På grunn av store vannkraftutbygginger og billig elektrisitet ble de aller fleste boliger bygget på 1970- og 80-tallet installert med panelovner.
Det finnes forskjellige tiltak du kan gjøre for å få bedre kontroll på panelovnene som varmekilder. Bare det å bli oppmerksom på hvordan man bruker panelovnene, kan gi store gevinster, mener energirådgiver Torben Søraas ved Enovas Svartjeneste.
– Mange betaler for varme de ikke trenger fordi boligen står tom store deler av dagen, og fordi det ikke er nødvendig med full oppvarming av rom man ikke benytter hele døgnet. Gjennom å bli mer bevisst på bruken av panelovnene, kan du spare mye strøm – og penger.
– Senk temperaturen på ovner i rom som ikke er i bruk, på nattestid og på dagen når det ikke er noen i huset, oppfordrer Torben Søraas.
Termostat og tidsstyring
Det finnes mange gamle panelovner i de norske hjem, helt opp til 20–30 år gamle. Vil det lønne seg å bytte ut gamle panelovner med moderne panelovner som har større varmeeffekt?
– Med mindre du ikke har en veldig gammel ovn med defekt, er ikke eldre panelovner nødvendigvis mindre energieffektive enn nye, moderne ovner. En viktig forskjell er at mange moderne panelovner er utstyrt med elektronisk termostat og tidsstyring, noe som gir god kontroll på innetemperaturen og varmebruken, sier Søraas.
Det går også an å implementere tid og termostatstyring på panelovner manuelt, men dette har en del begrensninger.
– Å skifte ut de gamle panelovnene med nye ovner med elektronisk termostat er helt klart å anbefale for å oppnå bedre kontroll på varmebruk- og innetemperatur, sier Søraas.
Han legger til at prisene på nye panelovner med tid og termostatstyring varierer i pris, men at man kan anslå at det koster rundt 1500 kroner i snitt per ovn.
20 prosent energireduksjon
Styringssystemer som regulerer temperaturen på panelovnene over tid og i forhold til brukssoner i boligen, har stor energiøkonomisk effekt.
– Med et styringssystem kan du redusere strømforbruket ditt med inntil 20 prosent. Du slipper å stille inn hver enkelt ovn, og oppnår også andre fordeler som behagelig inneklima og økt komfort. Styringsenheten kan brukes til å slå av og på belysning og annet elektrisk utstyr. Kostnader for systemet inklusive installasjon kan komme på rundt 6000 kroner. Med en gjennomsnittlig temperatursenkning på 2 grader (10 prosent av oppvarmingsbehovet, 2500 kWh/år) og en energipris på 75 øre/kWh, blir de årlige reduserte kostnadene til oppvarming 1875 kroner. Det gir en tilbakebetalingstid for investeringen på litt over 3 år, opplyser Søraas.
Billigst er ikke best
– Fordi gamle panelovner ikke fordeler varmen like godt som ovner av nyere dato, vil det nok uansett lønne seg å skifte ut den gamle panelovnen, sier markedssjef i Glamox, Rolf Røsberg.
Røsberg oppfordrer forbrukere til å satse på kvalitet fremfor pris ved investering i nye panelovner.
– Ikke fall for den enkleste modellen til den rimeligste prisen. Legg heller litt penger i en kvalitetsovn som er konstruert på en måte som gir effektiv varmefordeling og ikke har for høy overflatetemperatur. Velg også panelovner med programmerbare termostater. Det vil du få igjen for når strømregningen kommer, sier Røsberg.
Rammesak:
Historisk blikk på panelovnen
De første elektriske varmeovnene kom på begynnelsen av 1900-tallet og var nesten uten unntak flyttbare. Disse ovnene var som regel kun et tillegg til andre oppvarmingssystemer. Fast monterte elektriske panelovner begynte å komme fra 1930-årene. De første ovnene hadde gjerne ribber som etterlignet sentralvarmens radiatorer. Disse ga mye strålevarme, noe som var gunstig i dårlig isolerte rom og i rom med stor takhøyde. Neste utvikling var gjennomstrømningsovnen, som fikk langt mindre dimensjoner og ga mindre strålevarme. Den var bedre egnet for mindre rom og rom med liten takhøyde. Elektrisk oppvarming ble etter hvert mer og mer vanlig, og veggmonterte panelovner er i dag den mest brukte varmekilden i norske boliger.