Nå står alt på spranget til å komme ut i blomst, og dette er nesten den aller fineste tiden på året. Hagen står frisk og ny og vi er fulle av forventninger om en lang, varm, herlig sommer med masse roser og bading og is, og null regn og kulde.
Hager i Normandie var en flott opplevelse. Vi så alt fra de største parkanleggene som ble eiet av en prinsesse (av ukjent opprinnelse…) til en liten rekkehushage som var mindre enn min egen hage, og det var en fryd å se alle rosene ute i blomst.
Det var flere som hadde spesialisert seg på roser med tilknytning til Normandie, og de var akkurat i den mørke rosa/lilla fargeskalaen som jeg elsker. Jeg spurte hva det kom av at det var så mange roser i nettopp den fargeskalaen, og fikk til svar at det muligens var fordi roser ble benyttet i kirken, og fargen liknet på den lilla fargen enkelte av de geistlige brukte.
Det var flott å være ute, men det var fantastisk å komme hjem til egen hage også. Constance Spry, som så vidt hadde slått ut var i full blomst da jeg kom hjem, Hurdalsrosen var dekket av roser, Great Western som også så vidt hadde begynt da jeg dro er nå i full blomst, og Stanwell Perpetual som ikke hadde begynt ennå da jeg dro, sto tung av lys rosa blomster da jeg kom hjem.
Både Great Western og Stanwell Perpetual er forresten praktroser som burde vært dyrket mer. Great Western er en bourbonrose, og kan brukes som klatrerose. Min har nådd takmønet, men jeg har ikke vært hard nok ved beskjæring, så den ser litt pussig ut med noen nakne grener, og så et vell av roser øverst oppe. Det sies man at man bør la noen andre beskjære blåregnen, for man klarer ikke selv å være hard nok. Det samme kan nok sies om roser. Med så mange roser som hadde frosset ned i år, hadde jeg ikke hjerte til å klippe den så mye, men jeg bør nok beskjære den mer til neste år. Uansett er den praktfull å ha når så mye annet er borte, eller bare 20 cm høyt. Den har dyprosa, duftende fylte roser, og er altså meget hardfør. Den er engangsblomstrende, men det er jo bedre å ha en klatrerose som blomstrer i 3-4 uker enn en som ikke blomstrer i det hele tatt fordi den har frosset helt ned.
Stanwell Perpetual har også mange gode egenskaper. Den stikker noe infernalsk, som alle spinosissimaer, men den er en av de tidligste som begynner å blomstre, den blomstrer hele sommeren og den er en av de siste som gir seg. Akkurat nå står den helt dekket av lyse rosa delikate roser.
Ellers er det mange andre som har kommet ut i blomst. Martin Frobisher og Blush Damask er tunge av blomster, en for meg helt ny bourbonrose, Prince Charles, har slått ut med noen få blomster, men de som er, er utrolig vakre
Har du forresten husket på å gi rosene årets siste gjødsel? De engangsblomstrende rosene klarer seg hvis du har husket på å gjødsle dem tidligere, men austinroser, remonterende historiske roser, stilkroser og klaseroser må ha litt ekstra mat nå hvis de skal blomstre fint utover sommeren og høsten. Det er viktig at de får den fort nå, for man bør ikke gjødsle noe særlig etter 1. juli. Da risikerer man at rosene ikke får avmodnet, og da bukker de under om vinteren. Og det fikk vi da nok av i år, ikke sant J Det går nok fint å gjødsle nå til helgen. Det skal jeg, men etter det bør man stoppe med gjødsling.
Så har jeg hatt åpen hage i dag, og det er alltid morsomt. Det er noe av det mest meningsfylte jeg gjør, for da treffer jeg folk i alle stadier av sin roseinteresse, de blaserte, som har dyrket roser fra før jeg ble født, de kyniske, som mener at det ikke er noen vits å dyrke roser, de bare dør likevel, de resignerte, som tror de aldri vil få til en fin hage, og mine absolutte favoritter, de nyfrelste, som er som små hundevalper av yr glede, som ikke får nok av roser, og som har hundre spørsmål. Da jeg selv var nyfrelst, ble jeg møtt på mange måter. Noen møtte meg med avvisning, noen med likegyldighet, noen med åpne armer. En av mine viktigste oppgaver er å være en av de som står klar med åpne armer når nye kommer, for de blir noen av våre mest engasjerte medlemmer, og blir ofte helt rosegale. Og de vil vi ta vare på! En utfordring er også å ha noe å bidra med til både de blaserte, de kyniske og de resignerte. Et ekstra designstips til de blaserte, et forslag til herdigere roser til de kyniske, og nytt håp til de resignerte, ved at de ser at det er mange måter å ha hage på. I min hage er det et viltert kaos. Jeg kaller det cottage garden og er fornøyd med det.
