1. Legg terrassen litt høyere
Terrasser bør ligge minst 3-4 cm over bakken rundt, hvis den er dekket med gress. Plenen hever seg med årene, fordi det hele tiden dannes ny moldjord. Du kan vurdere å heve terrassen ytterligere, gjerne 10 cm, det gir ofte et veldig flott resultat.
2. Få gravearbeidet ferdig på en formiddag
Gravearbeidet er den tyngste delen av jobben med å lage nye belegninger. Men leier du deg en minigravemaskin, så har du gravd ut til terrassen på en formiddag uten å få vondt i ryggen.
Når du graver ut til en innkjørsel eller terrasse, blir du nok overrasket over hvor mye jord det er snakk om. En 20 m2 terrasse krever normalt at du graver vekk ca 7 m3 jord. Det er mye å grave vekk for hånd.
Har du plass nok, vil det være en god idé også å leie en konteiner som du kan lesse jorden direkte opp i.
3. Få grusen levert tett på
Prøv å få grus, stein og sand levert så tett på stedet det skal brukes som mulig. Og gjerne i en konteiner, slik at grusen ikke blandes med underlaget.
Er du nødt til å kjøre materialene det siste stykket i trillebår – eller en leid minidumper – så lei noen kjøreplater i plast. Da unngår du kjørespor i gressplenen.
4. Trappen til terrassen skal være behagelig å gå på
For å oppnå en god gangrytme på trappene, bestemmer du dimensjonene på trinnene med trappeformelen: D + 2 x H = 63 cm – der D er trinndybden, og H er høyden. De 63 cm tilsvarer et skritt, og formelen lar høyden telle dobbelt.
Høyden bør generelt ikke være over 18 cm, og i hagen vil den ofte være lav med brede trinn. Husk å lage fall fremover, slik at vannet kan renne av.
5. Pass på mønstre med mange tilskårne stein
Rektangulære steiner og heller kan legges i et utall av mønstre, og det er fristende å velge et flott, komplisert mønster. Men regn på forhånd gjennom hvor mange stein eller heller som må tilpasses ved de forskjellige løsningene.
Når du legger hele stein og heller, kan du ofte redusere antallet tilskjæringer eller unngå dem helt med god planlegging.
6. Gå en tur før du legger tråkkestein
Du kan stort sett regne deg fram til hvor tråkkesteinene, eller gåhellene, til en hagegang skal ligge, for at de skal være behagelige å gå på. Gjennomsnittlig skrittlengde er for de fleste 63 cm, og på en rett linje kan du derfor raskt regne ut hvor mange steiner du skal bruke.
Men har du en sving, hindringer eller stigninger på den planlagte ruten, så gå en tur på den med et passende tempo, og merk opp fotavtrykkene dine.
7. Synlige kantsikringer legges først
Ønsker du en synlig kantsikring rundt steinlegningen, så bygger du den før resten av belegningen – ønsker du en usynlig kantsikring, etableres den til slutt.
En synlig kantsikring er blokker eller stein satt i betong, slik at de hindrer belegningen i å bli dyttet til siden. Det samme oppnås med en usynlig kantsikring; en renne jordfuktig betong som legges langs de ytterste steinene.
8. Rettesnoren skal henge fritt
Ved å trekke ut rettesnorer fra påler, markerer du både hvor belegningen skal ligge, og hvor høy den skal være. Pålene setter du et lite stykke utenfor belegningen, slik at de ikke kommer i konflikt med belegningen.
Snorene settes 2-3 mm over steinene, slik at de hele tiden henger fritt over steinene og ikke risikerer å bli dyttet ut av posisjon.
9. Bruk flere rettesnorer
Rettesnorene styrer ikke bare plasseringen og høyden på belegningen, de hjelper deg også å legge steinene på linje og få fugene til å flukte. Det gjelder ikke bare gjennomgående fuger.
Legger du f.eks. steinene med halvsteinsforband, retter du også de korte fugene i annenhver steinrekke etter snor – som flyttes når arbeidet går fremover.
10. I tett leirjord må vannet ofte dreneres vekk fra grusen
Er råjorden av leire eller en annen tett jordart, så vil det spesielt under en innkjøring kunne lønne seg å lage et fall på råjorden og legge et drensrør i den lave enden. Da unngår du å lage et “badekar”, der vannet ikke kan slippe unna.
Selv en ganske liten mengde vann, som siver ned gjennom en god og tett belegning, kan i et slikt kar etter hvert bløte opp grusen så det mister bæreevnen. På terrassen gjør det kanskje ikke noe, men i innkjørselen vil bilene etter hvert lage dype spor.
11. Støpt kantsikring på en enkel måte
Når du bruker ferdigblandet tørrbetong til kantsikringen, kan du bare tømme sekkene rett ned i rennen, vanne og blande lett og stille kantsteinene i den faste massen.
