Ulike glasstyper og vinduskonstruksjoner påvirker graden av støydempingen. Her gir vi deg en liten innføring i hva som er viktig å være klar over når du er på jakt etter så støytette vinduer som mulig.
Slik bedrer du støydempingen
• Når glassets tykkelse øker, blir ruten tyngre og lydbølgene kan ikke sette den like lett i svingning.
• Glassrutens lyddempingstall øker med 6 dB for hver gang man dobler rutens vekt. Det gjelder fra lavfrekvent lyd opp til koinsidens¬frekvensen (der den ytre lydens form overensstemmer med glassets egensvingning).
• Når glasset er tykkere enn 4 mm, bør du forsikre deg om at lyden ikke blir sjenerende pga. koinsidens. Glassrutenes egenfrekvens varierer med tykkelsen.
• I et vindu med like tykke glassruter, svinger rutene i takt. Dette kalles grunnresonans, og forringer støydempingen.
• Med asymmetri, dvs, med ulike tykkelser på glassene, avtar problemet og vinduets lyddempingstall øker. Dersom flere glass lamineres sammen, slik at man får mindre bøyestivhet, reduseres lydbølgene over ca. 1000 Hz effektivt, da koinsidensfrekvensen flyttes et stykke høyere opp på frekvensskalaen.
• To 4 mm glass som lamineres sammen, er bedre egnet til støydemping av høyfrekvent lyd enn en 8 mm homogen glassrute. For den lavfrekvente lyden opp til ca. 1000 Hz, merkes derimot ingen forbedring.
• Når glassenes tykkelse er gitt, er det avstanden mellom dem som avgjør ved hvilken frekvens grunnresonansen oppstår. Jo større avstand, desto lengre ned i frekvensområdet oppstår resonansen. Ved avstander inntil 20 mm er forbedringen marginal, men ved betydelig større avstand, får man en kraftig forbedring av støydempingen.
Måletall for støydemping
• Vi kan skille mellom lavfrekvente, mellomfrekvente og høyfrekvente støykilder.
• En gitt glassløsning eller glasskonstruksjon vil ha divergerende dempeeffekter i de forskjellige frekvensområdene. Derfor benyttes ulike benevnelser på dempetallet for å tilkjennegi hvilket frekvensområde dempetallet gjelder for.
• Rw brukes når lyden er mellomfrekvent, f.eks. fra landeveis- og togtrafikk. Dersom støyen er lavfrekvent, f.eks. fra by¬trafikk med innslag av tungtrafikk, brukes i stedet måletallet RAtr. Internasjonalt (i EN/ISO standarder) brukes Rw sammen med tilpassingstermene C og Ctr innenfor frekvensområdet 100 – 3.150 Hz. De ulike tallene henger sammen på en slik måte at RAtr = Rw + Ctr.
• Dersom støykilden er ekstremt lav- eller høy¬frekvent kan Ctr hhv. C beregnes for et større frekvensområde, 50 – 5.000 Hz. Da det er vanskeligere å dempe lavfrekvent lyd enn middelfrekvent lyd, blir RAtr alltid mindre enn Rw.
Om plassering
Dype vindusnisjer forringer glassrutens støydempende egenskaper. Derfor bør vinduet plasseres i flukt med veggens ytterkant. Støydempende glasskonstruksjoner basert på PVB laminat vil alltid få redusert dempeeffekt i kaldt vær på grunn av temperaturens påvirkning på PVB folien.
Dobbelte vinduer for ekstremsoner
• Dobbelt sett vinduer er det eneste som nytter hvis man skal få bukt med de verste støynivåene.
• Det er mulig ved blant annet å sette inn for eksempel et husmorvindu ytterst, og et Nor-Dan vindu innenfor der igjen for å svare til forskriftenes decibelnivå.
• Det er vekten av glasset som først og fremst betyr noe når det gjelder støyreduksjon.
• Man bør også ha betydelig variasjon i rutenes glasstykkelse. Det må være en forskjell på minst tretti prosent for å få best effekt. Poenget er at rutene ikke må «svinge i takt» når de utsettes for lydbølger
• 2-lagsglasset gir best lydisolerende virkning. Derfor bør vi beholde det, framfor å satse på 3-lagsglass.
• Med 3-lagsglass får du flere hulrom. Hver gang du innfører et nytt hulrom svekkes lydisolasjonen.
• Ellers er det i første rekke vekten av glasset som er viktig for at det skal virke støydempende.
• Jo tyngre glass, jo bedre resultat får man i prinsippet men det ikke er noe poeng i at det enkelte glasset er for tykt. 8-10 mm er den øvre grensen, ellers får man resonansproblemer.
• For å unngå lydlekkasjer er det også viktig at man er nøye med monteringen. I praksis handler det om å sikre at det er tettest mulig. Selv veldig små sprekker i fugeforbindelsen gjør at lyd sliper gjennom.
Kilder: Pilkingtons og SINTEF