Slik bygger du gapahuk «etter boka»

Endelig finnes det en anvisning til hvordan du bygger gapahuk "etter boka".


SINTEFs Byggforskserie har gitt ut en anvisning om hvordan man bygger gapahuk i skogen «etter boka» – eller “Midlertidig bolig uten bruksareal” som anvisningen korrekt nok er titulert.

Her er alt om gapahuker grundig omtalt, fra definisjon og prosjektering til oppføring og HMS-forhold. Anvisningen har tydelige beskrivelser og gode tegninger, og er en fin referanse for ferske og erfarne gapahukbyggere, om enn noe grundig.

Så for den mer generelle gapahukinteressenten skal vi her ta for oss de seks vanligste gapahuktypene i norsk byggetradisjon. Forhåpentligvis kan dette inspirerere til kvalifisert gapahukprosjektering og -oppføring neste gang du er i skogen uten telt.

Hva er en gapahuk?

Sintefs gapahukanvisning tar innledningsvis for seg definisjonen av en gapahuk, og vi sakser fritt fra denne:

  • En gapahuk regnes som en midlertidig bolig/konstruksjon i utmark
  • Fravær av én eller flere vegger gjør at bygget «gaper», og gjør at boligen ikke har bruksareal, selv om den har bebygd areal. Slike bygg går under betegnelsen «gapahuk».
  • En gapahuk er som hovedregel unntatt søknadsplikt
  • Hvis bygget skal stå i inntil to år, kan den oppføres etter innvilget søknad, men uten krav om ansvarlige foretak.
  • Man bør foreta en behovsavklaring før man prosjekterer konstruksjon av en gapahuk.

Seks gapahuker du kan bygge selv:

 

1. Gapahuk av forbundne trekanter

(Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

En konstruksjon bestående av et romlig nett av innbyrdes forbundne trekanter vil i de fleste tilfeller framvise stor grad av statisk bestemthet. På tegningen vises tre statiske system basert på forbundne trekanter:

I. To trekanter forankret i grunnen. Toppunktet er plassert vertikalt over den ikke-eksisterende veggflatens grunnlinje for å oppnå et større klimabeskyttet volum.

II. Tre trekantformer danner en rektangulær grunnflate.

III. Den firkantete flaten er stivet av med en diagonalstav.

Som tak anbefales det her å bruke en vanntett presenning. En slik gapahuk vil kunne gi noe av den samme beskyttelsen som et telt.

 

2. Gapahuk med forankring til annen, stiv konstruksjon

En gapahuk er avhengig av stivhet for å fungere optimalt. Dette kan oppnås ved at man bygger gapahuken som et tilbygg til eller med forankring i en annen, statisk konstruksjon, for eksempel et tre.

Det utvikles ofte lokalt tilpassede varianter av forankring. Forankringen kan for eksempel bestå av mellomliggende, stive elementer.

Her ser vi en gapahuk hvor levende karplanter med rendyrket høydevekst (populært kalt «trær») er benyttet som hovedbæresystem. Foto: Camilla Bjerk Olsen/Østfoldmuseene

 

Denne gapahukkonstruksjonen er avstivet via horisontale elementer festet til rotfestede trær. Foto: Anders Mossing

 

3. Gapahuk med suspenderte konstruksjoner

En gapahuks hovedbæresystem kan også bestå av et strekkelement (tau) spent opp mellom to trær i passende høyde, ca. 1,5–2,0 m over bakken.

En fleksibel kledning (presenning) brettes over strekkelementet og forankres i bakken i sidene parallelt med strekkelementet. Det fins to hovedtyper av løsninger, se bilder under:

Suspendert saltak (I) og pulttak (II): For pulttak kan det være vanskelig å feste kledningen til strekkelementet. En mulighet er å benytte et kledningsflak som er dobbelt så stort som takflaten, brette det rundt strekkelementet og dermed oppnå totrinnstetning. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

 

4. Himmelkrok

Tegningen viser en gapahuk med forankring via himmelkrok. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Som konstruktiv metode har himmelkrok vært en ønskedrøm for arkitekter i århundrer, og for gapahukarkitekter kan drømmen bli virkelighet!

Som vist på bildet består hovedbæresystemet av et stort tre som står umiddelbart inntil den prosjekterte konstruksjonen, og tauet som kastes over treets grein.

Sekundærbæresystemet består av et ungt tre hvor greinene er demontert på to sider. Konstruksjonens stabilitet oppnås i strekkspenningen mellom tauet fra treet og presenningens forankring til grunnen. De ikke-demonterte greinene i det sekundære bæresystemet spenner ut kledningen slik at det dannes et hvelvet rom.

 

5. Luftslott

Suspendert leie, såkalt hengekøye, med overhengende tak. (Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Dersom man ønsker å tilbringe natten hevet over jorderikets trivialiteter (stein, tuer, røtter osv.), kan man suspendere sitt leie mellom to trær. Leiet kan med fordel overdekkes med et like suspendert tak.

Et slikt suspendert leie, såkalt hengekøye, tilbyr kun slett varmeisolering mot underliggende friluft. En sovepose bør absolutt suppleres med et liggeunderlag med god U-verdi (varmegjennomgangskoeffisient).

 

6. Gapahuk under trær (parasittisk kledning)

(Illustrasjon: SINTEF Byggforsk)

Ved parasittisk kledning brukes eksisterende strukturer som kledning. Man kan for eksempel plassere den midlertidige boligen inne ved stammen til et fullvoksent grantre med rikt nåleverk.

Vinterstid vil nåleverket ofte fange store mengder snø som legger seg som et teppe utenpå den nåleverkbærende greinstrukturen, og det dannes en huleformasjon inntil stammen.

Man bør være forsiktig med å tilføre varme i denne huleformasjonen da det kan føre til en faseforandring av snøkledningen med påfølgende neddrypping av fritt vann i boligen.

 

Vi vil på det sterkeste anbefale lesere å sette seg inn i Byggforskseriens gapahukanvisning, for her er det mye nyttig info og god underholdning om hvordan man bygger gapahuk. 

Last ned anvisningen her.

Kilde: Sintef