Så håper jeg å se riktig mange av dere i Freiaparken denne helgen. Det er åpent nå 3-4 juli fra 12-17, og det er verdt å få med seg, så du kan kjøpe spennende roser, se på sjeldne roser på roseutstillingen, kjøpe avskårne stilkroser eller ta deg en tur gjennom Freialand og lage din egne sjokolade.
Sees vi?
Nå kommer de tidligste rosene for fullt - og det er bare å la seg beruse av dufter og farger...
Den aller første rosen i sesongen settes mest pris på, men de neste som kommer med masse duft og god smak er ikke å forakte de heller. Hos meg er det rugosaene som slår ut rett etter Glory of Edzell, og det fine med dem er at man kan ribbe dem for blomster om kvelden, og likevel er de fulle av roser neste dag.
Og så spør du kanskje hvorfor jeg ribber rosene mine, jo det er selvsagt fordi jeg lager rosegelé av dem. Rugosaer er perfekte til rosegelé, som igjen er perfekt til vafler, nybakt brød, vilt, ja det meste - med unntak av pizza og grøt.
Ellers er dette en fin tid til å legge merke til hvilke roser som blomstrer før ferien. For det er jo ikke alle som i likhet med meg styrer ferien etter roseblomstringen :-) De som gjerne vil ha noen roser som blomstrer før ferien bør merke seg følgende navn:
'Nevada' - en vakker hvit rose med store enkle blomster. Navnet betyr "snekledt", og den er oppkalt etter Sierra Nevada. Det er altså en spansk rose, men den egner seg ypperlig for norske forhold. Den har ikke hatt en cm nedfrysning selv i år, hvor så mange av rosene har frosset ned til bakken.
De rugosaene som kommer tidlig hos meg er i tillegg til 'Roseraie de l'Hay' de to "søstrene" 'Therese Bugnet' og 'Louise Bugnet' samt 'Moje Hammarberg' og 'Hansa'. De to sistnevnte og Roseraie de l'Haÿ er svært like, og Hansa er antagelig lettest å få tak i, så hvis dere først liker den dyprosa fargen er det bare å ta den dere lettest får tak i.
"Therese Bugnet' er lysere rosa, men 'Louise Bugnet' er hvit med røde kanter. Den er utrolig raffinert, og har dessuten lett krydret duft.
En annen aldeles nydelig liten sak er William III, som er en liten spinossisima, med små yndige blomster som dufter berusende. Den skal i prinsippet bare bli en meter høy, men den har en gigantisk ripsbusk mellom seg og solen, så den har fornuftig nok strukket seg i været til å bli 1.70. Roser er ganske pragmatiske sånn:-)
Den skulle forøvrig blomstret sammen med min vakre Alchymist, men vinteren brutalbeskar den ned til bakken, så vi får nøye oss med et bilde av forrige sommers prakt.
Hurdalsrosen er også tidlig - i hvert fall på mine kanter. Bor du i en tøffere sone enn sone 3 så vil nok ikke disse tidsangivelsene stemme - da må du sjekke hva som blomstrer hos deg nå.
Husker dere på å stelle rosene da? Det viktigste du kan gjøre for dem nå er å gjødsle dem, ta en annen gangs beskjæring av de grenene som har tørket siden forrige gangs beskjæring (som regel ubetydelige mengder) og etterhvert som de kommer ut bør du plukke vekk visnede roser.
For de remonterende (gjenblomstrende) rosene gir det dem raskere ny blomstring, og for de engangsblomstrende gjør det at busken ser frisk og velstelt ut.
Det er ikke nødvendig å gjøre dette på alle roser. Enkelte roser er såkallt "selvrensende" dvs, at de slipper bladene sine pent og pyntelig av seg selv, og sparer deg for jobben. Rugosane er det jo også mange som ønsker å få nyper på, og da skal man selvsagt ikke gjøre noe med dem, men bare la dem gå fra roser til nyper på naturlig vis.
