Sunt liv med kjøkkenhage

Med friske, fargerike grønnsaker fra egen kjøkkenhage kan du varte opp med måltider stappfulle av antioksidanter, fiber og vitaminer hele sesongen.


<!–
Friske, fargerike vekster fra egen avling er til glede både for øye og gane. Foto: Colourbox

–>

Husk å ikke plante for tett. Noen vekster sprer seg mye. Foto: Colourbox

– En kjøkkenhage er både til glede og nytte. Du får anledning til å se det spire og gro. I tillegg får du matauk, sier professor i hagevitenskap og fagsjef i Hageselskapet, Gustav Redalen.

Det er nødvendigvis ikke så mye som skal til for å anlegge en kjøkkenhage. Har du en ledig jordflekk på noen kvadratmeter et eller annet sted på tomten er det tilstrekkelig til å sette i gang.

– Legg gjerne kjøkkenhage på en annen sida av huset enn der du har prydhagen. Den ligger jo ofte på sør- eller vestsiden. Kjøkkenhagen kan du godt legge på nordsiden. Den eneste forutsetningen er at det er sol der i løpet av dagen. Manglende sol er en dårlig forutsetning, sier Redalen.

Gjødsle
Jordsmonnet er selvsagt viktig for å få det til å spire og gro. Kvaliteten på vekstene avhenger av at jorden holder en viss standard. Den bør også ha såpass dybde at det blir gode vekstvilkår. Er det for kort vei til fjellgrunn, gir ikke det de beste avlingene.

– Anlegges kjøkkenhagen på tidligere dyrket mark er det ikke noe problem. Dersom den anlegges på et sted der det har vært naturtomt, må det gjødsles skikkelig opp for at resultatet skal bli bra. Kugjødsel egner seg godt til den jobben. Når dette arbeidet er gjort skulle alt være på plass.

Da holder det gjerne med å gjødsle skikkelig en gang på våren, og fylle på med litt kunstgjødsel i begynnelsen av juli. Ønsker du ikke å benytte kunstgjødsel kan kyllinggjødsel være et godt økologisk alternativ, informerer Redalen.

Les også; Slik lykkes du med egen kjøkkenhage!

Enkle sorter
Redalen har selv kjøkkenhage i mange år. Etter hvert er den blitt mindre og mindre med spesielt utvalgte vekster som er lette å holde, og som ikke så lett utsettes for sykdom.

– Jeg har blant annet sykdommen klumprot i området der jeg bor. Da egner mange kålplanter og rotvekster seg dårlig. Derfor har jeg utelatt flesteparten av disse. Jeg er også veldig varsom med å plante vekster som lett utsettes for skadedyr. På den måten får jeg en kjøkkenhage som er lett å stelle. Den trenger bare litt gjødsling og jevnt med vann. Men husk å ikke plante for mange planter av hver sort.

Mange gir store avlinger og dersom du ikke bor i en storfamilie er det begrenset hvor nye som går med. Noe kan selvsagt forvelles og fryses, men vær bevisst, også på planteavstand. Ikke plant for tett, mange vekster brer seg utover, anbefaler Redalen.

  • Asparges
  • Rabarbra
  • Voksbønner
  • Brekkbønner
  • Aspargesbønner
  • Gulrot  
  • Poteter
  • Squash
  • Sukkermais
  • Sukkererter
  • Brytssukkererter
  • Vanlig tomat
  • Busktomat
  • Cherrytomat
Redalens anbefaling til kjøkkenhagevekster
  • Stikkløk
  • Gressløk
  • Oregano
  • Timian
  • Gressløk
  • Kruspersille
  • Dill
Tips og råd
  • Gjødsle godt om våren
  • Overgjødsle i begynnelsen av juli
  • Sørg for god og jevn vanning
  • Legg gjerne heller mellom de forskjellige bedene. Det gir en renslig kjøkkenhage.
  •  Et ti centimeter høyt metallgjerde, med utoverbøyd topp, stukket ned i jorden rundt hele kjøkkenhagen holder sneglene borte.
  • Tørket kyllinggjødsel er et godt økologisk alternativ
  • Tidligere ikke dyrket mark må gjødsles skikkelig opp med kugjødsel www.hageselskapet.no