1. Er det vanndråper eller fuktskjolder på innsiden av kjellerveggen, samt vond lukt og fukt-, sopp- og råteskader? I såfall, er dette et typisk tegn på at dreneringen er dårlig.
2. Er det kondens og problemer med fuktighet i innredet kjeller med for eksempel parkett og trepanel?
3. Er vann fra taket drenert vekk fra grunnmuren? Er nedløpene fra takrennene lagt i rør som går et stykke unna huset, over bakken eller under bakken?
Vann fra taket skal aldri knyttes direkte til dreneringsrørene under grunnmurens fundament, men det kan ledes i lukkede rør til drenskummen hvis kommunen tillater det.
4. Er det trær og busker som suger til seg mye vann på tomta? Da kan det være lurt å bevare denne typen vegetasjon på tomta.
5. Er det brukt grunnmursplast (eller knotteplast), fiberduk og pukkstein – og eventuelt ny dreningsskum og nye dreneringsrør (eller drensrør) på grunnmuren?
6. Er gravingen rundt grunnmuren utført av en fagperson?
Ofte ligger det elektriske kabler i grunnen. Sammen med kommunale kart bruker graveren instrumenter som søker opp hvor disse kablene er nedgravd. Graveren har også bedre forutsetninger for å finne og grave forsiktig rundt vannrør, avløpsrør og drensrør. Selve dreneringsjobben er enklere, men du er bedre sikret hvis også dette utføres av fagfolk.
Mange kjellerrom har fuktskader og generelt et fuktig klima. Særlig i kjellere som innredes som oppholdsrom kan det oppstå alvorlige sopp- og fuktskader dersom konstruksjonene har feil oppbygning.
Årsaker til fukt i kjeller:
Salt- og kalkutslag
Grunnmuren kan ta opp vann fra jorda som ofte inneholder vannløselige salter som nitrater og klorider, som kan skape fukt i kjelleren. Når saltholdig vann transporteres mot overflaten og fordamper, blir saltene igjen. Ved tilstrekkelig tilgang på fuktighet danner saltene saltkrystaller.
Hvis det saltholdige vannet møter et tettere sjikt, for eksempel en puss, vil saltene avleires og krystalliseres. Krystallisering av salter skjer med høyt trykk og stor volumøkning. Konsekvensen er at puss og mørtel sprenges av og at tette malingssjikt blærer.
Saltutslag har ingen helsemessige konsekvenser. Saltkrystaller kan forveksles med muggsoppvekst, men en forskjell er at saltkrystaller fra nitrater og klorider er lett løselige i vann.
Saltutslag kan dessuten forveksles med kalkutslag, som også danner et hvitt belegg, men kalkutslag er ikke vannløselig og har ikke samme sprengende virkning. Kalkutslag lar seg heller ikke børste av like lett som saltutslag.
Mugg- og råtesopp
Soppvekst oppstår på steder som har vært fuktige over tid. Soppangrep kan skje på trevirke, gipsplater, malte muroverflater og inventar. Fuktige yttervegger mot terreng som isoleres innvendig, er spesielt utsatt, som kan føre til fukt i kjeller.
Muggsoppvekst kan gi ubehagelig lukt og representerer en helserisiko for enkelte. Råtesopp svekker konstruksjonene. Muggsopp vokser bare hvis luftfuktigheten i materialoverflaten overstiger 80–85 prosent. Veksthastigheten øker med temperaturen.
Ved fuktpåkjenning over lengre tid dannes det etter hvert råtesopper. Det er viktig å avklare om det er ekte hussopp.
Med rett drenering av grunnmuren unngår du at kjelleren blir «søkkvåt». Foto: Colourbox
Sulfatskader
Det forekommer lettklinkerblokker produsert i 1970-årene som har for høyt innhold av sulfater, som kan gi fukt i kjeller. Reaksjoner mellom sulfatene, bestanddeler i sementen og fukt kan føre til volumøkning og oppsmuldring av blokkene.
Lekkasjer
Fritt vann på grunn av lekkasjer fra utsiden opptrer gjerne i svake punkter i veggen, for eksempel i overgangen mellom yttervegg og kjellergolv, sprekker i murvegger eller hull etter forskalingsstag i støpte vegger, som kan føre til fukt i kjeller. Lekkasjer kan skyldes at:
Kondens
Synlig fukt på innsiden av yttervegger av mur og betong kan komme utenfra, men kan også være kondens. Lokale, avgrensede fuktflekker kan tyde på lekkasjer utenfra heller enn kondens. Fuktige flekker kan også skyldes høye saltkonsentrasjoner i overflaten.
Spesielt fuktutsatte konstruksjoner
Golv og vegger i en uinnredet og dårlig isolert kjeller kan avgi mye fuktighet til rommet. Dette kan skyldes at jordmassene rundt bygningen får en viss oppvarming fra bygningen. Dermed stiger damptrykket i grunnen, og drivkraften for transport av vanndamp inn i kjelleren øker.
Materialer og innredninger som plasseres rett på golvet risikerer soppvekst. Fuktighet som suges opp i vegger fra grunnen under fundamenter, kondens og lekkasjer kan også gi et fukttilskudd til romlufta ved avdampning.
Slik går du frem
• Dersom du har mistanke om at dreneringen rundt huset ikke fungerer ta kontakt med kommunen.
• Forhør deg med kommunen om dreneringen rundt huset er tilkoblet det offentlige avløpsnettet. Dersom dette er tilfelle kan dreneringsproblemene skyldes at det offentlige avløpsnettet ikke klarer å ta unna.
• Sjekk hvordan vannet fra takrennene ledes.
• Sørg for at vann fra taknedløpene ledes bort fra veggen. En mulighet er å hekte på et sort drensrør.
• Når boligen er bygget i skrånende terreng vil vannet naturlig søke ned mot grunnmuren. Da kan det være nødvendig å legge en drensgrøft ovenfor huset som leder vannet bort.
• Dersom både dreneringen og selve fuktsikringen inn mot grunnmuren er dårlig må det graves opp rundt huset og etablere en drenering og fuktsikring.
Kilde: SINTEF Byggforsk