Enkelte roser får jo også flere hundre blomster på en gang, og da skal du ha god tid for å plukke alle. Helena Hybrida for eksempel velger jeg å la stå- overgartneren (meg) og undergartneren (også meg) rekker ikke over det :-).
Om noen timer skal jeg til Normandie i Frankrike, for å se på franske rosehager. Jeg skal på tur med den engelske foreningen for historiske roser. De arrangerer fantastiske turer over hele Europa sammen med noen av de mest roseinteresserte menneskene i England. Mange er eksperter på roser - mange synes bare roser er fint. Det er plass til alle.
De gir også ut et eget blad med stoff om historiske roser.
Hvis du skulle ha lyst til å melde deg inn i den foreningen (det koster 15 pund) eller i den Norske Roseforeningen (det koster 200 det første året, og deretter 250) kan du sende meg en SMS med navn, postadresse, telefon og e-mail enten på SMS til 91 65 54 54 eller på e-mail cristina@jbv.no.
Ellers er du hjertelig velkommen til å besøke hagen min når jeg har åpen hage 1. juli. kl. 19.00. Adressen er Grevegården 7, STABEKK. Bare husk på å ikke parkere hos meg, men ved Stabekk kino, så vi ikke forstyrrer naboene mine. Besøk hos meg er helt gratis, og selv etter denne harde vinteren er det massevis av roser i blomst!
Og hvis du ellers er interessert i å se mer roser så arrangerer Oslo og omegn roseforening rosetur til Østfold den 26. juni, og så er det de fantastiske rosedagene i Freiaparken som avvikles 3.4 juli fra 12-17.00. Sjekk hjemmesiden vår www.oslorose.com for mer informasjon.
Og fortsatt god rosesommer!!!
Etter en vinter som har vært hardere enn jeg noen gang har opplevd, er det ekstra godt å se første rose ut i blomst - og vi får glede oss litt ekstra over de rosene som er der i år.
Yes - årets første rose står i blomst. Glory of Edzell er som alltid første mann ut, men i år en uke på overtid som følge av den kalde vinteren. Det er en rugg av en spinosissima som i forgårs ikke hadde slått ut ennå, som begynte å blomstre i går, og som i dag står helt overstrødd av små, enkle blomster.
Husker dere Pollyanna? Den lille piken, som alltid prøvde å finne noe positivt med alt? Jeg må innrømme at i år holder det hardt å leke Pollyanna i rosehagen. Jeg prøver å trøste meg med at jeg har vært heldigere enn mange andre, og at siden jeg har så mange engangsblomstrende herdige roser, som tåler en trøkk, vil det fortsatt bli en fin blomstring, men det holder hardt.
Jeg har flotte ramblere som hadde blitt flere meter høye, som plutselig er blitt 10 cm høye. Det kan jo ta motet fra de fleste. Det er særlig en jeg er lei meg for å ikke få se blomstre i år. Det er Paul's Himalayan Musk som sto ved terrassen min, og hviss duft gjorde at jeg hver morgen jeg våknet der ute følte at jeg var kommet til himmelen.
Men - la oss fokusere på det positive. Flammentanz har nesten ikke hatt nedfrysning, Lykkefund klarte seg aldeles ypperlig, og en sjelden rambler jeg har som heter Russeliana hadde klart seg helt fint. Hurdalsrosen er også like fin (dvs. min hadde vært det hvis ikke min mann hadde kommet på den oppfinnsomme ideen å vertikalbeskjære den - dvs. hogge den av på midten, slik at den fortsatt er 4 meter høy, men nå med den nærmeste halvdelen avskåret slik at den ser bar og naken ut. Ja ja, den har i hvert fall ikke frosset ned...
Austinrosen Constance Spry er også like fin, og Great Western som jeg bruker som klatrerose har ikke hatt noe nedfrysning. Buskrosen Blush Damask har blitt så stor at jeg plutselig kan bruke den som klatrerose også, så noe er da igjen.
