Slik forbedrer du energimerking av boligen

Øk verdien av boligen din ved å forbedre energimerkingen. Se 6 eksempler på hva du kan gjøre for å forbedre det her.

energiklasse opp

Hva er energimerket?

Energimerking bestemmes av to faktorer: En energikarakter og en oppvarmingskarakter. 

Energikarakteren

Energikarakteren er en beregning på hvor mye energi huset ditt normalt tilføres i løpet av ett år. Den sier altså ikke noe om hvor mye huset faktisk har brukt av energi.

Variabler som kan gjøre beregningen og den virkelig tilførte energien forskjellige, er for eksempel bruken av huset, temperaturen i det og antall mennesker som bor i huset. 

Oppvarmingskarakteren

Oppvarmingkarakteren er basert på hvilket system som brukes for oppvarming av rom og tappevann i boligen. Stor andel fossilt brensel og elektrisitet gir dårlig karakter, mens miljøvennlige og energiøkonomiske energikilder gir en god karakter. 

Innhold:

Opplyse energimerke av boligen ved salg eller leie

Når du skal selge eller leie ut et hus, plikter du å opplyse om energimerking av boligen. Dette er noe du enkelt kan gjøre selv, ved å svare på spørsmål og beskrive verdier på nettsiden energimerking.no. Trenger du hjelp, kan du ringe svartjenesten til Enova.

Både energimerkingen og svartjenesten er gratis. Men vil du gå i dybden, med for eksempel helt konkrete forslag til tiltak, kan du få hjelp av en energirådgiver og få en mer dyptgående vurdering av huset ditt.

Dette koster deg noen tusen­lapper, men det gir deg en profesjonell vurdering av hvor du skal gjøre en innsats for å sette ned energiforbruket. Du kan også få innspill til hva det koster å sette håndverkere til jobben. Dermed kan du regne på hvor mye du kan spare ved å gjøre noen av tingene selv.

Les også: Slik kan du spare flere tusenlapper i året på strøm!

Energimerkingens karakterskala

Energimerket illustreres med en skala fra A til G, der A er best. Energimerking er som nevnt en kombinasjon energikarakter og oppvarmings­karakter.

energiklasse d bolig
Energikarakteren illustreres på samme måte som selve merket, mens oppvarmingskarakteren illustreres med en femdelt fargeskala, fra grønn til rød, der grønt er best og rødt er dårligst. 

Forbedringsmuligheter av energimerking

I denne saken illustrerer vi forskjellige hus, med forskjellig energimerking. Vi har sett på hva som er vanlig for hustypen, og sett spesielt på hvor det er mest å hente ved en energiforbedring.

Noen tiltak er enkle, med god energibesparelse for lite penger.  Det kan for eksempel være å bytte ut gamle, punkterte termovinduer med nye lavenergivinduer. Eller etterisolering av et kaldloft. Enkelte ting kan du gjøre selv, andre skal du ha fagfolk til å gjøre for deg.

Noen av forslagene er så kostbare, at de ikke lønner seg å utføre hvis vi kun skal se på det energiøkonomiske.

Men trekker du inn verdiøkning på huset, verdien av økt komfort og eventuelt verdien av det estetiske ved tiltaket, kan det lønne seg likevel. Dette kan for eksempel være å pigge opp kjellergulvet for å isolere under det. 

Prisene vi viser er grove anslag fra oss, inkludert håndverkerutgifter. Reelle priser vil variere og helt sikkert avvike fra anslagene våre. Til slutt sier vi også noe om hva du kan forvente å få støtte til fra Enova.

Les også: Slik unngår du unødvendig høye strømregninger

Slik rykkes energimerkingen opp

Rykk opp fra energiklasse D bolig til energikarakter B – 2 klasser opp

energiklasse d bolig til energiklasse b

Karakteristika: 

  • Oppført 2003
  • To-etasjes hus på 176 m2, herunder 76m2 oppvarmet loftsetasje
  • Elektrisk oppvarming med panelovner, supplert med vedovn og elektrisk gulvvarme på badet
  • Bindingsverksvegger med 250 mm isolasjon
  • Alle vinduer er med 3-lags lavenergiruter
  • Skråtak isolert med 300 mm isolasjon. Den samme isolasjonstykkelsen er i kneloftet
  • Støpt såle på bakken, isolert med 200 mm polystyren (isopor)
  • Mekanisk ventilasjon

Tiltak :

  •  Installere luft til luft-varmepumpe (25.000 kr).  
  • Det mekaniske ventilasjonsanlegget byttes ut med et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner (100.000 kr).

