Bør du etterisolere?

Bør du etterisolere boligen? Bedre bokomfort og lavere strømregninger er noen av fordelene.


Tror du at huset ditt fra 70- og 80-tallet er godt isolert? Da tar du feil. Fra 1960 til 1990 ble det bygd omkring 600.000 småhus med langt dårligere isolasjon i tak og vegger enn det som er standard i dag. Mens dagens krav til nye boliger er 25 cm isolasjon i yttervegger og 30-35 cm i tak, kan et hus som er bygd på slutten av 80-tallet ha så lite som 10 cm isolasjon i veggene og 15 cm i taket. Også ”nyere” boliger kan ha betydelig dårligere isolasjonsstandard enn ønskelig.

Etterisolering gir deg ikke bare bedre bokomfort. Det reduserer også strømutgiftene dine og gir deg dermed lavere strømregning. Og som ikke det er nok, vil etterisoleringen gi samfunnsmessige besparelser. Om ti prosent av boligene med dårlig isolasjon etterisoleres i henhold til dagens standard, kan samfunnet spare omtrent 2,1 TWh energi årlig. Det tilsvarer to gasskraftverk.

Etterisolering: Tettere hus gir lavere strømregninger.

Høyere verdi på boligen
I tillegg til etterisolering, kan andre tiltak være med på å reudsere energibruken i boligen. Utskiftning av eldre vinduer til tre-lags lavenergivinduer er ett av dem. Du kan lese mer om dette i artikkelen Bør du skifte vinduer.

– Fordelene med etterisolering og tetting av en luftig og trekkfull bygningskropp er mer enn bare de sparte kilowattimene. Enova er opptatt av at en reduserer behovet for oppvarming som første trinn i rekken av tiltak, og da er etterisolering med god vindtetting samt utskifting av vinduer til tre-lags lavenergivindu riktig sted å begynne, sier Roar Hugnes, prosjektleder for merkeordningen «Enova Anbefaler».

På kort sikt vil investeringene i etterisolering overgå innsparingen, men over tid vil reduserte strømutgifter føre til at utlegget spares inn igjen. Dessuten vil en investering i etterisolering kunne lønne seg ved et eventuelt salg i fremtiden. Når ordningen med energimerking innføres i Norge neste år, vil gjennomførte etterisoleringstiltak gi høyere økonomisk verdi på boligen.

Tenk framover
Ved etterisolering bør du tilstrebe en standard som er på linje med, eller aller helst bedre enn, dagens forskriftsnivå. For å oppnå dette er det som regel nødvendig med flere tiltak, som etterisolering av yttervegger, tak, bjelkelag mot kaldt loft, bjelkelag mot kald kjeller eller kryperom, utskifting av vinduer og montering av balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. Hvis det bare er aktuelt med ett eller noen få av disse tiltakene, bør valg av metode og løsning ses i sammenheng med eventuelle andre tiltak på et senere tidspunkt.

Dersom endringene av bygningen er så omfattende at kommunen anser det for en hovedombygging, skal bygningen følge alle krav til nye bygninger. I motsatt fall er det krav om at endringene ikke på noen punkter skal gjøre at bygningen kommer mer i strid med dagens krav enn den allerede er. Dette gjelder uavhengig av om byggesaken er søknadspliktig eller ikke.

Ny bok gir råd
Vurderer du på gå i gang med etterisolering av boligen, kan den nye boka Etterisolering fra SINTEF Byggforsk være et godt sted å starte. Boka gir råd om hvilke metoder og løsninger som egner seg for ulike hustyper, og viser hvordan du skal gå fram. Noen tiltak kan du gjennomføre selv, andre bør utføres av fagfolk.

– Boka er et glimrende utgangspunkt for den som vil komme i gang og virkelig gjøre noe med sin eldre, trekkfulle bolig. Særlig ”trinn for trinn” forklaringene er lett for forbrukeren å sette seg inn i, sier Hugnes.

Ved etterisolerings- og tettetiltak vil huset bli tettere enn før. Dersom ventilasjonen ikke er god nok, kan dette gi dårlig inneklima og fuktskader. Tiltak for å unngå slike tilfeller er beskrevet i boka. Dessuten inneholder den tips til valg av materialer og løsninger, samt U-verdier for ulike konstruksjoner før og etter etterisolering.