Mange roser som kanske ikke har fått så mye oppmerksomhet vil tre frem i lyset nå, som andre og mer iøyenfallende naboer er 15 cm høye. Det kan kanskje også være litt spennende, og gi et helt nytt perspektiv. Ellers har jeg innført begrepet "henterose". Du har hørt om hentehår, ikke sant? Hentrose er det samme prinsippet. Du tar en rose og sprer den utover så godt du kan, for å skjule glisne partier som følge av at de klatrerosene som sto der tidligere for tiden leker bunndekkere.
Jeg har jo alltid plantet alt for tett, og sagt at jeg overlot til plantene selv å bestemme hva som hadde livets rett. Akkurat nå er jeg glad for det, for da er det stort sett noe overalt.
Og hva går jeg og gleder meg til nå? Rugosaene. De står med fete knopper og er vanligvis neste par ut. Jeg kan knapt vente!!!
Vi har hatt den tøffeste vinteren siden jeg begynte å dyrke roser, og mange med meg har mistet en masse roser. Men det kan kanskje snus til noe positivt også det?
For det første: Mist ikke motet for tidlig, og hva du enn gjør - ikke grav opp rosen før til St.Hans selv om den ser aldri så død ut.
En tur i rosehagen akkurat nå kan gjøre en litt motløs. Vinteren har vært tøff, mange roser har fått store skader, eller ser helt døde ut, men det finnes noen triks for ikke å miste motet:
1. Gled deg over alt som står igjen. Med mindre du har plantet bare sarte roser så er det roser igjen - kos deg over dem.
2. Beskjær det som ser helt dødt ut, og hvis en rose må skjæres veldig hardt ned, så tenk på det som en foryngelsesbeskjæring.
3. En rose kan se helt død ut, og likevel ha klart seg nesten uten nedfrysning. Enkelte er litt sene med å komme med knopper. Beskjær forsiktig, så du ikke skjærer ned en rose som egentlig er helt fin.
4. Selv de som har frosset helt ned til jorden er det håp for. De kan skyte fra roten, så ikke gi opp før etter St. Hans
5. Hvis rosen har frosset helt ned så se på det som en mulighet til å plante noe nytt - og helst noe som er litt mer hardført.
Når det er sagt, så har det vært vondt å se flotte store klatreroser som ser ut til å være helt døde. Jeg følger mine egne råd, og venter før jeg avsier den endelige dommen, men jeg har måttet skjære ned mye.
Rugosaene har klart seg helt fint, og beviser nok en gang at de fortjener å bli brukt mer. De gamle engangsblomstrende rosene har også klart seg fint, og en del av de remonterende gammeldagse også. Av de moderne rosene er det mange som har frosset nesten helt ned, men trøsten der er jo at siden de blomstrer på årets ved, så kan de bli like fine. Astrid Lindgren for eksempel, må jeg ofte skjære ned til 15 cm høyde, men den blir likevel 1-1.5 meter hvert år.
Vi får se litt utover våren hvordan det går, jeg håper jeg ikke må komme tilbake med en dødsliste.
Ellers håper jeg dere er godt i gang med beskjæringen? De fleste av oss har fått temperaturer som gjør at beskjæringen bør være på god vei, men bor du værhardt til, så vent til du ser mureørene på bjørka!
For min del beskar jeg roser til den store gullmedalje i dag. Når jeg lukker øynene så ser jeg rosegrenene foran meg. Gjødsling er også viktig. Jeg har ikke fått kommet i gang ennå, men det begynner det virkelig å haste med. Gjødsling er veldig viktig hvis du skal ha god blomstring på rosene dine. Stå på!
Syntes du ikke luking og beskjæring er noe morsomt? Men å forvandle et grått stykke jord med visne blader og rusk og rask samt en halvt ihjelfrosset brunsort roserest til et lite stykke himmel i form av nylukt, duftende jord og en nybeskåret grønn rose er en av vårens aller største gleder!
I Oslo og omegn roseforening holdt vi et kurs for nybegynnere for to år siden, og under punktet "beskjæring" listet vi opp grunner til å beskjære roser. I tillegg til de mer prosaiske, som at man skal fjerne det som er nedfrosset, stimulere til ny vekst og gi rosen en vakker form, sa vi også "fordi det er gøy". Og for min del kjenner jeg at jeg klør i fingrene etter å sette i gang å beskjære nå.
