Vakker varme

I hundrevis av år har vedfyring vært den viktigste energikilden for oss mennesker, både til oppvarming og til matlaging. I dag betyr fyringen, for mange av oss, mest peiskos og hygge på mørke høst- og vinterkvelder.


bildetekst Men fyring med ved kan også være et solid bidrag til reduserte strømutgifter. Det forutsetter imidlertid at tilgangen på ved er god, til fornuftig pris og at selve ildstedet gir god fyringsøkonomi. For at ildstedet skal gi god varmeverdi må ovnstype, pipe og det arealet som skal varmes opp stå i riktig forhold til hverandre. Ovnen må være av god kvalitet og pipa riktig dimensjonert i forhold til rommet og boligen for øvrig.

Åpen peis eller lukket ildsted?

En murt åpen peis er mest for kosens skyld, den gir ikke på langt nær samme varmeeffekt som en lukket. En innsatspeis, derimot, gir mer varme fordi den har dører som kan lukkes og dermed blir varmetapet mindre. Omrammingen av innsatsen kan enten mures på stedet, eller du kan bruke en prefabrikkert omramming eller en elementpeis.

En peisinnsats eller en peisovn er ideell dersom du vil ha en effektiv varmekilde og peiskosen i tillegg. Ovnene er som regel laget med tanke på peiskos, og de har derfor brennkamre med stor åpning og glassdør. En åpen dør til brennkammeret reduserer varmeeffekten betraktelig, men med en glassdør kan du nyte synet av flammene selv når døren er lukket. Et annet varmealternativ er en kakkelovn eller en såkalt svenskeovn.

Ovnen er stor, høy og omfangsrik, men har et lite ildsted. Den er murt opp av ildfast stein og mørtel og kledd med kakler eller fliser. Den spesielle konstruksjonen, fra slutten av 1700-tallet med lange røykganger og en stor masse, gjør at ovnen avgir god varme også etter at fyringen er avsluttet. En kakkelovn bruker lite ved og slipper ut minimalt med gass, og er derfor et miljøvennlig alternativ. Den utnytter over 80 % av vedens kapasitet, til sammenligning utnytter et åpent ildsted ca 25 %.
Ønsker du derimot peiskos, men ikke vedbæring, er gasspeis et alternativ. Stadig flere velger gasspeis fordi den er enkel å bruke, man slipper både rengjøring og vedbæring samtidig som gasspeisen gir det modere uttrykket som mange i dag ønsker seg. En åpen gasspeis gir, på lik linje med peisovner, mindre varme enn en lukket.

Hva kreves?

Skal du ha en murt åpen peis, må du for det første ha både pipe og brannmur. I tillegg må du forsikre deg om at gulvet tåler vekten av den ønskede peiskonstruksjonen. Den kan bli ganske tung, spesielt dersom du bruker teglsten eller natursten. Siporeks og Leca er eksempler på lettere materialer.

Ønsker du å installere en innsatspeis, krevers det pipeløp og brannmur. Den er relativt enkel å montere. Selve innsatsen krever lufttilførsel via kanaler.
En peisovn krever bare pipeløp eller plass for en stålpipe. Ovnene veier stort sett fra 60 til 350 kilo og kan derfor stå rett på vanlig bjelkelag uten ekstra forsterkninger. De fleste ovnene har isolerte brennkamre og trenger derfor ikke brannmur, og det kreves ikke mer enn 10–30 cm avstand fra ovnen, og 30 cm avstand fra røykrøret, til brennbart materiale.
En peis eller en peisovn som plasseres på et gulv av brennbart materiale, må alltid ha et omkringliggende underlag, eller gulvplate, i et ikke brennbart materiale som for eksempel stål, messing, skifer, glass eller klinker. Den ikke brennbare platen må stikke minimum 30 cm utenfor peisen.

En kakkelovn er tung, ca 1 tonn, og krever et støpt eller forsterket gulv i tillegg.
Ønsker du en åpen gasspeis må du ha pipe, enten en murt pipe eller en stålpipe. Et gammelt pipeløp må imidlertid rehabiliteres før det kan brukes til en gasspeis, og du kan ikke kombinere det med løp for vedfyring. Dersom du ikke har pipe, kan du allikevel installere en gasspeis. En ”direct-vent”-løsning gir lufttilførsel og utslipp gjennom et ventilasjonsrør som føres ut gjennom ytterveggen. De fleste gasspeiser er også isolerte og krever derfor heller ikke brannmur. De må imidlertid monteres av autorisert installatør.

 

Søknads- og meldeplikt
Peis og vedovn kan installeres uten søknad, men du må melde fra til brann- og feievesenet i kommunen både når du installerer nytt ildsted og hvis du foretar vesentlige endringer på eksisterende (Ref.: Forskrift av 26. juni 2002 nr 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn med endringer, sist ved lov 22. august 2002 nr 931).
Før det nye ildstedet taes i bruk må det kontrolleres av en kvalifisert kontrollør, det kan være en sentralt godkjent kontrollør eller godkjent kontrollmyndighet.
For sikkerhets skyld anbefales det å hente inn opplysninger om dette hos den stedlige bygningsetaten og fagkyndig hjelp hos leverandør før installasjonen igangsettes.
Installering av gasspeis må utføres av autorisert personell, og trenger derfor ikke etterkontrolleres.

Vedtips:
Hogging
Skal du hogge veden selv, og planlegger å bruke den kommende vinter, bør hogsten gjøres tidlig på våren. Da får veden god tørk gjennom sommeren. Kapp stokkene opp i ønsket lengde før du kløyver.
Kløyvd ved tørker raskere enn rund. Kløyvingen går lettere hvis veden er frosset fordi frosset trevirke er sprøere enn temperert.

Oppbevaring
Det skal mye vann ut av den nyhogde veden, derfor er det viktig at du lagrer den luftig så den ikke mugner. En utendørs vedstabel med ”tak” over er ideelt. Ikke dekk til med plastpresenning e.l., det blir bare et fuktig ”drivhus”. Tørr ved kjennetegnes ved markante tørrsprekker i kubben, eller du kan slå kubene mot hverandre å høre etter en ”syngende” klang, ikke en dump lyd.

Krav og regler
Detaljerte krav og regler for installering og montering av peiser og ildsteder finnes på byggdetaljblad 552135 ”Ildstedsregler for ovner og peiser” og 552141 ”Skorsteiner og mindre ildsteder”. Disse kan bestilles bl.a. hos Bygg Reis Deg, tlf. 23 11 44 00