Bygg inn verandaen

Du kan ved hjelp av enkle midler bygge inn balkongen, verandaen eller terrassen og få et ekstra rom med bruksverdi og brukstid langt ut over det den hadde som åpent uterom. Men du kan, hvis du ikke planlegger godt nok, også få et rom som enten blir for varmt, for kaldt eller som i verste fall kan være et energisluk av dimensjoner. Vi omtaler gjerne rommet vi får, som et glassrom, selv om det også kan være aktuelt å bruke andre materialer.


  Verandaen er bygget inn og har nå blitt et herlig rom med utsikt. Form og farge på tilbygget et tilpasset husets eksteriør.

 

1. Bruken av glassrommet

Verdien  av et glassrom ligger først og fremst i nytten av å ha et fleksibelt, halvklimatisert rom i tilknytning til boligen. Det høye dagslysnivået og uteromskarakteren gir glassrommet spesielle romkvaliteter, som også virker inn på tilstøtende rom og utemiljøet. Generelt kan en si at et glassrom er brukbart for stillesittende aktiviteter fra april til september. Om vinteren blir glassrommet ofte for kaldt å sitte stille i, men kan være utmerket til lek og andre fysiske aktiviteter.

Om sommeren kan glassrommet være en ekstra stue, åpen mot det fri eller mot innestuen. Om våren og høsten kan det forlenge ”uteperioden” med sin behagelige temperatur. Denne muligheten er spesielt viktig hvis du bor i vår nordligste landsdel og kan dra nytte av vindskjermet utnytting av lav sol.

 

bildetekst

Verandaen har blitt et herlig rom, som innbyr til hyggelige sammenkomster året rundt.   

2. Energi og varme

Glassrom som tilbygg kan skape spennende arkitektur, men løsningen må også ta hensyn til energiøkonomien. Skal du bruke rommet som et helårlig oppholdsrom, stilles de samme klimakravene til glassrommet som til den øvrige bygningen, og glassrommet kan bli et energisluk. I forbindelse med en enkeltstående festlig sammenkomst, som krever stor plass vinterstid, kan du varme opp glassrommet for eksempel med en byggtørker eller propanovn. Det vil ikke gi særlig utslag i årsforbruket av energi til oppvarmingsformål.

Temperatursvingningene i løpet av døgnet kan du dempe ved å benytte tunge materialer med mørke farger i gulvet og i veggen mot tilstøtende bygning, gjerne betong, tegl, stein eller fliser. Materialer som lagrer mye varme bør plasseres slik at de får direkte solbestråling, særlig om ettermiddagen og i sommerhalvåret.  Utover  kjølige kvelder får du igjen varmen som er lagret i materialene.

 

 

 

3. Plassering, størrelse og orientering

Jo større og flere flater av glassrommet som grenser til fullklimatisert rom, for eksempel stuen, desto større varmetap blir det ut i glassrommet og derved høyere temperatur om vinteren. Vender mye av glassrommets vegger mot det fri, vil det her bli stort varmetap og lavere temperatur i glassrommet.

Yttervegger som vender mot sør gir større muligheter for å nytte solinnstrålingen, for eksempel til drivhusaktiviteter.

Du har sikkert allerede en bestemt bruk av verandaen eller balkongen du ønsker å bygge inn. Vurder nøye om du vil endre denne, enten ved en endret størrelse eller kun å glasse inn deler av den. Du kan få noen enkle tips og råd om funksjon og hensiktsmessig bruk ved å konsultere en arkitekt. Kvadratmetrene er dyre, selv for denne type bygningen. Godt utformede arealer er penger tjent og en arkitekts honorar kan fort være inntjent.

Innglassing av balkonger vil være spesielt aktuelt i tettere bebyggelse, for eksempel i boligblokker, hvor det kan være knapt med private ute/innearealer.

 

4. Glassrommet som veksthus

Du kan bruke glassrommet som veksthus for varmekrevende grønnsaker som for eksempel agurk, tomat og paprika. Du kan eventuelt drive frem småplanter til utplanting eller bruke det som et sted der lyselskende stueplanter trives om sommeren. En vannkran og et sluk i gulvet er praktisk å ha, men husk å stenge av når temperaturen synker mot null.

