Tre former for etterisolering

Etterisolering senker fyringsutgiftene og øker bokomforten.


Dårlig isolerte hus gjør at mange fyrer for kråka. Etterisolering kan endre på det, og i tillegg til lavere fyringsutgifter får du et mer behagelig og sunnere inneklima. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen, noe som gir økt bokomfort.

– Huseierne vil raskt merke at huset er tettere og bedre isolert, og de vil også merke det på lommeboka gjennom lavere strømutgifter. Samtidig sparer vi verdifull energi, og bidrar til å redusere klimautslippene, sier olje- og energiminister Terje Riis- Johansen når Enova SF nå lanserer en landsomfattende kampanje for å stimulere eiere av boliger bygget på 1960, 1970 og 1980- tallet til å rehabilitere og etterisolere boligene.

Etterisolere mot kaldloft
Hang det istapper fra taket ditt i vinter. Da er loftet ditt for dårlig isolert. Istapper fra taket betyr at en del av energien du bruker for å holde en komfortabel temperatur inne, går med til å smelte snø på taket. Hus bygd på 60-, 70- og 80-tallet har ofte for dårlig isolerte kaldloft. Det er ikke meningen at varmen fra stua skal finne veien opp på loftet.

Heldigvis er det ofte en enkel sak å etterisolere et kaldloft – i mange tilfeller kan du gjøre det selv. Det er viktig at du følger veiledning fra produsenten eller anvisningene fra SINTEF Byggforsk-serien. Jo mer isolasjon du får plass til, jo bedre blir effekten. Men husk at ventiler ikke må tettes igjen, loftet må ha god lufting. Det er også viktig med intakt dampsperre mot etasjen under, ellers kan fukt finne veien opp på loftet og gi råteskader.

Etterisolere utvendig
En fordel med å gjøre isoleringsjobben utvendig, er at du kan bo i huset mens arbeidet pågår, og boligflaten forblir uendret. Dette er den vanligste måten å etterisolere vegger på: Av med kledningen, opp med ekstra lekter og mer isolasjon, og på med ny kledning. Dette er en jobb for fagfolk. Husets grunnflate blir større, og fasaden endres. Utvendig etterisolering av yttervegger er et effektivt og fuktteknisk smart tiltak, men det vil være begrenset hvor mye tykkere veggene kan tillates å være, for eksempel i forhold til takutstikk, avslutning mot tak, vindusdetaljer og estetikk. Typiske tykkelser er 50 – 100 millimeter. Du må derfor undersøke om du må søke kommunen, eller om det holder å byggemelde arbeidet

For å beholde det opprinnelige utseende på vindusomrammingen, må vinduene flyttes ut i veggen. Benytter du anledningen til å bytte til nye lavenergivinduer med lav U-verdi, får du enda større effekt.

– Vinduene står for en betydelig andel av varmetapet gjennom klimaskallet. Et varmetap på 30 – 40 prosent er ikke uvanlig i typiske etterisoleringsobjekter fra 1960- og 1970-tallet. Forbedring av dette svakeste punktet er derfor alltid merkbart, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolere innvendig
Kan eller vil du ikke endre fasaden, eller vil du ikke ta for deg hele huset? Isolerer du på innsiden, kan du begrense jobben til de kaldeste rommene, og du kan gjøre jobben trinnvis i stedet for å ta hele huset på én gang. Planlegger du godt, er arbeidet forholdsvis enkelt å utføre. Du bør likevel få fagfolk til å vurdere om fasaden vil tåle tiltaket, eller om det er fare for frostsprengning og forvitring.

– Tenk på at etterisolering alltid vil føre til endring av fukt- og temperaturforhold i deler av konstruksjonene. Dette er uproblematisk når man legger etterisolasjonen utenpå den eksisterende konstruksjonen, men ved å isolere innenfra eller inne i hulromkonstruksjoner, kan dette skape problemer. Da er det viktig å bruke håndverkere eller andre med fagkunnskap. Ved etterisolering av loft er det viktig at etasjeskilleren, taket i underliggende rom, er lufttett for å unngå kondensskader på loftet. Innfelt belysning er vanlige lekkasjepunkter. Slike bør ikke forekomme i isolert himling eller i yttertak, sier Bøhlerengen.

Etterisolering innveding er først og fremst aktuelt for trehus.
– Mur og betongkonstruksjoner er som regel ikke egnet for innvendig tilleggsisolering. Her er utvendig etterisolering effektivt og ofte enkelt å gjennomføre, sier Bøhlerengen.