Det er enkelt, og ved mindre prosjekt er det ikke dyrere enn å blande sement og grus.
12. Rett med kjempevinkel
Når du avsetter rette vinkler, så lag deg en stor, rettvinklet trekant av noen bord med sidelengdene 3, 4 og 5 m – da er det enkelt å skape rette vinkler. Særlig når du arbeider alene er det god hjelp i å ha en fast trekant, fremfor å skulle måle seg fram.
13. Belegningen fuges underveis i arbeidet
Belegningen fuges etter hvert som leggearbeidet skrider fram. Da unngår du at trafikken flytter rundt på steinene som er lagt. Steinene legges med 5 mm luft. Da sikrer fugesanden en både tett og elastisk flate.
Bruk ovnstørket sand, da fylles fugene lett, fordi sanden ikke “bygger bro”, men drysser fritt ned.
14. Få vekk all moldjord, ellers synker belegningen
Vær nøye med å få gravd vekk all moldjord før oppbyggingen. Gjør du ikke det, kan det senere resultere i setninger. Moldjorden er et organisk materiale som etter hvert vil synke.
Selv ikke den beste oppbyggingen med stabilgrus osv. hjelper hvis bunnen under setter seg. Når en belegning etter noen år begynner å synke, er det veldig ofte dette forarbeidet som har sviktet.
15. Fukt grusen
Når du stamper grusen, er det ofte en god idé å fukte den litt med hageslangen. Da banker platevibratoren det mye bedre sammen, fordi vannet smører kornene så grusen pakkes i stedet for bare å støve.
Normalt er tre overkjøringer med en 200 kilos platevibrator nok. Det beste tegnet på at grusen er komprimert optimalt, er at platevibratoren hopper.
16. Slik får du riktig fall
Det er raskt og enkelt å sikre riktig fall på belegningen – det gjør du allerede når du spenner ut de snorene som overflaten rettes etter. Marker først den samme høyden på pålene i begge ender av strekket som skal ha fall.
Flytt deretter snoren det ønskede fallet i den lave enden. Ønsker du 2 cm fall per m (du bør ha minst 1,5 cm), og det er 3,5 m mellom pålene, flyttes snoren 7 cm ned. Sett en strek, slik at du ser det hvis snoren flytter seg.
17. Ikke oppbevar materialer på belegningen
Ikke bruk belegningen som lagringsplass for sand og grus under anleggsarbeidet, det øker problemet med kalkutfellinger og kan gi misfarginger. Som en del av herdeprosessen får betongbelegninger ofte kalkutfellinger. Hvis du oppbevarer plater, fugesand mv. på belegningen, holder det på fukten, og det øker risikoen for flekker.
18. Tynt avretningslag gir styrke
I innkjørselen må du være ekstra nøye med å rette det sterke laget av stabilgrus før det stampes. Et tynt avretningslag av settesand, gjerne bare 2 cm, er alfa og omega for å unngå kjørespor i innkjørselen.
På terrassen kan du beregne 4-5 cm settesand. Overflaten på stabilgrusen i innkjørselen bør være så plan at det maks. er 10 mm luft under et 3 m langt bord i fordypningene.
19. Mål deg til en rett fuge
Du sikrer best en riktig fugebredde ved å arbeide med flere fuger på én gang. Mål f.eks. ut til fem rekker stein, inkludert den anbefalte fugen.
Sett en snor på tvers, og fyll ut med stein mens du med øyemål gjør fugene jevne.
20. Legg hele steiner først, deretter de tilkuttede
Vent med å kutte steinene til du har alle de hele steinene på plass. Dels går det langt raskere når du ikke skal skifte fra det ene til det andre arbeidet, dels blir resultatet av tilpassingene bedre, fordi det normalt går med noen stein før du finner den helt rette måten å måle og skjære eller kutte dem til på.
21. Unngå små tilpasningsstein
Klipp litt av to stein i stedet for mye av én. Dermed unngår du små skrøpelige stein i belegningen. Tilpasningsstein bør ikke være mindre enn 1/3 av en hel stein. Blir de mindre, blir de ustabile og vil dessuten knekke fort når belegningen vibreres.
22.Fiks ujevnhetene raskt
Rett opp fordypninger med en gang – ellers blir de raskt større. Har det først blitt en fordypning i belegningen, der regnvannet samler seg, vil vannet i løpet av kort tid begynne å sive ned i fugene og bløte opp de underliggende lagene.
Da vokser fordypningene raskt. Ta opp de lavtliggende steinene og en ekstra rekke rundt, fjern avretningslaget, og juster på bærelaget hvis det har satt seg. Deretter legges avretningslaget ut, slik at det går 1,5 cm over bunnen på de øvrige steinene.
Steinene legges, fuges og vibreres på plass. Steinene skal gjerne ligge et par millimeter høyere enn resten av belegningen, fordi de i løpet av den første tiden vil sette seg litt.