Er du interessert i glassrommet som et veksthus, bør du merke deg at solhøyden i Norge er svært lav og skygge fra bygninger og vegetasjon derfor er vanlig, spesielt i

vinterhalvåret. Strålingsforholdene på den nordlige halvkule forbedres betraktelig midtveis i februar. Dermed kan du oppnå betydelig varmetilskudd vår og høst.

Det er ikke bare sol på klare dager som gir varme. Strålingsforholdene om sommeren er bedre enn folk flest ofte tror, også ved overskyet vær og spesielt på grunn av de lange dagene.

 

5. Plantevalg i glassrommet

Svært få planter trives i glassrommet året rundt. Det blir for kaldt om vinteren og kan bli altfor varmt om sommeren for mange. De fleste lyskrevende stueplanter kan være i glassrommet i sommerhalvåret, men må inn i huset om vinteren. Unntatt fra dette er en del tropevekster, f.eks. kroton (Codiaeum) og Dieffenbachia, som lett får kjøleskader under +16 °C og derfor bør  unngås i glassrommet.

Planter som tåler temperaturer ned mot 0 °C, bør du ta inn i huset hvis temperaturen synker under frysepunktet. Dette gjelder planter som trives i middelhavsklima, f.eks: oleander (Nerium), fiken (Ficus carica), oliven (Olea europaea), laurbær (Laurus nobilis), vinterpryd (Aucuba japonica), stuearalia (Fatsia japonica), sitrus (Citrus), agave (Agave americana), fikenkaktus (Opuntia) draketre (Dracaena draco) og trillingblomst (Bougainvillea).

 

6. Skjerming mot snø og takvinkel

Glasstak må være sikret mot snøras og istapper fra ovenforliggende bygningsdeler. Det er hovedsakelig to måter å gjøre dette på: enten bygge glasstaket slik at det flukter med tekningen på ovenforliggende tak, eller anvende snøfangere. En varmekabel i takrennen kan ev. hindre at det danner seg istapper.

Ofte vil det være naturlig å ha samme takvinkel på glassrommet som på den øvrige bygningen. Hvis snø skal kunne gli av taket og regnet fjerne smuss, betinger det en takvinkel som er større enn ca. 25°. I denne sammenhengen må du vurdere lokalt klima, nedsmussingsforhold og ikke minst utformingen av eventuelt horisontale glasslister.

 

7. Luftemuligheter og solavskjerming

I solskinn vil det kunne bli temperaturer opp mot + 50 °C inne i et ellers uoppvarmet glassrom. Det må derfor være gode muligheter for å lufte ut. Luftinntak for naturlig ventilasjon bør du plassere lavt på veggen. Luftutslipp derimot plasseres så høyt som mulig, gjerne i gavlveggen hvis det er mulig. Åpninger i veggen er teknisk enklere og greiere å betjene enn åpninger i takflaten. Åpningene må du sikre mot nedbør og fugler, ev. også mot innbrudd. Luftreguleringen kan foregå manuelt, eller den kan mekaniseres og eventuelt automatiseres.

Glassrommet må ha solavskjerming for å beskytte mennesker og planter mot sterk, direkte solstråling og for å bidra til å hindre overoppheting. Det fins mekaniserte og automatiserte løsninger. En innretning som monteres på utsiden av glassflatene virker best, fordi solstrålene stanses før de treffer glasset. På taket må en eventuell utvendig innretning kunne demonteres om vinteren pga. snø. Gardiner, persienner og markiser blir mye brukt som innvendige tiltak. Et slikt arrangement bør være lyst, og utformet slik at man drar nytte av skorsteinseffekten (oppadgående luftstrøm) mellom solavskjermingen og glasset. Vegetasjon bidrar også til å skjerme mot sol.