Før påske var hagen fortsatt full av snø, så da ble det litt for tungvint, men nå som nesten all snøen er borte, går det an å starte med å beskjære de mest hardføre rosene. Rugosaer og engangsblomstrende, historiske roser kan tas nå. Pass bare på at du ikke beskjærer stilkroser eller klaseroser, eller de sartere klatrerosene og austinrosene!! For dem gjelder regelen om at man må vente til til bjørka får museører før man beskjærer (dvs. at småbladene spretter ut så de blir omtrent så store som små museører).
Som med alt annet arbeid, så er skikkelig redskap halve jobben, og naturlig nok så er en skikkelig rosesaks det viktigste verktøyet. Den behøver ikke å være dyr, men den bør være nyslipt. Jeg kjøper meg en ny rosesaks hvert år, for i løpet av året hvor jeg har glemt den igjen ute i bedet noen dager, og ikke har stelt den ordentlig, så blir ikke en gammel rosesaks noe å satse på, men hvis du er litt flinkere til å passe på den enn det jeg er, og passer på at den er nyslipt, så kan du fint bruke den samme saksen fra år til år.
Du bør også tenke gjennom hva du skal gjøre med grenene du skjærer bort. For min del har jeg slike enorme mengder med lange rosekvister at jeg legger et tau på bakken, legger kvistene oppå, og lager et knytte av dem, som så kjøres bort, men har du bare noen få roser kan det være like greit å klippe det i småbiter og putte det i en søppelsekk, som går i det vanlige søppelet.
Det jeg også må ha er en liten håndrake til å fjerne visne blader m.m., og til å ruske litt i jorden rundt rosen med (forsiktig så du ikke forstyrrer røttene) og en liten spade til å grave et hull på hver side av rosen, slik at jeg får lagt ned gjødsel.
Rosene kan beskjæres med en tredjedel, og hvis du vil være nøye kan du beskjære dem med et skråsnitt 1/2 cm over et anlegg til ny gren. Hvis du har mange roser du skal beskjære kan du bruke motorsag - det blir like fint for det på denne type roser. Fjern evt. også en tredjedel av grenene ved å skjære dem helt ned.
Sørg også for å gjødsle!! Det viktigste er ikke hva du gjødsler med, men at du gjødsler. Jeg bruker en neve langtidsvirkende rosegjødsel, og en neve blåkorn til hver rose, som jeg graver ned ca 10 cm fra hver side av stammen, men bruk det du har av gjødsel.
Trenger du ellers litt roseinspirasjon så kom til Bekkestua bibliotek den 27. april, kl 19.00 2010 så viser jeg bilder fra vakre rosehager i utlandet. Om vi ikke kan få til alt de kan i sørligere strøk, så går det an å stjele litt designideer, og det er mye mer spennende vi kan gjøre med roser enn å plante dem i et lite bed eller la dem klatre på husveggen.
Se hjemmesiden vår, www.oslorose.com for flere opplysninger.
Og fort deg ut i hagen! Rosene venter!!
Mange spør meg hva jeg gjør om vinteren, for da kan jeg vel ikke drive med rosene mine? Feil. Helt feil. Nå er det vel så mye å holde med på - for nå er vi over i fasen med sofahaging.
Hva er haging spør mange da, og hva i himmelens navn er sofahaging? Haging er et ord som brukes flittig blant mennesker som har hage på hjernen. Det tilsvarer det engelske ordet "gardening". På norsk har vi jo fra før av bare uttrykket "å jobbe i hagen" noe som gir konnotasjoner til gressklipping, løvraking og klipping av hekker. Alt sammen nyttig nok, men kanske ikke så lystbetont? For de av oss som har haging som en hovedinteresse og total lidenskap blir det feil. Det som bringer våre hjerter i brann er ikke en nyklippet gressplen eller en korrekt stusset thujahekk. Derimot å gå på hagesenter og finne den helt riktige planten som vil passe i vekstform til et bestemt bed, bytte frø med andre hagegale, planlegge et nytt staudebed eller plante den akkurat riktige rosen som du har ventet på i et år etter å ha bestilt den på nettet; det er haging!
