Husdoktorens oppskrift på et friskt hus

Et godt vedlikeholdt hus vil vi ha! Her ser du hvilke deler av huset vi bør holde et ekstra godt øye med. Hva du kan gjøre selv - og når du bør søke hjelp?


Utgangspunktet for et godt hus er at det er friskt og godt vedlilkeholdt, sier Peter Bratt, Vi i Villas husdoktor.

– Et godt tak, gode rørledninger og en tett fasade er viktigst. Først deretter kan man flikke på det estetiske. De vanligste skadene skyldes fukt og mugg, som igjen påvirker inneklimaet. Våre hus er generelt sett i god stand, mener Peter Bratt, men huseiere i sentrale strøk renoverer oftere, sannsynligvis fordi de mener det er godt investerte penger som de får igjen for ved salg av boligen.

Ventilasjon: Hold alle kanaler rene og tett ikke igjen ventiler. Vær oppmerksom på at renovering kan forandre husets ventilasjonsbehov. Våtrom: Utsatt vedlikehold blir dyrt når problemene viser seg. Vær obs på små tegn til fukt, mugg og lukt. Kjeller og grunn: Vær oppmerksom på organisk materiale, fukt og mangelfull ventilasjon. Fasade, dører og vinduer: Som regel ingen større problemer forutsatt riktig vedlikehold. Tak og loft:
Fukt, utilstrekkelig ventilasjon og dårlig vedlikehold forringer taket ditt.

Hva er de vanligste problemene?
– I småhus fra 1960- og 1970-tallet begynner nå el- og rørledninger, drenering, våtrom og tak å gå ut på dato. Her trengs ofte en ordentlig renovering for å tilfredsstille dagens normer. Vi ser at disse husene står for den største delen av skadene. Venter vi med å renovere, kommer vi til å få en veldig høy skadefrekvens, sier Peter Bratt. Blant de vanligste problemene er også fukt i vindusåpninger og kjellergulv- og vegger, fundamentering og ventilasjon. Likeledes oppvarming, fasadekledning og isolering. Fuktskader finnes hovedsaklig i hus som er eldre enn 35–40 år. Kjente problemkonstruksjoner er innredete kjellerrom, markisolering og krypkjeller. En annen stor risikogruppe er eldre hus som er etterisolerte. Det er viktig å ta et helhetsgrep på huset, ikke bare fokusere på fukt og mugg. Årsaken til problemene må elimineres, ellers kommer de oftest tilbake, eller blir enda vanskeligere å løse.

Peter Bratt beskriver hvert hus som et unikt system.

– Husk at et det fantes en tanke med husets egenskaper da det ble bygd. Det er veldig lett å spare penger i et eldre hus ved for eksempel å bytte oppvarming, men det kan også innebære negative konsekvenser som fuktskader i kjellere, ved vinduer og så videre.

Han frykter at vi vil se flere problemer fremover.

– De siste ti årene har vi renovert som aldri før. Det behøver ikke bli dårligere, men flere renoveringer med nye uprøvde konstruksjoner kan innebære flere feil.

Tak og loft

Fukt, utilstrekkelig ventilasjon og dårlig vedlikehold svekker taket
ditt. Regelmessig kontroll og fagmessig arbeid er viktig.

De største feilene:
Mugg er vanlig på kalde loft, spesielt i eldre hus. Årsaken er som regel fukt eller dårlig ventilasjon. Å etterisolere bjelkelaget pleier å lønne seg. Men man må gjøre det riktig, ellers er det risiko for fukt og mugg også her. Dampsperren i innertaket må være tett, slik at varm innehusluft ikke trenger opp på loftet. S like inngrep stiller høye krav til kunnskap og fuktprosjektering. Ett eksempel er innfelte spotter i taket, der det er viktig å tette med tape. Tenk også på at en liten skade i takpappen kan bli et stort problem og at vannet tar andre veier dersom takrennene er tette.

Sjekk:
Dersom du har gjort en større renovering, vent ett år og følg med på huset. Gjør en årlig rundsjekk og se etter fuktflekker og muggskader. – Kontrollen bør gjøres i løpet av den kalde årstiden, tipser Peter Bratt. – Varm og fuktig luft inne fra huset må ikke komme opp på loftet. Kontroller at plastfolien på innetaket er tett og slutter tett mot ventilasjonsrør, pipe og andre gjennomføringer. T enk på at loftsluken skal være godt isolert.

Tiltak:
Pass på at det er luftspalte mellom isolering og yttertak. Det skal også være ventiler i hver ende nær gavlen. Rådfør deg gjerne med en bygningsingeniør eller tømrer. Ved mistanke om eller konstatering av fukt- eller muggskader, bør du begynne med å la en fagmann foreta en fuktutredning. Ta muggprøve og konferer med en mykologisk sakkyndig. Det kan holde med å rengjøre soppangrepne overflater, men ofte må alt angrepet materiale byttes ut.

