små rosettformede rosene. Den har et flott førsteflor, og står sjelden uten blomster utover sommeren. Skal man ha bare en historisk rose så er denne et meget godt valg. Men hvorfor nøye seg med bare en...
Jeg må innrømme at å spise trøfler og drikke champagne sammen med grevinner og markier IKKE er del av mitt dagligliv. Etter fem dager i Italia i selskap med den engelske roseforeningen føltes det imidlertid helt normalt. Og det var ikke engang turens høydepunkt.
Det var det hagene som var. Skjønt de burde ikke kalles hager. De fleste hagene vi var i var mer å betrakte som parker, og fikk en stakkars nordmann med liten hageflekk til å bli nesten grønn av misunnelse. Jeg prøvde å trøste meg med at, håh, det der hadde jeg i hvert fall ikke hatt tid til å luke!
Mye vakkert var det imidlertid å se, nye roser ble oppdaget, og gamle ble brukt i en ny setting. Den store slageren var roser i oliventrær, og det var utrolig raffinert med det grågrønne bladverket mot de fargerike rosene. Store hageanlegg ga også rom for litt større arrangementer enn en vanlig hage, så vi bl.a. kunne observere denne vakre pergolaen med hvite roser, og et fantastisk landskap som bakgrunn.
Hvite roser var i det hele tatt veldig populært, kanskje fordi mørkere roser har en tendens til å bli fort brent, og vi så flere vakre eksempler på "hvite hager" slik som denne (som for øvrig var utsikten fra soverommet).
Ellers så vi flere eksemplarer av den nydelige Eden Rose, eller Pierre de Ronsard som den egentlig heter. Roser skifter jo ofte navn over landegrensene for at de skal selge bedre. Det franske navnet som foredleren Meilland har gitt den er veldig populært der, ettersom det er navnet på en av Frankrikes store poeter, men Eden Rose er mer populært i engelskspråklige land og her i Norge.
Vel hjemme i Norge igjen var roseblomstringen ørlite grann sen, men tre dager på overtid kom pimpinellifoliaen Glory of Edzell ut i blomst. Den pleier vanligvis å slå ut til fødselsdagen min, 24. mai men i år kom den først den 27. mai. Den er helt enkel og med meget lett duft, men jeg setter sånn pris på den fordi den er så tidlig. Dagen eller slo Nevada ut, en skjønn moderne buskrose med store enkle, fløtehvite blomster og lett duft, og i går kom Louise Bugnet ut, en hvit fylt rugosa med røde kanter og en sterk, lett krydret duft.
Rosesesongen er i gang!!!
Når man går og tripper og sjekker rosene sine hver dag for å se om det er nye knopper, er det aller deiligste å gjøre følgende: Fly rett inn i roseland! Om 1 time drar jeg til Italia for å se på de vakreste roser - som står i full blomst...
I England har de en egen forening for historiske roser - og i fjor var jeg med dem til Frankrike. I år er det Italia som står for tur, og kombinasjonen av vakre hager, god mat og VELDIG roseinteresserte mennesker - som til og med er kjempekoselige - gjør at jeg gleder meg som en unge.
Hjemme i hagen sjekker jeg hver eneste rosebusk, og så langt har rugosaene Therese Bugnet, Louise Bugnet, Moje Hammarberg og Roseraie de l'Haÿ kommet med knopper. Austinrosen Mary Rose har også slått til, og den er nydelig når den kommer ut! Alle rosene er gjødslet nå, og nesten alle :-) er beskåret, så nå er det snart bare å nyte.
Skræk! Der ble museørene på bjørka til reveører på 1-2-3 og det ble plutselig på tide å beskjære og gjødsle absolutt alt som heter roser. Alle 350...
Man velger jo rosene sine av så mange ulike årsaker, farge, duft, blomsterform og blomsterrikdom. Akkurat mens jeg holder på å beskjære rosene nå, ønsker jeg at jeg bare hadde brukt ett kriterium; mangel på torner. Jeg har blitt rispet opp, skrapet opp, fått en torne i poten og sittet så fast at jeg måtte rope på hjelp fra min 9-årige datter Silje Martine for i det hele tatt å komme meg løs. Når tornene har hektet seg fast i både klær og hår samtidig, kan det by på meget store utfordringer.
