U-grad er et forhold mellom areal for bebyggelse og for tomt. I eldre planer er den ofte definert som bruksareal (BRA) i forhold til tomteareal. BRA er alt areal som kan måles for opphold. Det vil si at man må ha en høyde på 1,9 meter eller mer. Også garasjer og uthus (kan) regnes med i bruksarealet. Vær klar over at deler av vei-areal, friområder og lignende av og til kan tas med i regnestykket for tomteareal.
Bebygd areal
Bebygd areal (BYA) brukes stadig mer. BYA er det ”fotavtrykket” bygninger setter på bakken. Mens BRA regnes innvendig, regnes BYA utvendig. Flere steder, ikke minst i Oslo, er det vanlig at man også skal inkludere tilstrekkelig areal til parkeringsplasser i beregning av u-grad.
Et eksempel med BYA: Har man en tomt på 1000 m2, u-grad er satt til maksimum 24 prosent, og det kreves 4 stk. p-plasser, så betyr det i praksis at inntil 180 m2 kan brukes til bygninger. Hver p-plass krever 15 m2 og dermed totalt 60 m2 for fire. Bygger man garasjer for de fire p-plassene, og garasjene samlet utgjør for eksempel 70 m2, blir det 240 m2 – 70 m2 = 170 m2 igjen til andre bygninger.
Terrasser
Hvis disse ligger mer enn 0,5 meter over bakken inkluderes vanligvis i bebygd areal. Ønsker man å bygge mest mulig hus, er det derfor lurt å innta sommerens ettermiddagskaffe på hagenivå, framfor på et oppbygd platå.
Bebyggelsesplaner er nivået under reguleringsplaner. Førstnevnte kan ofte ha nokså detaljerte bestemmelser om til- og påbygg – både vedrørende størrelse og eventuelt også utforming (tegninger). Der det siste er tilfellet, kan det være vanskelig å få kommunen til å akseptere endringer.
Byggetillatelse
Når man bor så tett som dette, ville alle til- eller påbygg i praksis komme mindre enn 4,0 meter fra naboen. Dermed kreves det at naboen aktivt samtykker for å få byggetillatelse.