Sensommeren er en fin tid for hageeiere med frukt og bær i hagen. Nå kan vi rusle ut blant busker og trær og plukke inn modne ripsbær, solbær, bringebær, stikkelsbær, kirsebær og moreller. Og om litt vil epler, pærer og plommer også stå modne. Det er som å ha et levende spiskammers rett utenfor døra.
Men sesongen er kort, og før du vet ordet av det, er bær og frukter borte og høsten står for dør. Da er det fint å ha tatt vare på hagens frukter og gjemt dem unna i fryser eller skap til mørkere tidere. Med frosne bær til smoothien eller hjemmelaget saft og syltetøy i skapet, kan du både få en god vitamininnsprøytning og en smak av sommer når gradestokken faller.
Frys dem
En god måte å ta vare på bærene er å fryse dem. Les om de ulike frysertypene her. Frosne bær kan du bruke i smoothies, lage sorbet av dem, bruke dem i hjemmelaget iskrem, de kan halvtines og serveres med is, brukes i muffins eller kaker, og mye mer. Frosne bær er dessuten smekkfulle av alle de gode næringsstoffene som vi finner i ferske bær.
– Antioksidantinnholdet i ferske hele bær og frosne hele bær er omtrent det samme. Hvis bærene ødelegges eller moses reduseres antioksidantinnholdet ganske for, har professor Rune Blomhoff ved Institutt for ernæringsforskning ved Universitetet i Oslo uttalt i et nettmøte med NRKs Schrödingers katt.
Syltetøy og frysetøy
Syltetøy er vel kanskje den mest klassiske måten å bevare hagens bær og frukter på. Lager du syltetøyet selv, vet du nøyaktig hvor mye sukker som befinner seg i produktet og du kan lage det etter din egen smak. Forsøk gjerne å blande ulike bærtyper fra hagen for ditt helt eget syltetøy. Husk at glassene som syltetøyet skal oppbevares i må være sterile og varme.
Det er også mulig å lage frysetøy. Da rører du bare sammen bær og sukker – en desiliter sukker til en liter bær er ofte nok – og fryser dem ned. Siden frystetøy ikke er kokt eller inneholder konserverende midler, holder det seg ikke lenge etter opptining. Frys det derfor ned i små porsjoner.
Saft og gele
Et glass hjemmelaget eplesaft eller ripsbærsaft kan bringe et hint av sommer til en ellers mørk og kald vinterdag. Det er også en ypperlig måte å få benyttet bær og frukter som ellers er blitt for modne til å brukes i for eksempel geler.
Safting kan du enten gjøre med vanlig koking av bær eller frukt i stor kjele og avrenning, eller du kan benytte deg av en saftkoker. Saftkokere er store kjeler i rustfritt stål i tre deler: en bærdel, en saftdel og en vanndel. Disse gir dampsaft, og safta er ferdig silt slik at du slipper å styre med avrenning gjennom sileklede. Saftkokere får du bl.a. kjøpt hos Jernia på denne tiden av året.
Etter bær eller frukt er saftet og eventuelt avsilt, kan du velge om du vil lage drikkesaft eller gelé av den. Fremgangsmåtene er omtrent de samme, men sukkermengde og koketid varierer. Enkle, gode oppskrifter på både saft og gelé kan du finne i bøker som Safting og sylting fra CappelenDamm.
Tørking
Frukt og bær kan også tørkes. Tørking kan du enten gjøre i stekeovn ved lav varme eller du kan bruke et egnet tørkeapparat. Det får du bl.a. kjøpt fra Norsopp. Tørkede bær og frukter kan brukes i frokostblandingen, som sunt snacks eller i bakverk.
Så skal vi selvsagt heller ikke glemme å nyte frukt og bær nå mens de er ferske. Spis dem rett fra busken, server dem med vaniljesaus eller god, gammeldags eggedosis, eller bak en deilig pai fylt med kirsebær, rips eller epler og server paien lunken med ei kule iskrem ved siden av.
Og synes du det er litt for mye å styre med sylting og safting og tørking og baking i løpet av noen få, korte sommerdager, er det ikke noe i veien for å fryse ned bær og frukter og ta igjen arbeidet med sylting og safting en regnværsdag du har bedre tid.