At det årlige slippet av IKEA-katalogen ventes med spenning og fører til presseoppslag, sier noe om den norske mentaliteten. Vi liker å være individuelle – på samme måte som naboen. Slik er det gjerne når vi bygger hus også. Av ferdighusene er de tradisjonelle husene i halvannen etasje bestselgere hos de fleste produsentene.
Men noen våger å være annerledes. De ser verdien i det andre kaster fra seg, og bruker det til å skape seg et hjem. Resirkulering handler ikke bare om å pante tomme flasker og stappe melkekartonger, det kan gjøres på en atskillig større skala. Man kan bygge hele hus av gjenbruksmaterialer.
Hus på flyttefot
Noen tar ei gammel rønne ute i skauen og restaurerer den med kjærlig hånd til den igjen står som et lite paradis inne mellom trærne. Andre flytter et hus, tømmerstokk for tømmerstokk, for å få drømmeboligen med sjel på drømmetomta.
– Hver stokk i et tømmerhus er formet spesielt for å passe til stokken under. Når et hus tas ned for flytting, blir derfor alt tømmeret merket for å finne igjen sin opprinnelige plass når det skal settes opp igjen. I tillegg til merkingen blir huset målt opp og fotografert med alle detaljer. Det er ikke lett å huske hvordan alt var når man står der med en haug tømmerstokker. Av den grunn bør helst de samme som tar huset ned, også sette det opp igjen, skriver forfatter og journalist Nina Stang i Kjære hus.
I denne boka har Stang samlet en rekke boliger som skiller seg ut fra gjennomsnittet. Her presenterer hun husene til familier som tør å være annerledes og som ser verdien i gamle gjenstander og nye løsninger. Det er et forfriskende variert og spennende utvalg Stang har tatt med.
Stein for stein
Her møter vi kreative huseiere som har bygd hus av vrakgods og gamle materialer eller restaurert gamle falleferdige rønner. Her er også steinhuggeren som bokstavelig talt har tatt jobben med seg hjem.
– Det viktige når du arbeider med stein, er å fordele trykket riktig så tyngdekraften får virke slik den skal, det vil si rett nedover, forteller finsteinhuggermester Johnny Donné i boka Kjære hus.
En annen, kakkelovnsmaker William Jansen, bygde seg et mursteinshus som får en til tenke på engelske «cottages». Og mursteinen? Den kom fra en gammel fabrikk som ble revet.
– Før den kunne brukes, måtte hver eneste stein renses for murpuss. Heldigvis var dette gammel puss med mye kalk i som det gikk an å fjerne, i motsetning til moderne som sitter altfor godt. Og det var vel verdt strevet. Prisen ble under halvparten av ny stein, og den har et liv og en patina som ikke kan etterlignes.
Hus av halm
Andre har valgt å bygge hus i atskillig lettere materialer enn stein, nemlig halmballer. Halm har ingen lang tradisjon som byggematerialer her til lands, men vi skal ikke lenger enn til Danmark eller England for å se halm- og stråtak. Men nå skal hele hus bygges med halmballer.
– Halmballbygging er på frammars over hele verden og fortjener å bli utforsket videre, sier sivilarkitekt Rolf Jacobsen ved Gaia arkitekter i artikkelen Det lengste strå – om hus bygget av halmballer.
Han hevder også at halmballhus har høy brannmotstand, god isolasjonsevne, godt inneklima, og økonomisk besparelse knyttet til egeninnsats. Dessuten er det god ressursbruk å benytte seg av halm i husbygging.
– Halm er en overskuddsressurs som faktisk representerer et problem i områder med mye korndyrkning. Hver høst ligger det omlag 700 000 tonn halm ute på jordene i Norge. Bare en liten del av dette blir nyttiggjort på en fornuftig måte, sier Jacobsen.
Du kan lese mer om halmhus her.