Legg belegningsstein – slipp vedlikehold

Pål Sønsteng bygde nytt hus på Tomteråsen i Nes i 2003. I 2007 ble oppkjørselen steinlagt.

Arbeidet med å legge belegningsstein i oppkjørselen ble overlatt til Thomas Bergli fra BetongBergli AS.

Huseier Sønsteng så flere fordeler med bruk av belegningsstein på store deler av uteområdet rundt sitt arkitekttegnede hus. Etter flere år med praktisk erfaring opplever han at det er lettere å holde uteplassen ren sommer, høst og vår. Om vinteren er det enkelt å måke snø på plant underlag.

Pål Sønsteng med kona og barna utenfor gårdsplassen på Nes. Belegningssteinen er fra Asak.

− Med tre små barn har det lettet renholdet både inne og ute.

– Barna drar med seg mindre søl inn i huset når gårdsplassen de leker på er ren og lett å stelle. Dessuten synes min kone og jeg at murhuset kler belegningsstein i oppkjørselen. Den store bonusen er at vi slipper vedlikehold, og at steinen bare blir penere og penere med årene, sier Sønsteng.

Murfasade passet fint på huset i Tomteråsen som er utstyrt med arker, søyler og smijernsportaler. Belegningsstein på store deler av tomten understreker dermed det gjennomførte preget på eiendommen.

FÅ PROFFHJELP

Belegningssteinen som er brukt på eiendommen i Nes er laget i Norge, og har en gyllenbrun farge. Sønsteng har erfart at det ikke er så lett å legge denne steinen selv, derfor bør man velge fagfolk for å få utført jobben.

Det er viktig å kunne grunnarbeidet slik at steinen blir skikkelig lagt på plass. Selv valgte han ikke å legge belegningsstein i oppkjørselen rett etter at huset var satt opp, men ventet til grunnen var stabil.

Etter et par år med grus og sand i oppkjørselen begynte fagfolk å utføre grunnarbeidet. Det er svært viktig å gjøre dette arbeidet riktig før steinen legges på plass.

Det er også mulig å rette av grunnen med gravemaskin og komprimere den kort tid etter at huset er satt opp.

FØR: Eiendomen på Nes før det ble lagt belegningsstein i oppkjørslen.

Unngå tele

For å legge belegningsstein, er det viktig å ta hensyn til omgivelsene. På fjell og pukk er det lettere å unngå tele dersom grunnen består av fjell og det blir fylt opp med steinmasser.

Noe av det viktigste er å unngå at det blir tele i underlaget. Hvis du har leirgrunn, kan det fort oppstå tele. For å få til et best mulig resultat på leirgrunn må man skifte ut jorda med 40 til 60 cm med pukk.

Grunnen kan i tillegg isoleres med styrofoam. Dessuten kan du bruke armeringsnett for å styrke underlaget og unngå hjulspor. I bunnen må det være litt helling, slik at vannet i grunnen kan renne ut gjennom god drenering i underlaget.

Med et belegningssteindekke er det liten risiko for at vann trenger ned i grunnen. Belegningssteinen er så å si vanntett.

– En oppkjørsel med belegningsstein kan vare i mange tiår uten noen form for vedlikehold, sier trebarnsfaren på Jessheim.

Valg av belegningsstein og underlag

Underlag på ikke-telefarlige masser 
Til oppbygging av underlaget benyttes 10–15 cm pukklag. Dette avrettes med finere masser på toppen, slik at settelaget for selve belegget ikke forsvinner ned i pukken. Det er viktig at fundamentet komprimeres skikkelig og legges med riktig fall før selve belegget legges.

Belegningsstein fra Steinhandel. 

Underlag på telefarlige masser
Det må sjaktes ut til fundamenteringen, med 30–35 cm under ferdig nivå. Det er viktig at selve traubunnen er jevn og med fall slik at vannet renner ut fra husvegger, og videre ut før man begynner å bygge opp pukk. Fiberduk legges i bunnen og på sidene slik at massene ikke blandes. Fundamentet til de ulike belegningssteinene er i hovedsak det samme. 

Naturheller
Vi skiller i hovedsak mellom granittheller og skiferheller. Granittheller fås i mer eksakt størrelse og form enn skifer. Man bestiller i utgangspunktet ferdige størrelser. Tykkelsen på hellene er avhengig om det blir stor belastning i form av kjøring eller punktbelastning eller om de kun er beregnet på gangtrafikk.

Som en tommelfingerregel vil åtte til ti cm tykke heller være passe. For skifer kan man regne ca. halve tykkelsen. Dette fordi skifer er oppbygget med en lagstruktur som gjør at det er lett å splitte hellene på langs, men ikke på tvers – der er de forholdsvis stabile.

Denne steinen er fra Aaltvedt.

Settelag
Før man legger naturskiferheller, må man bestemme seg for hvilket mønster man vil ha, type heller og farger. Begge typer trenger settelag på ca. fem til ti cm. Settelaget må ikke være for tykt, da blir steinen ustabil, men man må samtidig ha litt å arbeide med, siden skifertykkelsen og overflaten kan variere. Settelaget bør bestå av velgradert finpukk/finsingel. Kornstørrelser på to til fire mm. eller to til fem mm. anbefales. Du kan også bruke natursand på null til åtte mm. der det bare er gangtrafikk. Finsingel er selvkomprimerende, frostsikker og lett å arbeide med.

Stein på terrassen gjør vedlikeholdet enkelt. 

Valg av stein
Lys oppdalsskifer er mest vanlig, og lettest å legge. Skiferen deles lett med enkelt håndredskap. Ottaskifer og altaskifer er også vanlig. Ved bruk av kvadratiske eller rektangulære heller har man tatt en avgjørelse om leggemønster før man kjøper/bestiller hellene.  De uregelmessige hellebelegningene krever mer arbeid i form av planlegging underveis og deling av hellene. Hellene kommer i store flak som må hogges til på stedet.