Samlet investering: 125.000 kroner

Betraktninger om prosjektet: Å installere en luft til luft-varmepumpe er en overkommelig investering for de fleste. Den vil gi lavere fyringsutgifter ved at den leverer to til fire ganger mer varmeenergi enn den bruker i strøm, avhengig av utetemperaturen.

I dette tilfellet kombineres den med et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Det gir først og fremst boligen et løft på kvaliteten til inneluften, men vel så viktig i et energiperspektiv, så reduserer den varmetapet fra ventilasjonen av boligen med 80-90 prosent.

Ingen av tiltakene er gjør det selv-arbeid, og installering av et balansert ventilasjonsanlegg er ofte bare noe som gjøres i forbindelse med en større renovering av boligen.

Ved en slik renovering vil det kanskje også være aktuelt å vurdere en væske til vann-varmepumpe og vannbåren varme, i stedet for luft til luft. Det vil gi enklere og mer komfortabel oppvarming, men det vil ikke gi boligen bedre energimerking.

Enova støtter installering av balansert ventilasjonsanlegg med inntil 20.000 kroner. Velges en væske til vann-løsning, støttes det med inntil 30.000, og etablering av vannbåren varmes støttes med 10.000 kroner.

Rykk opp fra energikarakter E til B – 3 klasser opp

energiklasse e bolig til energiklasse b

Karakteristika: 

  • Oppført 1999
  • Én-etasjes hus på 146 m2
  • Vannbåren varme til radiatorer fra oljefyr
  • Bindingsverksvegger med 250 mm isolasjon
  • Vinduer fra byggeåret
  • Naturlig ventilasjon
  • Tak mot kaldloft er isolert med 250 mm isolasjon
  • Støpt såle på bakken som er isolert med 150 mm polystyren (isopor)

Tiltak:

  • Oljefyren byttes ut med jord- eller bergvarmepumpe (150.000 kr).
  • Loftet tilleggsisoleres med 100 mm innblåsing av mineralullgranulat (10.000 kr).
  • Installere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner (100.000 kr).

Samlet investering: 260.000 kroner

Betraktninger om prosjektet: Her foreslås det å bytte ut oljefyren med en jord- eller bergvarmepumpe. Fyring med fossilt brensel skal fases ut innen 2020, og kjelen må sannsynligvis byttes ut uansett, men huseieren kan velge en billigere luft til vann-løsning.

Da slipper han grave- eller borekostnader, og varmepumpen er litt billigere. Besparelsen er cirka 70.000 kroner i forhold til en bergvarmeløsning, og han vil likevel oppfylle kriteriene for et B-merke på boligen.

Huseeieren kan i tillegg spare penger på å rulle ut isolasjon på loftet selv, i stedet for å blåse inn granulat. Tiltaket er ikke nødvendig for å få et B-merke, men å etterisolere et tak mot et et kaldloft er både enkelt og fornuftig, og anbefales ved de aller fleste energirenoveringer for energimerking.

Prisen på ventilasjons­anlegg varierer, og det er lurt å sjekke priser fra flere leverandører.

Enova støtter fjerning av oljefyr og tank med inntil 10.000 kroner, væske til vann-varmepumpe med inntil 40.000 kroner (inkludert opsjon utfasing av oljekjel og tank), og balansert ventilasjonsanlegg med varme­gjenvinner med inntil 20.000 kroner.

Les også: IKKE gjør denne feilen når du skal spare på strømmen

Rykk opp fra energikarakter F til energiklasse D bolig – 2 klasser opp

energiklasse f til energiklasse d bolig

Karakteristika: 

  • Oppført 1933, renovert flere ganger
  • To etasjer, 180 m2 inkl. 45 m2 oppvarmet loftsetasje og45 m2 oppvarmet kjelleretasje
  • Oppvarming fra vedovn og elektriske panelovner
  • Skråtaket og taket mot kaldt loft er isolert med 400 mm mineralull
  • Gulv mot uisolert kjeller er isolert med 150 mm mineralull
  • Tolags termoruter i hele huset.
  • Yttervegger er 30 cm hulmur, etterisolert med 75 mm granulat

 Tiltak:

  • Alle de gamle termorutene byttes til nye lavenergivinduer, (120.000 kr).
  • Luft til luft-varmepumpe monteres i hovedetasjen (25.000 kr).

