Vedfyring kan derfor ha en positiv effekt for det globale miljøet i forhold til ved som råtner i naturen. Råtnende trær innebærer i tillegg sløsing med en ren energikilde, som vil kunne erstatte bruk av olje og andre urene, fossile energikilder. For nærmiljøet derimot, kan feilaktig vedfyring medføre ulemper, fordi røyken da kan inneholde sot og partikler. Se pkt. 6.4.2 rentbrennende ildsteder.
Kort om ved
Ved har forskjellige egenskaper. Noen typer er lette, har liten egenvekt, noen er harde med høy egenvekt. Energimengden i 1 kg helt tørr ved varierer svært lite fra treslag til treslag, og er ca. 5 kWh. Ved av god kvalitet inneholder 20 % vann og 1 kg kvalitetsved vil derfor kunne gi ca. 3,8 kWh ved forbrenning.
I Norge selges imidlertid ved etter volum, og vedens kvaliteter sammenlignes derfor oftest med grunnlag i lik volummengde. Ut fra dette sies det at noen treslag avgir mye varme, andre forholdsvis lite. Rogn og bøk varmer mest pr. volummengde, fordi egenvekten er stor. Eik, ask og lønn er nest best. Bjørk kommer i tredje beste klasse. Deretter kommer furu, svartor og selje. Osp, gran og gråor er blant de tresortene som gir minst varme pr. volummengde. En favn rogn eller bøk tilsvarer to favner gran eller osp.
Ved som har vært lagret over mange år kan under tørkeperioden ha mistet en rekke flyktige stoffer og dermed mistet noe av energi innholdet. Fuktig ved inneholder så mye vann at vanndampen fortrenger oksygenet og kjøler ned brennkammeret, slik at man får en dårlig forbrenning, og mye av energien går med til å fordampe vannet. Man får ofte problemer med nedsoting av brennkammeret, også på innsiden av glasset slik at innsynet til bålet blir dårlig.
Trykkimpregnert materiale
Brenn aldri trykkimpregnert trevirke. Dette trevirket kan inneholde det giftige stoffet arsen som er svært giftig for levende organismer (som ellers vil bryte ned trevirket).
OBS! Aske fra trykkimpregnert trevirke kan være meget giftig og dødelig, selv i svært små doser.
Plast
Brenn aldri plast i ildstedet. Plast er ofte klorholdig (PVC). Under forbrenningen vil klor danne saltsyre. Klorholdige materialer som brenner kan også danne dioksiner. Dioksiner er svært giftige, og kan bl.a. føre til misdannelser hos fostre, selv i ørsmå mengder.
Drivved
Drivved som har ligget i sjøvann inneholder store mengder salt. Salt gir rustdannelse og reduserer ildstedets levetid. Brenn derfor aldri drivved som har ligget i sjøvann selv om veden er utvasket i ferskvann.
Sponplater og malt trevirke
Sponplater inneholder limforbindelser og vil ved forbrenning gi meget høye temperaturer. Temperaturen kan bli så høy at ildstedets indre deler (fyrrist, brennplater og hvelv) deformeres eller til og med brenner opp. Derfor skal du ikke brenne sponplater. Fra flere hold advares det mot å brenne malt treverk. Maling for utvendig bruk inneholder giftstoffer, og malt og lakkert trevirke kan gi like høye temperaturer i ildstedet som sponplater.