For å ta en analogi til hjemmet ditt så er hagearbeid det samme som støvtørking og vasking av badet; haging er ommøblering, dekorering og det som går på interiørdesign. Blant hagegale har vi lenge operert med uttrykket "stolhaging" - som består i å sette deg på terrassen eller på en god stol ute i hagen og nyte fruktene av ditt arbeide. Sofahaging har jeg ikke sett andre bruke før - men jeg innfører nå begrepet. Sofahaging er å sitte inne i sofaen, gjerne under et mykt pledd og med en kopp varm kakao, mens høststormene uler eller hagen er dekket av snø, og planlegge eller drømme om sommeren som kommer eller sommeren som var, eller lese gode hagebøker. Sofahaging kan også være å surfe på nettet for å lese om andres hager eller å bestille roser. Med andre ord er det du holder på med akkurat nå sofahaging! Så kan man jo også gå på foredrag om roser eller andre planter - men da snakker vi jo mer om det utvidede sofahaging-begrepet. :-)
For min del har de siste ukene sånn sett vært meget aktive. Som leder av Oslo og omegn roseforening har det vært mye som skulle planlegges i form av nytt program for 2010 og forberedelse av neste møte, og jeg har laget studieplan for en studiesirkel om historiske roser som vi snart setter i gang. Så har jeg holdt foredrag om både roser og tulipaner, tatt i mot forespørseler om foredrag for neste år og kokt rosegelé. Kort sagt: ingen tid til å kjede seg. :-)
Så er det også tid til å glede seg uhemmet over bilder jeg har tatt mens jeg har vært ute og reist i sommer, og de rosene som jeg har nytt ekstra, samt å kaste seg over rosebøker for å se hva jeg ønsker meg videre.
For de som har lyst til å se bilder fra en av de aller vakreste hagene i Norge nå i denne mørke november måned, anbefaler jeg at dere melder dere på foredrag i Oslo den 16. november kl. 19.00. Da skal Camilla Hesby Johnsen holde foredrag om hagen sin som er proppfull av vakre roser og alt annet nydelig av blomster. Sjekk hjemmesiden vår, www.oslorose.com, så finner dere adressen dere kan melde dere på til.
Etter en skuffende rosesommer fortjente vi en lang fin solfylt høst, og det har vi heldigvis fått. Mens rosene har stått våte og tufsete i hele somme , så har mange av dem stått og struttet utover høsten.
Hos meg så har de beste vært 'Rose de Rescht', en nydelig karminrød, persisk rose fra 800-tallet som er liten og nett, ca en meter høy, og som burde stå i alle hager. Den har et flott førsteflor, så tar den en pause på noen uker, men så er den en av de som blomstrer – og dufter – best på høsten.
En annen velduftende rose som blomstrer godt på høsten er den mellomrosa moserosen 'Salet'. Moserosene er som regel engangsblomstrende, men det er noen få som blomstrer igjen, og 'Salet' er en av de aller beste. Den har moderat størrelse, ca 1.5 meter høy og bred, så den vil få plass i de fleste hager, og den gir masse glede både i juli og i september.
Av de moderne rosene er det buskrosene 'Astrid Lindgren', 'Romanze' og 'Mozart' som har vært de beste hos meg på høsten. 'Astrid Lindgren' er lys rosa, og vokser opp til ca 1.5 meter selv de årene den fryser ned til 15 cm. Den blomstrer uavbrutt hele sommeren, og er en frodig og frisk busk. I Danmark så jeg et eksemplar på 2.5 meter, men jeg har ikke sett den nå slike høyder her i Norge. Romanze er dyprosa og blir ca 1-1.5 m høy. Den får litt stråleflekk hos meg utpå høsten, men den er slik en blomstringsmaskin, at det tilgir jeg den lett. 'Mozart' har bitte små rødrosa blomster i klaser, som også blomstrer hele sommeren. Den står på en av min hages mange helt håpløse plasser, men den presser frem noen blomster selv langt utover høsten.
Lurer du forresten på hva du burde gjøre med rosene om høsten? Svaret er: minst mulig! Første gang jeg hadde hage klippet jeg ned alle rosene om høsten, noe som var min idé av å ruske opp i hagen før vinteren. Det gikk jo som det måtte gå: alt annet enn rugosaene strøk med om vinteren. Hvis du vil gjøre noe om høsten så ta vekk syke blader, og klipp eventuelt ned en og annen gren som er så lang at den er i veien, men jo mindre man klipper jo bedre er det.