 

8. Konstruksjoner og materialbruk

Fundamenteringen for et uoppvarmet glassrom er som for andre uoppvarmede bygninger. Vekten av glasskonstruksjonene er neppe så store at du må forsterke balkong, terrasse eller verandaen. Er du usikker, bør du rådføre deg med et rådgivende ingeniørfirma, arkitekt eller bruke den kunnskapen som leverandøren av byggesystemet for glassrommet har.

Det fins mange ulike profil- og glassinnsetningssystemer og  flere materialer å velge mellom; likeledes er det flere plastplate- eller glassalternativer. Uansett krever tak i glassrom god teknisk utførelse mht. tetting, drenering av falser og kondensvann som skal ledes vekk. De transparente flatene kan være lagd av enkelt glass, forseglede ruter (tolags og trelags glass), lavemitterende glass, varmereflekterende glass. Plastmaterialene polykarbonat og akryl brukes også. Forskjellen på enkelt og dobbelt glass utgjør lite energimessig, men tolags glass gir en vesentlig bedre komfort; mer stabil temperatur og redusert kondens og ising.

Det er nødvendig med samme overflatebehandling innvendig og utvendig.

På balkonger bør du finne et system som gir anledning til sikker lufting og vaskemulighet. innadslående glassfelter er best. Alternativt er glass som glir på et skinnesystem sideveis. Disse kan imidlertid være tunge å rengjøre utvendig, spesielt hvis feltene er store.

 

 

bildetekst

Her ser vi en tegning laget av arkitekt Leif Qvist,  som viser stammen av tilbygget.

  

9. Søknad og godkjenning i kommunen

Bestemmelsene i plan- og bygningsloven (Pbl) og forskrifter gir ikke noe klart svar på hvordan glassrom og innbygging av veranda, terrasse og balkong som byggesak skal behandles i kommunen. I enkelte tilfeller vil nok kommunen kreve søknad om tillatelse, kanskje fordi huset er spesielt verneverdig eller ligger i et bestemt strøk eller fordi bygningen vil få en vesentlig endret fasade. Kompliserte tekniske løsninger på en balkong som ligger høyt over bakkenivå, kan også bli en såkalt søknadssak.

Søknader krever fagfolk i rollene som søker, prosjekterende og utførende. Dette kreves for at alle i byggesaken skal ta ansvar og at du, som tiltakshaver, og kommunen, som myndighet, skal sikres best mulig resultat. Har du noe erfaring med tilsvarende saker, kanskje du har vært ”selvbygger”, vil du normalt bli godkjent som ansvarshavende for en del av arbeidet med byggesaken.

I de fleste tilfeller vil nok saken være unntatt kravet om søknad, men kan i enkelte tilfeller være en såkalt meldingssak. Melding krever nabovarsling, slik som søknader, men kommunen skal ikke godkjenne byggesaken. Kommunen eller naboer kan imidlertid kreve saken behandlet som søknad innen to uker etter at meldingen er levert kommunen.

Ta uansett kontakt med byggesaksavdelingen i kommunen, de vil kunne svare på om planene dine krever søknad eller melding, eller om du kan sette i gang uten verken søknad eller melding.

 

 

Noen punkter du bør være spesielt oppmerksom på:

  • Et glassrom på verandaen bør betraktes som et  ikke-oppvarmet uterom
  • Glassrommet bør kunne stenges fra øvrige oppvarmede rom i boligen,  hvis ikke blir glassrommet et energisluk
  • Tenk igjennom bruken av uteplassen i dag og sammenhold med endret bruk av glassrommet. Bruk gjerne en arkitekt som kan tenke sammen med deg
  • Glassrommet bør orienteres mot sør,  for å få mest nytte av solinnfallet. Dette er spesielt viktig i Nord-Norge
  • Du må sikre glassflatene, spesielt taket, for snø og is som kan falle ned.
  • Tenk utlufting og solskjerming, det kan bli  ekstremt varmt i glassbygget. Finn et system med gode luftemuligheter og hensiktsmessige avskjermingsmuligheter. Glasset skal rengjøres, også utvendig.