Derfor er det ekstra mange marihøner i sommer

Larver og bladlus i busker og trær gjør at det blir en marihøne-innovasjon i sommer.

Har du lagt merke til at det er utrolig mange marihøner i år? Dette er ikke usedvanlig, men i år blir det en skikkelig marihøne-sommer.

Det kryr nemlig av bladlus på busker og trær over hele landet, og dette er ren buffe for de små prikkete billene.

Både marihønen og larven, som ligner en bitteliten krokodille, elsker bladlus, og beveger seg derfor opp og ned på plantene dine på jakt etter de små bladlus barna. Marihønen er et nyttedyr

God nyhet for rosebusken din

Dette er spesielt godt for rosebusken din. Den varme sommeren i fjor og en forholdsvis mild vinter har gjort at det har kommet flere bladlus i år enn sist år.

Bladlus suger normalt næring fra roser og andre planter, og er grunnen til at rosene og de andre plantene blir deformerte eller opplever nedsatt vekst. Derfor skal du være ekstra glad for at det er så mange marihøner i år. Marihøna spiser nemlig bladlusene og er en naturlig redning til rosebusken og resten av plantene i hagen din.

Les også: 7 tips til bekjempelse av skadedyr på plantene.

Overvintrer

En voksen marihøne overvintrer. Man kan noen ganger se store samlinger av marihøna på jakt etter føde eller ett overvintringssted på høsten. I Danmark og Sverige er det vanlig å få et glimt av store svermer med marihøner langs strendene, på jakt etter mat på sensommeren eller høsten. Det ses noen ganger også på Østlandet. 

Marihøna er normalt ikke farlig

Marihøna er ikke farlig for mennesker. Og de fleste dyr og insekter har lært at marihøna verken smaker godt eller gjør nytte. 

Men det er særlig en marihøneart du ikke vil ha i hagen. Harlekinmarihøna kan gjøre skade på både boligen din og drive bort andre marihønearter. Den utskiller nemlig et flytende stoff som både lukter og setter seg i vegger og møbler hvis den først har kommet innenfor også er den en trussel for biomangfoldet. 

Harlekinmarihøna har variabelt utseende. Ofte kan man gjennkjenne dem på nakkeskjoldet, som har en W eller M form. Den har vanligvis også flere prikker en normalt, ofte mellom 19 til 22 stykker. 

For et par år siden oppfordret direktoratet for naturforvaltning (DN) at man burde «ta livet av dem fortere enn svint». Dette har de nå gitt opp. Men hvis du finner Harlekinmarihøna oppfordres det stadig til å knerte den for å beskytte bolig og andre arter i hagen. 

Hvis sommeren blir like varm som sist år, kan det også skje at marihønene begynner å bite. Bittet til marihønen er ikke farlig, men kan være ubehagelig. Marihøna begynner å bite hvis den blir tørst.

Prikkene betyr ikke alder

Har du også hørt at antallet av prikker på marihønen er lik med alderen? Dette er en myte. I Norge har vi ca. 60 ulike marihønearter og antallet av prikker på en marihøne avhenger av hvilken art marihønen tilhører, for eksempel så heter den sju prikkete marihøna Coccinella septempunctata på latin. De mest normale artene i Norge er tofarget, enten med rød kropp og svarte prikker eller gule med svarte prikker.