Hver vinter kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snømengder som mange bygninger ikke er dimensjonert for.
Derfor bør du følge godt med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Dører og vinduer som går tregt, nedbøyinger eller andre endringer i huset, vil være varsel om for høy belastning.
Hvis det er mye snø på taket kan du også høre knirking og smell i konstruksjonen. Der er neppe forbundet med fare, men er et tegn på store belastninger.
– Når du måker taket, bør det gjøres slik at takflatene hele tiden har mest mulig jevn belastning. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, forklarer seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.
Når du skal måke taket må du ikke glemme å sikre deg forsvarlig. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, siden dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.
Tommelfingerregler
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggekvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Disse tar utgangspunk i når huset ditt er bygd.
- 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
- 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
- Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i Byggforskserien 471.041 «Snølast på tak. Dimensjonerende laster».
Tabell: Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes
|
Snøtype og egenvekt |
Kritisk snølast kg/m2 |
||
|
150 kg/m2 |
250 kg/m2 |
350 kg/m2 |
|
|
Gammel snø (300 kg/m3) |
0,5 m |
0,8 m |
1,2 m |
|
Våt snø (400 kg/m3) |
0,4 m |
0,6 m |
0,9 m |
Istapper er ikke bra
Hvis det dannes store ismengder og mange, lange istapper om vintrene, er det fordi taket ikke fungerer som det skal. Da kan det lønne seg å etterisolere og forhindre luftlekkasjer opp til loftet.
– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse, advarer Bøhlerengen.
Dersom du skal etterisolere har SINTEF Byggforsk utgitt faktaboken Etterisolering som gir tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer småhus. Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen.
Frosne vannrør
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.
– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.
Hvis du reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann.
– Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.
Ikke glem ventilasjonen
Ikke steng ventiler og luftspalter helt igjen. Da blir luftskiftet i boligen fort for lite, og det hoper seg opp fukt og uheldige stoffer og gasser fra aktiviteter og omgivelser. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan dessuten medføre fuktskader og helseproblemer.
– Innvendig kondens på vinduene indikerer for lite ventilasjon i forhold til fuktbelastningen. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap. Ser du slike indikasjoner, er det viktig å unngå innvendig tørking av klær og annen unødvendig fuktbelastning. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier sjefforsker Mads Mysen ved SINTEF Byggforsk.
Etterisolering og utskifting til nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Ved slike tiltak bør også ventilasjonen forbedres. Vurder om det er på tide å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.