23.Flekker på betong fjernes på vidt forskjellig vis
Tørre skjolder på betong kan ofte fjernes ved å slipe – dryss ut litt skarp kvartssand, og slip i det med en betongstein. Er ikke dette nok, er det flere muligheter.
Alger og mose: Grønne alger forsvinner når den fuktige tiden over. Du kan evt. fjerne dem med algefjerner og vann 1:1. Mose kan skrapes av, fugene lukkes med fugesand.
Tyggegummi: Tyggegummi fuktes med whitespirit og skrapes av.
Olje: Frisk, våt olje suges opp med papir, sagflis, kattesand, e.l. Har oljen trukket ned, vaskes stedet med motorrens og dekkes med kattesand e.l. i et døgn.
Treimpregnering: Oljebasert treimpregnering suges opp med papir eller en klut. Væt så med whitespirit, dekk med en klut eller papir i et døgn og sug deretter opp igjen.
Maling: Vannbasert våt maling suges opp med papir e.l., og vaskes av med vann. Våt oljebasert maling suges opp med papir e.l., og dekkes med f.eks. sagflis i et døgn. Tørket maling slipes eller brennes vekk.
Rust: Rust fjernes med rustfjerner. Dyp rust fjernes med en pasta av like deler 15 % natriumsitrat og glyserol. La den sitte 2-3 dager, før du skraper og vasker.
24. Få skinnende nye steiner til å ligne de gamle
Når det i en eldre belegning skal skiftes ut enkelte steiner, så kan de vaskes med vann blandet med skitt fra takrennen, slik at de ikke skiller seg ut fra steinene rundt dem.
De gamle steinene er farget av skitt fra omgivelsene, og det kan du vanligvis finne som avleiringer i takrennen.
25. Lag en stampestokk på et lite kvarter
Kapp en 1,2 meter lang stolpe i målene 98 x 98 mm, bor et hull 20 cm fra den ene enden, sett en gjengestang eller vannrør gjennom hullet, og du har din egen stampestokk, også kalt broleggerjomfru.
Den er nesten uunnværlig når du stamper grus og stein der platevibratoren ikke kommer til.
26. Rett sanden etter jernrør
Settelaget rettes så nøyaktig at stein eller heller bare skal legges på det og vibreres, slik at det ligger riktig. Til det bruker du to vannrør som lirer når du trekker sanden plant med et langt rett bord.
Rørene graves ned i settelaget, slik at overflaten ligger i akkurat riktig dybde under overflaten til den planlagte terrassen. Deretter trekkes overskytende sand av med bordet, som du hele tiden holder nede på rørene.
27. Fei belegningen hyppig, da holder den bra
Jevnlig feiing av belegningen, gjerne med frisk fugesand iblant, kan gjøre underverker på lang sikt. Som med så mye annet, gjelder det for belegninger at det er bedre å holde rent enn å gjøre rent.
Pass på ikke å falle for fristelsen til å trille fram høytrykksspyleren – da risikerer du å gjøre belegningen mer ru, slik at den blir mer mottakelig overfor skitt. Kan du ikke holde deg, renser du med lavt trykk og en vinkel på høyst 30 grader, ellers ødelegger du forseglingen i fugene.
28. Bland steiner som har variasjoner i fargen
Når du legger betongstein eller betongheller, så ta stein fra flere paller samtidig, gjerne fra minst tre paller. Dermed blandes steinene, og de fargeforskjellene som kan være fra lag til lag og fra pall til pall, vil gi et fint fargespill i belegningen. Blander du ikke, vil forskjellene gi felt med forskjellige farger.
29. Kalkutfellinger kan fjernes med syre
Nystøpte stein og heller vil ofte utskille en del kalk. Hvis disse kalkutfellingene ikke er for kraftige, kan du fjerne dem ved jevnlig å feie med litt kvartssand – etter et par år tar de slutt. Kraftige kalkutfellinger kan fjernes med avsyring. Bland én del 30 % saltsyre i 15-20 deler vann.
Vann belegningen først, fordel deretter syren, f.eks. med en myk kost eller kalkkost. La det virke i fem minutter, og skyll etter med masser av vann. Fei etter med en stiv kost og evt. noe skarp sand. Avsyring bør ikke finne sted før belegningen er minst 0,5-1 år gammel; da er betongen sterkere, og risikoen for at kalken kommer igjen er liten.
30. Bruk kantsikringen som lire ved avretting
Har belegningen to parallelle sider med kantsikring av blokker, så kan du bruke dem som lirer når grusen rettes opp. Sag ut i endene av et bord som rekker fra kant til kant. Da er det enkelt å rette opp stabilgrusen og settelaget. Du kan bruke samme bord til begge lagene – spikre bare på klosser i hakkene når du kommer til settelaget.