Veksthus i stua

Måk vinteren ut av hodet med enkle veksthus inne. Millioner av ivrige frø i poser og esker venter på å ristes våkne til våryr spiring av sommerhungrige hagesjeler. Vekker du dem tidlig nok, og holder plantene i øra med nok lys og vann, kan du bruke hagebudsjettet til mer hagemoro senere på sesongen.


Den eneste grensen for hva du kan så inne, er familiens toleransegrense. Ikke alle fjortiser, kjærester, bikkjer eller foreldre trives godt med halve stuegulv dekket av mer eller mindre arkitektoniske drivhusmesterverk av pappesker, plastkasser, gamle syltetøyglass og blomsterpotter med plastposeluer festet med strikk. Men ikke la deg stanse av slikt. Forklar resten av familien hva du holder på med. Legger du til hvor mye du kan spare og hva sparepengene eventuelt kan brukes til i stedet, får du kanskje lokket fram litt ekstra hageinteresse fra hele gjengen?

Bruk sparelamper

Frø er dumme. Blir det fuktig og varmt nok, spirer de i vei uten tanke på konse-kvensene. Uten tilstrekkelig lys, og slik er det gjerne vinterstid, strekker plantene seg til hvite, lange, spagettilignende bengler det aldri blir noe greie på. Med nok og riktig lys, spirer det meste til muskuløse kroppsbyggerplanter som vokser deg ut av huset om du ikke er forsiktig.

Spesiallagde veksthuslamper krever oftest like spesiallagde armaturer. Mange ligner søvnig østblokkdesign fra 1953, og passer derfor sjeldent i de fleste norske hjem. Helt vanlige sparelamper derimot, kan du sette i en hvilken som helst armatur. Og til overmål; sparelampene gir tilnærmet perfekt plantelys, produserer svært lite varme og er billige i drift. Om du setter minidrivhuset ditt ved stuevinduene, vel å merke uten ørkenvinder fra panelovnene under vinduskarmen, og hjelper labert vinterlys med 12-14 timers lys fra sparelamper styrt med et tidsur til et par hundrelapper, nærmer du deg raskt fotomodellplantene utenpå frøposene.

Neonrørene under overskapene på kjøkkenet gir også et nærmest 100% korrekt vekstlys, om plantene står 15-20 cm fra rørene. Neonrørene avgir heller ikke særlig varme, så det er ingen fare for sviskader. Vanlige glødelamper er like effektivt plantelys som flakkende lys fra peisen og nesten like varmt. Halogenlamper er ikke bedre.

Spirer best i kaktusjord

Vanlig blomsterjord holder for godt på fuktigheten og er altfor næringsrik for ivrige spirer. Frø råtner lett i slikt. Bland heller to deler blomsterjord med en del grov sand, enten grov akvariesand fra en dyrebutikk eller vanlig sand fra en byggevarebutikk. Slike blandinger heter «Kaktusjord» i butikken og koster dobbelt så mye bare fordi andre har blandet den for deg.

Om frøene er ørsmå, heller du dem i et tomt krydderglass, fyller opp 3/4 med tørr, finkornet sand og rister godt. Siden strøs sand og frø utover godt fuktet, sandholdig jordblanding i en plastkasse. Fiskekasser av isopor gir billig hagemoro. Dusj jorda godt med en blomsterdusjer etter såing, trekk Gladpack-plast over og trykk 20-30 småhull i plasten med en skarp biffkniv. Voilá! Verdens enkleste drivhus.

Når frøene har spiret og satt sitt tredje bladpar, vipper du opp en og en plante med en flat rørepinne av tre, som du plukker med deg neste gang du er på café. Plant de sarte spirene enkeltvis i små plantehull presset ut med blyant i torvfylte, pyramideformete torvpotter eller brett, trykk jorden forsiktig tett til og sett det hele i en plastkasse. Dekk gjerne over med plast. Arbeidsoperasjonen heter prikling på “gartnersk”, opprinnelig et tysk ord, men kan like gjerne forstås som en ordblanding av “å prikke” og “å pirke”, for jobben er en skikkelig tålmodighetsprøve.

Større frø settes rett i Jiffybriketter, torvfylte torvpotter eller firkantete små plastpotter i en plastkasse. Det er veldig mye enklere og en jobb du kan overlate til den mest hagelate i familien.