Samlet investering: 145.000 kroner

Betraktninger om prosjektet: Gamle termoruter var kanskje bra en gang, men dagens lavenergivinduer isolerer mye bedre, og utskiftingen vil kunne redusere varmetapet gjennom vinduene til mindre enn det halve. Dette tiltaket for energimerking vil alene løfte huset én energiklasse opp, fra F til E.

Ved å installere en luft til luft-varmepumpe i hoved­etasjen i tillegg, løftes huset opp ytterligere en energiklasse, fra E til D. Med litt pågangsmot er det mulig å spare mye penger på å bytte vinduene selv.

Vi har beregnet 16 vinduer, à 5000 kroner i vinduer og materialer, pluss 40.000 kroner i utgifter til håndverkere.

Installering av varmepumpen må gjøres av fagfolk, og prisen på gode varmepumper ligger stort sett på samme nivå, men det kan være greit å lese noen tester, slik at du finner varmepumpen som passer best for deg, med tanke på støy, utseende og effekt i forhold til gjennomsnittlig utetemperatur der du bor.

Ved å installere et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner i tillegg til de nevnte tiltakene, vil huset rykke opp ytterligere to energiklasser, fra D til B.

Enova støtter ingen av de to foreslåtte tiltakene her. Et eventuelt balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner støttes med inntil 20.000 kroner.

Rykk opp fra energikarakter G til E – 2 klasser opp 

energiklasse g til energiklasse e bolig

Karakteristika:

  • Oppført 1953, renovert 1974
  • To etasjer, 156 m2 inkl. 34 m2 oppvarmet loftsetasje og 58 m2 uoppvarmet kjeller
  • Oppvarming: Eldre oljefyr
  • Skråtak og kneloft er isolert med 100 mm mineralull
  • Uisolert bjelkelag mot uisolert kjeller
  • Eldre termovinduer i hele huset
  • Yttervegg er hulmur, som er etterisolert med 75 mm granulat

Tiltak: 

  • Oljefyren byttes ut med en pelletsfyr (70.000 kr).
  • Luft til luft-varmepumpe installeres i stuen (25.000 kr).  
  • Kneloftet og skråtaket etterisoleres med 200 mm isolasjon (20.000 kr).
  • Etasjeskillet mot kjelleren etterisoleres med 150 mm mineralull (20.000 kr).
  • De gamle termovinduene byttes ut til lavenergivinduer (100.000 kr).

Samlet investering: 235.000 kr.

Betraktninger om prosjektet: Her er det relativt enkelt å energirenovere med merkbare effekter i forhold til energimerking. Spesielt godt vil etterisoleringen av skråtaket, kneloftet og gulvet merkes. Å isolere til
300 mm isolasjonstykkelse i taket, vil gi umiddelbare effekter på fyringsutgiftene.

Det samme vil etterisolering av bjelkelaget mot kjelleren. Begge disse tingene er også opplagte gjør det selv-oppgaver. Å skifte de gamle termovinduene er også en opplagt jobb for en ivrig gjør det selv-er.

Derimot er det å bytte ut olje­fyren med et pellets­anlegg, samt montering av varmepumpen noe du skal ha fagfolk til.

Ved å isolere ytterveggene til totalt 20 mm isolasjon, ville vi fått en enda bedre energirenovering av dette huset, og rykket opp enda en klasse, til D.

Det naturlige ville vært å gjøre det fra utsiden. Kostnaden ville vært rundt 100.000 kroner ved å bruke fagfolk. Enova støtter fjerning av oljefyr og tank med inntil 10.000, samt pelletsfyr med inntil 40.000 kroner (inkludert opsjon utfasing av oljekjel og tank).