Kjeller og grunnmur

Fukt, mugg og dårlig ventilasjon er de vanligste problemene i eldre kjellere.

De største fellene: Under hus som er eldre enn 35–40 år er risikoen stor for fuktskader og mugg. Rå kjellergulv, utett isolasjon og treverk lagt direkte mot fuktige kjellervegger betyr problemer – T a bort alt organisk materiale som er i kontakt med fukt. Også eventuelt innstøpte trebjelker i vegger og gulv. Om dette blir for dyrt, må problemene isteden ventileres bort, sier Peter Bratt. Unngå helst å etterisolere kjelleren fra innsiden. Veggene må være tørre for at fuktproblemer ikke skal oppstå. Vær spesielt oppmerksom hvis du har et eldre hus ved uteluftsventilert krypkjeller, som tidligere ble varmet opp av pipa og utette gulv. Her kan det bli problemer når man slutter å fyre i ovnen og tetter gulvene.

Sjekk:
Lukter det vondt i kjelleren? Flasser malingen og løsner pussen fra veggene? Er det synlige fuktflekker? Stikkordet er også her ventilasjon. Sjekk fuktmengden ved å klistre fast en bit plastfolie mot kjellergulvet eller kjellerveggen i noen døgn. S e etter om det har oppstått kondens under plasten. Bakken skal helle fra huset, fuktigheten i bakken skal ledes bort. S jekk at dreneringen fungerer som den skal. Spyl vann i takrenner og nedløpsrør. Har man ikke det, gjøres testen på bakken. Dersom vannet har kommet fram til inspeksjonsbrønnen innen et kvarter, fungerer ledningssystemet. Om det fortsatt er lukt i kjelleren kan årsaken være at dreneringssystemet ligger for høyt. Begynn med å grave en grop ved hushjørnet der dreneringen begynner eller der fuktskaden er.

Tiltak:
Rydd bakken. Ta bort alt organisk materiale langs kjellermuren. Legg ut plastfolie på bakken for å hindre fuktavdunstning, punkter plasten i de laveste punktene. Holder ikke det, eller ved fukt og mugg, kontakt en fuktutreder, råder Peter Bratt. – Man kan ikke alltid avgjøre om det finnes fuktproblemer med det blotte øyet. La en fuktteknikker gjøre en egen utredning og gi forslag til tiltak.. Det er en viktig investering, for fukt og mugg i grunnen kan være årsak til allergi, astma og hussopp. Dersom det handler om mindre fuktproblemer, prøv å forsterke ventilasjonen. T enk på at uteluften skal tas inn gjennom veggventiler i tørre områder (for eksempel bod, peisestue) og suges ut i fuktige områder (for eksempel vaskerom). I krypkjelleren kan man også installere avfukter eller isolering mot bakken og varmekabel i krypkjelleren. Installasjonskostnadene er lave, men energikostnadene øker.

Fasade, dører og vinduer

Hold øye med kondens og tegn på varmelekkasjer og dårlig isolasjon.

De største fellene:
Fasader, dører og vinduer er ikke noe stort problem, sier Peter Bratt. – Forutsatt at man vedlikeholder dem, blir det ikke råte. Men det krever litt arbeid. Trevinduer krever jevnlig vedlikehold og det er viktig med en god vinduskarm. Mange husvegger får utvendig mugg og svartsopp, men det er mest et estetisk problem og ikke et tegn på at det er fuktskader inne i veggen. Yttervegger kan isoleres fra innsiden eller utsiden. Den som vil bevare husets karakter, isolerer helst innenfra, men det kan bli dyrt og komplisert og skape fuktproblemer. Det anbefales å etterisolere utvendig for å minske risikoen for fremtidige fuktproblemer. Å isolere fra utsiden gir også lavere energiforbruk Se opp for kondens på vinduene! Om det ofte dannes kondens på trevinduer, kan muggsopp og råte oppstå. Veggkonstruksjonen kan også skades.

Sjekk:
Hvor lekker varmen ut? Bruk et varmekamera for å se hvor vegger, dører og vinduer er dårlig isolerte. Mugglukt kan være et tegn på fuktskade. Hold øye med vinduskarmer, balkongrekkverk og hull i veggen for kabler osv. Disse er følsomme for fukt. Er det kondens mellom vindusglassene, innenfor eller utenfor? Innvendig kondens er vanligst om vinteren. Årsaken er dårlige vinduer, at yttertemperaturen på glasset er for lav eller at det er for høy luftfuktighet i rommet. Kondens mellom rutene er også vanligst om vinteren. Bedre isolasjon, for eksempel tetningslister, forhindrer den varme, fuktige inneluften å trenge in mellom rutene. For høy fuktighet skader også treverket. Utvendig kondens forekommer mest om høsten på nye vinduer med lav U -verdi. Det er ikke skadelig for vinduet, selv om det hindrer sikten ut.

