Sats på riktig fundamentering
Før du går i gang med å legge belegningsstein må du grav ut til et fundament. Fundaments dybde og sammensetningen avhenger av hva slags stedegne masser det er og hvor mye belastningen skal tåle.
I løsningene som beskrives her beregnes det kun for lettere belastninger, det vi si arealer som utsettes for lett eller ingen kjøring.
- Fiberduk/filerduk er nødvendig å bruke for å skille mellom de stedegne massene og fundamentet slik at finstoff ikke skal blande seg inn i fundamentet og gjøre det ustabilt.
- Hvis det er ekstra svak grunn som bløt leire og myr må det tas ekstra hensyn i forbindelse med fundamentering for å legge belegningsstein. Det anbefales å kontakte fagfolk i slike tilfeller.
Grusbelagt innkjørsel
Grusbelagt gangsti med kantstein
Innkjørsel med ensfarget belegningsstein
Inngangsparti med farget belegningsstein
Bærelag på ikke-telefarlige masser
Til utsjakting/oppbygging benyttes ca. 10-15 cm pukklag. Dette avrettes med finere masser på toppen slik at settelaget for selve belegget ikke forsvinner ned i pukken.
Det er viktig at fundamentet komprimeres skikkelig og legges med riktig fall før selve belegget legges.
Bærelag på telefarlige masser
Det sjaktes ut til fundamenteringen, ca 30-35 cm under ferdig nivå. Det er vitig at selve traubunnen er jevn og med fall slik at vannet renner ut fra husvegger, og videre ut, før man begynner å bygge opp pukk.
Fiberduk legges i bunnen og på sidene slik at massene ikke blandes.
Fundamentet til de ulike belegningssteiene er i hovedsak det samme. Topplagene beskrives her, det vil si settelag og selve belegget.
Slik legger du grus
For grus er det ikke noe settelag. Når bærelaget er avmettet med finere masser slik at ikke selve grusen forsvinner mellom store steiner, og er komprimert, legges et lag med grus. Bruk grus for å gå på eller for lett kjæring.
- Det beste er å velge grus eller pukk fra knust fjel. Disse massene pakker seg bedre til et noenlunde fast dekke enn naturgrus gjør, altså grus fra sandtak.
- Grusen bør være velgradert med kornstørrelser på anslagsvis 0-8 mm og lagtykkelse på ca 5-6 cm. Dette blir en forholdsvis fast grusvei.
- Hvis man ønsker et grovere uttrykk uten finpartikler, kan kornstørrelser på 8-12 mm være egnet.
- Det kan være nyttig å diskutere kornfordeling og farge på grusen med grusleverandøren.
Det beste er å velge grus eller pukk fra knust fjell fordi det ligger mer stabilt.
Grus trenger ikke settelag.
Slik legger du naturheller
Terrasse med skiferhelle i forskjellige størrelser og former.
Vi skiller i hovedsak mellom granittheller og skiferheller. Granittheller fås i mer eksakt størrelse og form enn skifer. Man bestiller i utgangspunktet ferdige størrelser.
Tykkelsen på hellene avhenger av om det blir stor belastning i form av kjøring eller punktbelastning eller om de er kun beregnet på gangtrafikk.
- Som en tommelfingerregel vil 8-10 cm tykke heller være passe.
- For skifer kan man regne ca halve tykkelsen. Dette fordi skifer er oppbygget med en lagstruktur som gjør at det er lett å splitte hellene på langs, men ikke på tvers, der er de forholdsvis stabile.
Settelag
Før man legge naturskiferheller, må man bestemme seg for hvilket mønster man vil ha, type heller, farger osv. Begge typer trenger settelag på ca 5-10 cm. Settelaget må ikke være for tykt da blir belegningssteinen ustabil, men man må samtidig ha litt å arbeide med siden skifertykkelsen og overflaten kan variere.
- Settelaget bør bestå av velgradert finpukk/finsingel.
- Kornstørrelser på 2-4 mm eller 2-5 mm anbefales.
- Du kan også bruke natursand på 0-8 mm der det kun er gangtrafikk.
- Finsingel er selvkomprimerende, frostsikker og lett å arbeide med.
Valg av stein
Lys Oppdalsskifer er mest vanlig, og lettest å legge. Skiferen deles lett med enkelt håndredskap. Ottaskifer og Altaskifer er også vanlig.
De finnes i:
- Kvadratiske eller rektangulære heller med hogde eller sagde kanter.
- Uregelmessige bruddheller.
Ved bruk at kvadratiske eller rektangulære heller har man tatt en avgjørelse om leggemønster før man kjøper/bestiller hellene.
De uregelmessige hellenebelegningene krever mer arbeid i form av planlegging underveis og deling av hellene. Hellene kommer i store flak som må hogges til på stedet.
Kilde: Lag hageanlegg fra Faktaserien fra SINTEF/Byggforsk