Terrasse – slik skapes sommerens drømmeterrasse

Drømmen om et behagelig liv på en vakker terrasse der du kan sitte plant nær et bord, i en myk utestol og nippe til kald drikke på sommerlys dag, er ikke så fjern som du kanskje tror. Noen smarte terrasseråd kan fort bli veien til ny lykke…


Når du har bestemt deg for å gå i gang med å bygge ny terrasse er det ikke alltid nødvendig å byggemelde arbeidet. Hvis terrassen betraktes som et tilbygg med flere vegger og tak over, må det søkes om byggetillatelse. Her serverer vi deg terrassebyggingens ABC, steg for steg.

 

1. Fundamentering

Terrasser som skal opp i høyden, må fundamenteres slik at den ligger i ro. Teleproblemer kan nemlig ta knekken på mange flotte og gode byggverk. En frittliggende eller frittstående konstruksjon kan godt utsettes for litt telehiv, men dersom den er festet i husveggen, skal terrassen fundamenteres slik at telebrytningene ikke kan ødelegge noe. Man kan velge fundamentering av grunnmur, pilarer, søylesko i betong eller nedgravde stolper. Dersom grunnforholdene er gode og telefrie, kan du fundamentere på en enkel måte. Grav gropen ca. 30 cm dyp, avrett med sand og plasser en solid betonghelle eller flat stein som ”fundament”. Deretter setter du stolpen midt på før du fyller inntil igjen med sand, grus og jord/stein. Betingelsen er at du pakker så godt at stolpene ikke forskyver seg, og at de er trykkimpregnerte og ukappet.

2. Sammenføying med huset

Det enkleste er å skru terrassen fast rett i treveggen. Skru gjerne fast en bærende bjelke som terrassegulvbjelkene legges oppå eller inntil. Fordelen er at du da har et rett utgangspunkt, dersom bærebjelken er snorrett og i vater. De fleste velger å legge gulvbjelkene på tvers, altså vinkelrett på veggen, slik at gulvbordene kommer parallelt med husveggen. Dette er ofte den enkleste løsningen, og den som i de fleste tilfeller er best rent estetisk. Men, det kan være grunner til at gulvbordene bør ligge på tvers. Da må bærebjelkene ligge vinkelrett ut fra veggen. Også i slike tilfeller lønner det seg først å skru fast en langsgående bjelke som bærebjelkene legges inntil eller oppå.

3. Materialer

Materialer i konstruksjoner som utsettes for langvarig fuktighet, må beskyttes mot soppangrep. Mest utsatt er endeved og materialer i kontakt med jord, deretter skjøter og sammenføyninger hvor vann kan trenge inn. Derfor er det vanlig at et utegulv bygges av et godkjent trykkimpregnert virke, som er langt mer motstandsdyktig mot råtesopp og skadedyr enn ”hvite” materialer. Når plankebordene skal spikres på, gjør mange det på denne måten: Bordene spikres på med utstikkende ender som sages av til slutt. Dette er den mest tidseffektive måten, men du utnytter kanskje ikke materialene så godt. Elektrisk sirkelsag er effektivt, men håndsag gjør penere arbeid.

4. Bjelker og bjelkelag

Det vil alltid lønne seg å tegne opp en nøyaktig plan over fundamentering og bjelkelag. Det er om å gjøre å plassere stolpene mest mulig fordelt over bærebjelkene, og gjerne slik at de også stikker opp og danner rekkverksstolper.

5. Gulvet og stolpene

Avstanden mellom bjelkene er avhengig av bordtykkelsen, men 60 cm senteravstand og 21 mm tykke bord er vanlig. Til denne tykkelsen bruker du 2,8×75 mm spiker eller 4,2×45 mm skruer. Ved skjøter må du alltid forbore, ellers sprekker bordene. For å få rask opptørking, skal bordene legges med minst 5 mm avstand, noe du lett får til med en tilsvarende tykk list som midlertidig legges imellom. Men mål deg frem ut fra innerste og ytterste bord, det er avstanden mellom disse som skal fordeles. Brekkjernet er for øvrig til god hjelp hvis du må tvinge litt vridde bord i stilling. Gulvbordene festes med to spiker eller skruer per bjelke. I skjøtene må du alltid forbore slik at endeveden ikke sprekker. Det blir pent hvis spikrene eller skruene står i sikksakk, bruk en stram snor eller et bord som rettleder, så kommer alt på linje. Jo høyere terrassen er over bakken, desto grovere  bør stolpedimensjonene være. Stolpene bør helst fortsette opp over gulvet slik at de også tjener som hovedstolper for rekkverket, da blir det langt mer stødig og solid.

6. Rekkverk og sammenføyninger

Rekkverket rundt terrassen har større betydning enn du kanskje er klar over, og skal tåle stor sideveis kraft. Et rekkverk bør være minst 90 cm høyt, helst 110 cm. Det skal ikke være større klaring enn 10 cm mellom kledningsbordene, dermed unngår vi at mindre barn kryper igjennom. Avstanden mellom rekkverksstolpene kan være 120 cm, dvs. for hver andre gulvbjelke. Dimensjon 73×73 mm kan brukes til stopler, men mer aktuell er 48×98 mm og 98×98 mm i hjørnene eller når du vil ha det litt kraftig. Rekkverksstolpene bør helst festes til gulvbjelkene med gjennomgående bolter eller låseskruer. Bruk fire stykker i hvert punkt, og bolt også fast en kloss, en understøttelse for terrassebordene.

7. Trapp til terrassen

En trapp mellom terreng og terrasse eller mellom to terrassenivåer, bør være så bred og ha så dype trinn at den også er god å sitte i. Dessuten bør den være åpen, slik at vannet renner unna og treverket tørker opp igjen. En lukket konstruksjon er mer utsatt for fuktighet. For at en trapp skal bli god å gå i, må den bygges etter et visst forhold. Utetrapper virker tyngre å gå i enn innvendige trapper, og trinnhøyden bør ikke være mer enn 15 cm. Forholdet ellers er slik: To opptrinn pluss et inntrinn = 63 cm.   

bildetekst

Lun uteplass rett utenfor stuedøren er oppnådd med treplatning, som er lagt over knauser og knatt på utsiktstomta på Flekkerøya.

bildetekst

Frodig idyll er skapt innimellom trær og busker med en romslig terrasse rett utenfor hagedøren.

 

Kilde: Terrasser og uteplasser av Dag Thorstensen, utgiver Cappelen