Heldigvis finnes det imidlertid en gode del roser som er helt tornefrie, eller som har så små torner at de ikke sjenerer noen. Lykkefund, Zephirine Drouhin, Mme. Legras de St. Germain, Veilchenblau og Kathleen Harrop er så godt som helt tornefrie. Austinrosene Gertrude Jekyll og The Dark Lady er derimot absolutte mareritt å beskjære, men de er så vidunderlig vakre at man tilgir dem alt.
Gjødsling er det også viktig å få tatt nå, så jeg har gjødslet alle rosene med det jeg hadde av gjødsel. Helst bruker jeg spesialgjødsel for roser, men hagegjødsel og hønsegjødsel går fint det også. Det viktigste er AT man gjødsler. Og så har jeg sett årets første rosenknopper!!! Jeg har et par roser som er supertidligere, og både spinosissimaen Glory of Edzell og Rosa pendulina Lina har fått knopper. Glory of Edzell har de siste to årene startet ballet på fødselsdagen min, 24 mai, så jeg er spent på om den gjør det i år også!
Jeg prøvde forresten hønsegjødsel for første gang i år, ikke helt uten viderverdigheter. Den hadde nemlig ligget ute og blitt våt, så det som i utgangspunktet var granulert, nesten luktfri gjødsel, ble plutselig til store, brune, bløte, klatter som så ut som og luktet som - ja dere kan tenke dere selv...
Den bør gi ekstremt god effekt hvis jeg skal bruke det igjen.
(April 2009) I dag hadde jeg årets første dag i rosehagen. Ikke at det er noen roser å se ennå, men jeg vet jo at de ligger og venter på å komme ut, og at om 2-3 måneder så står hagen i fullt flor. Det ligger fortsatt snø i hagen, men mange av bedene er frie for snø. Og det spretter opp krokus, våriris og snøklokker overalt.
Og hvem er så jeg? Jeg heter Solfrid Cristina, og skal skrive roseblogg utover våren og sommeren. Hyggelig om det kan være til glede for flere! I 2000 var jeg totalt blank på alt som het hage og roser, men ble plutselig veeeldig interessert, og har nå en rosehage med 350 roser. Jeg er også leder i Oslo og omegn roseforening, som prøver å gi et best mulig tilbud til alle roseinteresserte, og håper flere vil få øynene opp for disse fantastiske blomstene. Kom gjerne innom hjemmesiden vår www.oslorose.com hvis du vil se hva vi kan gjøre for deg.
Med 350 roser i hagen, hvor den største er 4 x 4 meter, så tar det litt tid å beskjære alle sammen, så jeg fant ut at i dag var dagen til å starte. En skal jo egentlig vente til "bjørka har fått museører" - dvs. små grønne blader, før man begynner å beskjære rosene, men det er jo alltid noen tøffinger man kan starte med.
Moje Hammarberg er tornete hele veien, og litt uhåndterlig, men rugosaer tåler jo hva som helst av klipping, så der var det bare å gå på med krum hals. I prinsippet skal man jo være litt nøye med hvordan man beskjærer roser. Snittet skal ligge på skrå ca ½ cm over "øyet" på grenen (der hvor et nytt skudd kommer fra hvis rosen har begynt å få blader). Men igjen - rugosaer tåler alt, du kan beskjære dem med motorsag hvis du vil, så der var jeg ikke fullt så nøye som om det hadde vært stilkroser eller klaseroser.
Vanligvis pleier jeg å starte med å skjære vekk alt som er nedfrosset eller sykt, men rugosaer fryser sjelden ned, og er de friskeste rosene som finnes, så her var det bare å skjære dem litt ned (ca 1/3) på høyden, og ta noen grener helt fra bunnen av så det ble luftig i busken, og det blir plass til nye grener. Grener som går på skrått og gnisser innpå andre grener tas også vekk.
Det er også greit å luke litt godt rundt i bedene så man får luftet jorden litt. Jeg har så mye skvallerkål hos meg, at når jeg får lukt vekk mesteparten av den, så er jorden fin og myk rundt rosene. Vanligvis gjødsler jeg også samtidig som jeg beskjærer, men i dag visste jeg ikke helt hvor gjødselen lå, så jeg tok bare beskjæring og luking.
Og så gjelder det å få med barna når hagesesongen er i gang. Hva kan være bedre enn en kombinasjon av barn og roser? Den skal tidlig krøkes som god rosegalning skal bli!