Tiltak:
Mugg på fasadenmed vanlig oppvaskmiddel. Dersom det ikke hjelper, prøv med en blanding en del klorin og fem deler vann. Skrubb eventuelt med en børste og skyll med vann etter en stund. Ved mistanke om fuktproblemer: La en fuktteknikker utføre en fuktutredning og foreslå tiltak. Tett vinduer, balkong- og ytterdører for å slippe kondens og for å spare energi. S kal du sette inn en ny ytterdør, sjekk hva leverandøren krever av tetningsmateriale. Om den nedre delen av altandøren ikke består av vindusglass, bør du sjekke at treverket er frisk og tørt. S jekk også at ytterdørens karm er stabil og tett. Men husk: Huset skal ikke tettes helt – lufteluker og ventiler skal sørge for naturlig luftsirkulasjon. Et godt inneklima er avhengig av god ventilasjon.

Hold slukbrønnen ren og sjekk at rammen rundt risten sitter fast. Vær også oppmerksom på forandringer i gulvet rundt sluket, toalettet og avløpsrør.

Sjekk sluket jevnlig

Hold slukbrønnen ren og sjekk at rammen rundt risten sitter fast. Vær også oppmerksom på forandringer i gulvet rundt sluket, toalettet og avløpsrør.

Største fellene:
Utsatte baderomsrenoveringer og lekkende gulvbrønner koster norske husstander milliardbeløp. Til tross for innskjerpede byggeregler har kostnadene for vannskader fordoblet seg siden 1980-tallet.

Den vanligste skaden i våtrom er lekkasje mellom avløpet i gulvet og gulvets fuktsperre.
Deretter kommer lekkende rør og koblinger som har rustet i stykker og lekker gjennom gulv eller vegg.
– Mangelfull våtromsisolering er vårt vanligste problem. Keramiske konstruksjoner på trebjelkelag i trehus som beveger seg, skaper fremfor alt problemer med gulvet, sier Vi i Villas Husdoktor, Peter Bratt.  Selv om man forsterker med gipsplater og bruker fleksibel tetningsmasse for våtrom, er det alltid bevegelse i konstruksjoner av tre.
Lekkende rør er en annen felle. Rør har en levetid på 40-60 år. Når de begynner å lekke, kan det bli kostbare skader. Så utsett ikke renoveringen – forsikringsselskapene skiller på utsatt vedlikehold og uforskyldte vannskader.
Alt arbeid i våtrom må utføres etter den gjeldende våtromsnormen for at forsikringsselskapene skal erstatte eventuelle skader fullt ut. Forsikringsselskapet kikker spesielt på hvordan fuktsperrene er utført.

Sjekk:
På badet er det ofte ikke så lett å se feilene, overflaten ser ofte fin ut.

– Men se etter sprekker i fugene. Det er et tegn på at det skjer noe bakenfor. Fukt kan ha trengt gjennom tettskiktet, sier Peter Bratt.
Vær også oppmerksom på fuktflekker i fuger i nærheten av dusjen. Hold gulvbrønnen ren. Sjekk at evt. klemring/pakning sitter fast – den skal ikke være løs. Følg nøye monteringsanvisningen (som skal være på norsk) dersom du skal installere nye VVS-produkter på badet. Bruk fagfolk med våtromssertifikat hvis rør, avløp, blandebatterier osv. skal skiftes.
Lukt og kjenn etter fukt og sjekk ventilasjonen. Dugg på speilet etter dusjing bør være borte innen en halvtime.

Tiltak:
Unngå borehull i badeværelsets fuktsperre. Lim såpekopp, dusjblander og toalett istedenfor å skru og bore gjennom keramikken og tetningslaget innenfor, anbefaler Peter Bratt.

Hvert hull gjennom tettskiktet er en potensiell risiko for vannskader.
Når du renoverer, se over gulvbrønn, fuktsperre og rør. Unngå å forsøke å reparere avløpsrør ved å forsterke dem med plast eller andre tetningsmidler. Nye fliser og klinker har ca. 30-40 års levetid. Bytt ut de gamle rørene samtidig, de kommer antagelig ikke til å holde like lenge. Finn ut hva slags rør du har i huset. Finn installasjonstegninger eller få hjelp av en VVS-installatør som kan vurdere rørenes tilstand.

Bygger du nytt? Pass på at alt blir riktig fra begynnelsen av. Arbeidet bør utføres av fagfolk som dokumenterer at de følger våtromsnormen. Det er lurt å ta bilder av detaljer og installasjoner underveis, da har du dokumentasjon hvis det oppstår problemer senere.
For mer informasjon: Se fagrådet for våtrom www.ffv.no eller Sintef Byggforsk bks.byggforsk.no

Kontakt umiddelbart ditt forsikringsselskap dersom du har mistanke om en skade.