Vannevanning drukner flest

Spirer og småplanter trives akkurat like godt med iskalde morgendusjer som mandagstrøtte femtenåringer, og enda dårligere enn oss andre med sure tær. Vann derfor alltid forsiktig med lunkent vann. Ikke kos for ofte for småplantene med småskvetting i dann og vann. Planterøtter som tvinges til å sno seg etter vann, gir kraftigere planter enn vekster som står med begge beina plantet i matfatet hele tida. Med andre ord; tving plantene til å jobbe! Ikke vanne før det er nesten tørt. Lett dusjing er aldri feil.

Gjødsel og ekstra næring er bortkastet tid, penger og energi før planten har nådd fjerde til femte bladpar. Fram til da klarer småplantene seg godt på opplagsnæring i frøet og næringsmengden i jorda. Tilfør litt og litt flytende blomsternæring, men aldri større konsentrasjoner enn 1/4 av det som står på forpakningen. Først når plantene nærmer seg velvoksen alder og står klare til utferd, trenger de alt de kan få.

Le sist og lengst

Vi hagegale nordmenn øser hver vår ut milliarder på frodige sommerplanter, jord, frø og mini veksthus. De mest hageivrige fryder oss selv og nabolag med grønnsaksplanter i kjøkkenhagen og blomstervekster ute i potter og kar ukevis før vi egentlig burde. Mye overlever ute før 17. mai, men ikke sjeldent legger et par knappe tiendels maikuldegrader betydelig demper på hageiveren. Jeg venter alltid til nattefrosten med sikkerhet har flyktet til Svalbard og er derfor alltid sist ute. I mellomtiden, mens andre sover dårlig i frykt for minus fra Gislefoss, flytter jeg mitt inn om natten og ut om morgenen. Slik lærer pinglete småplanter langsomt hva den harde virkeligheten der ute også kan være. Min hageteori er enkel: Den som planter ut sist, ler lengst.

Ut i hagehuset?

Enkelte vårkåte fyrer opp veksthuset i hagen på disse tider. Det koster flesk i fyring og kanskje naboskapet i forstyrrende sent nattelys. Fyringsutgiftene kan avdempes noe ved å dekke alle glassflater med tykk bygningsplast, slik at plasten danner et tett dobbeltvindu på innsiden av veksthuset. Reduserer du takhøyden samtidig på samme måte, uten å måtte krype deg til krok inn til småspirene, skrapes utgiftene ytterligere. Huset bør varmes to-tre uker før det kan tas i bruk for å tine opp tele i jordgulvet, om det ikke står over isolerende matter. Veksthus med frossent gulv blir nesten mer kjøleskap enn drivhus.

Men du løper en risiko. Uten tilført varme fra elektrisk stråle- eller vifteovn, synker temperaturen raskt under null ved strømbrudd. Er det kaldt nok ute, skal ikke døra stå oppe mange sekundene før frosten svøper småspirene inn i frost. Jeg ville ikke tatt sjansen ute før midt i mars, men startert innspurten mot våren inne i småhus.

 

Planter du kan sette i gang tidlig (februar/mars)

Grønnsaker

I småpotter av plast eller presset torv

Drivhusagurker

Artiskokk

Aubergine

Mais

Melon

Paprika

Tomat

 

Sås tynt i kasser og prikles

Kål

Reddik

Salat

Selleri

 

Krydderplanter

Brønnkarse

Sitronmelisse

Karse

Rosmarin

Salvie

 

Stauder og sommerblomster

Isbegonia (Begonia semperflorens)

Blåkorg (Ageratum – ulike sorter)

Reve- og toppamarant (Amaranthus spp.)

Lovemunn (Antirrhinum – ulike sorter)

Sommerasters (Callistephus spp. – ulike sorter)

Hagepute (Aubrietia spp. – ulike sorter)

Ringblomst (Calendula officinalis – ulike sorter)

Krage (Chrysanthemum spp. – ulike sorter)

Sølvkrans (Senecio cineria)

Slyngkobea (Cobea scandens)

Prydgresskar (Cucurbita pepo)

Hagegeorginer (Dahlia sppp. – ulike sorter

Nellik (Dianthus spp. – ulike sorter)

Flittiglise (Impatiens spp. – ulike sorter)

Hagepoppelrose (Lavatera trimestris)

Hagelobelia (Lobelia spp. – ulike sorter)

Middagsblomst (Mesembryanthemum spp. – ulike sorter)sorter

Pelargonia – ulike sorter.

Petunia – ulike sorter.

Splitttblomst – (Schizanthusx wiesetonensis)

Fløyelsblomst – (Tagetes – ulike sorter)

Verbena – ulike sorter

Stemorsblomst – (Viola spp. – ulike sorter)