–> Som et resultat av dette har regjeringen vedtatt nye energikrav for nybygg fra 1. februar 2007. Disse innebærer en skjerping i forhold til dagens krav på cirka 25 prosent. Når de nye reglene er innført, mener regjeringen at man kan spare 400–450 millioner kilowattimer, noe som tilsvarer det årlige energiforbruket for cirka 20 000 boliger.
Etter ti år mener man at det vil gi en årlig innsparing tilsvarende det Norge importerer av kraft i et normalår, eller energiproduksjonen ved et gjennomsnitts gasskraftverk.
Bedre isolasjon
Et av kravene som stilles til byggebransjen, er å bedre isolasjonen i gulv, vegger og tak på nye hus. I dag bygges det med 15–20 centimeter isolasjon i yttervegg, mens de nye kravene kan innebære 25 centimeter isolasjon. For å oppnå en korrekt oppføring av boligene, må samtlige energiberegnes med egnede beregningsverktøy. Boligene skal også bli tettere, men med et godt inneklima.
Det vil bli stilt krav til ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, slik at man får utnyttet energien i all ventilasjonsluft som slippes ut. For å hindre at det bygges eneboliger som bare har panelovner til oppvarming, innføres også krav om at det i slike hus må installeres peisovn, pelletsovn eller annen varmekilde som ikke bruker strøm eller fossile brensler (olje/gass).
Byggingeniør i Wari hus, Øystein Aslaksen, mener den største utfordringen for byggebransjen blir å oppføre boligene med forskriftsmessig tetthet.
– Vi må gå til innkjøp av godkjent måleutstyr, slik at vi kan måle og dokumentere tettheten.
Det anbefales at målingene foretas to ganger i løpet av byggeprosessen – når huset er ferdig utvendig, og når huset er helt ferdig.
Den første målingen tas mens en fremdeles har muligheten til å gjøre huset tettere dersom det ikke oppfyller kravene. For at byggebransjen skal kunne omstille seg til å følge de nye reglene, blir det en omstillingsperiode på 2,5 år, men allerede om kort tid går vi til innkjøp av måleutstyr, slik at vi blir vant til å bruke det før reglene trår i kraft, sier Øystein Aslaksen.
Halvparten av varmetapet i boliger skjer gjennom vindusflatene. Dagens vinduer vil derfor ikke ha god nok isolasjonsevne i forhold til de skjerpede kravene. Som et resultat av dette er produsentene i full gang med å utvikle nye løsninger som gir bedre og tettere vinduer.
Støtte
For å styrke byggebransjens kunnskaper og evner til å bygge gode, energivennlige bygg har regjeringen satt av sju millioner kroner. Mens fire millioner av disse skal gå til å bedre kompetansen innad i bransjen gjennom kursvirksomhet og veiledning, skal det resterende beløpet gå til vindusbransjen og deres utviklingsarbeid med bedre vinduer.
Ifølge regjeringen skal nybygg bli så gode som mulig innenfor akseptable rammer. Ved boligkjøp kommer prisen på energitiltakene i tillegg til boligen, men på lang sikt er tiltakene ment å være lønnsomme for forbrukerne.
For et lite hus på 150 kvadratmeter vil nødvendige tilleggsinvesteringer til energitiltak utgjøre cirka 70 – 75 000 kroner. Kommunal- og regionaldepartementet har fått utført økonomiske analyser som viser at tilleggsutgiftene til de foreslåtte energitiltakene går mer enn opp i opp med innsparingen de gir på strømregningen.
Konklusjonen deres er dermed at å bygge med bedre energikvalitet vil lønne seg allerede fra første år.
– Etter mine beregninger setter jeg spørsmålstegn ved prisen myndighetene antyder som tilleggspris for en vanlig bolig. Jeg mener at prisen er altfor lav, men jeg ønsker ikke å komme med eksakte tall, sier Øystein Aslaksen.
Et godt eksempel På Toraldåsen i Grimstad bor Hilde Bergum og Grunde Myhre. Huset ble oppført av Wari hus i 2005. I huset er det satt inn en rekke energibesparende tiltak som tilfredsstiller noen av kravene som vil bli stilt om 2,5 år.
– Da vi skulle bygge hus, la vi vekt på å få inn alt av tekniske installasjoner som ville være vanskelig å få på plass senere. I gulvene har vi vannbåren varme, som regulerer seg selv. Vi kan også stille den inn slik at temperaturen senkes deler av døgnet eller over lengre perioder, for eksempel i ferier.
Vi har også et balansert ventilasjonsanlegg som tar vare på energien i huset, sier Grunde Myhre. På den sydvendte siden av huset er det store vindusflater med utsikt over Grimstad og sjøen. For å kunne oppfylle de nye energikravene vil slike vinduer bli en utfordring å ha i nye boliger.
– Når de nye kravene om energibesparing skal følges, vil slike store vindusflater være en utfordring. Varmen som tilføres gjennom vinduene ved hjelp av sollyset, kan imidlertid være betydelig, og det vil tas hensyn til hvilken retning vinduene er plassert. Inntil reglene trår i kraft vil det jo også jobbes med å få vinduene bedre, sier Øystein Aslaksen.
Kilde: Regjeringens pressemelding nr.: 7/2007