Les også: Advarer om kreativt sparetips

Rykk opp fra energikarakter G til D – 3 klasser opp

energiklasse g til energiklasse d bolig

Karakteristika: 

  • Oppført 1969
  • Ett plan med såle på bakken, 140 m2 oppvarmet
  • Oppvarming med panelovner, supplert med vedovn og varmekabler på badet
  • Isolasjon i trebjelkelag i taket mot kaldt loftsrom, er 100 mm mineralull
  • Sålen er isolert med 150 mm polystyren mot grunnen
  • Tolags termoruter i hele huset
  • Yttervegger består av 30 cm hulmur i tegl, isolert med 100 mm mineralull
  • Naturlig ventilasjon.

Tiltak:

  • Utvendig etterisolering av ytterveggene med 100 mm isolasjonsplater (100.000 kr).
  • Nye lavenergivinduer (120.000 kr).
  • Ny, lavenergi ytterdør (15.000 kr).
  • 200 mm innblåsing av mineralull på kaldloft (20.000 kr).

Samlet investering: 255.000 kr.

Betraktninger om prosjektet: Her tas hele energirenoveringen med ettersisolasjon og bytting av vinduer og ytterdør. Energikilden røres ikke i det hele tatt.

En luft til luft-varmepumpe ville bidratt til et bedre inneklima, og gitt en enklere og rimeligere oppvarming av boligen, men det ville ikke ha bidratt til å løfte boligen opp enda en klasse innenfor energimerking.

Derimot ville installering av et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner ha løftet energimeket opp ytterligere et hakk, til C.

For en gjør det selv-er med pågangsmot er det mye penger å spare ved å gjøre tingene selv her.
Alle de foreslåtte tiltakene er overkommelige gjør det selv-oppgaver, selv om summen av dem sannsynligvis blir for mye å gape over for de fleste.

En løsning kan være å sette bort noe, og gjøre noe selv. Eller så kan hele jobben gjøres i tett samarbeid en håndverker. Mulighetene for innsparing ved egeninnsats er uansett gode. 

Enova støtter ingen av de foreslåtte enkelttiltakene.

Rykk opp fra energikarakter G til B – 5 klasser opp

energiklasse g til energiklasse b bolig

Karakteristika:  

  • Oppført 1954
  • To etasjer, 135 m2 boligareal, oppvarmet loftsetasje, uoppvarmet kjeller
  • Radiatorer varmet med eldre oljefyr, supplert med vedovn
  • Takkonstruksjon mot kaldt loft er sperrelag, isolert med 100 mm mineralull
  • Gulv mot kjeller er trebjelkelag med plankegulv og innskudd av leire
  • Vinduer er to-lags termoruter
  • Yttervegger er 30 cm hulmur i tegl, isolert med mineralullsgranulat

Tiltak:

  • Jord- eller bergvarmepumpe (150.000 kr).
  • Gulv mot kjeller brytes opp, isoleres, og får en påstøp med vannbåren gulvvarme (150.000 kr).
  • Innblåsing av isolasjon til 400 mm i tak (20.000 kr).
  • Etterisolering av alle yttervegger, til og med kjellervegger, med 200 mm (200.000 kr).
  • Alle vinduer byttes ut til nye lavenergivinduer (120.000 kr).
  • Installere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner (100.000 kr).

Samlet investering: 740.000 kroner

Betraktninger om prosjektet: Dette er et ambisiøst prosjekt, som bør gjennomføres samtidig som huset for øvrig renoveres. Investeringskostnaden vi har anslått, blir i så fall bare en del av en større sum. Ved en slik oppgradering skal du begynne å rådføre deg med en energirådgiver.

Sammen med ham kan du lage deg en oversikt over energitilstanden på huset ditt, og bli enig om tiltak. Deretter søker du Enova om støtte til såkalt helhetlig oppgradering. Kombinert med støtte til andre tiltak, kan du i dette tilfelle få inntil 160.000 kroner.

Dette prosjektet er også så stort, at en huseier bør konsentrere seg kun om administrering, riving og
rydding, og sette bort alt annet til fagfolk. Det blir uansett mer enn nok å gjøre.

Enova støtter en helhetlig oppgradering med inntil 150.000 kroner. I tillegg støttes balansert ventilasjon med varmegjenvinner (20.000,-), fjerning av oljefyr og tank (10.000,-), samt utgifter til energirådgiver (5000,-).

Les mer om Enova her

Artikkelen er oppdatert i 2024 (priser kan avvike).