Bilde: Susanna Rosén

Slik finner du din hagestil

Når du flytter inn i en nybygd villa, eller et eldre hus uten ferdig hage, er det som å starte med et blankt lerret. Her er tips til tre ulike hagestiler.

Lett å lage – lett å stelle

Sats alt på ett eneste stort bed, det er mye bedre enn å anlegge små bed og beplantninger her og der på tomten. På den måten får du noe å hvile øynene på og kan la resten av tomten være gressmatte eller naturtomt.

Dette bedet kan bestå av ulike stauder og busker, for eksempel ved inngangspartiet. Et alternativ er å plante i store krukker og tønner og sette dem sammen i en gruppe.

 

  • Jo større krukker du velger, desto større jordvolum. Da trives vekstene bedre, blir større og du behøver heller ikke å vanne så ofte. Pass på at det er ordentlig drenering i bunnen av krukken og legg et lag lecakuler nederst før du fyller på plantejord. Det må også være hull i bunn, hvis ikke kan krukken fylles opp med regnvann og røttene råtner.

  • Velg planter som er fine i lang tid, for eksempel Hosta og alunrot. Der er bladene viktigere enn blomstringen. Det gjelder både for krukker og bed. I tillegg kan du krydre litt med noen sommerblomstfavoritter. Og med noe vintergrønt får du også struktur vinterstid.

    Et tips er å plante en liten kjeglegran. Da har du, uten litt grønt om vinteren, også en gran til å sette juletrelyset i.

Plant en rabatt ved inngangspartiet. Her er det laget et skyggebed med daglilje og Hosta (bladliljer).

Klassisk og tidløs hage

Et klassisk grep for en tidløs hage er sammenhengende beplantning rundt huset og langs gangstien og opp­kjørselen – på en eller begge sider. Dette passer til de fleste husstiler. Rundt tomten har du en hekk eller et stakittgjerde. Kompletter med frukttre, bærbusker og en liten kjøkken­hage.

Velger du store, høye stauder som ridderspore og peon får du et imponerende bed.

  • Ta først rede på hva slags jord du har i hagen og velg vekster som naturlig trives der. I leirjord og skygge trives andre vekster enn i sandjord og solrike forhold. Bruk torvjord og kugjødsel for å få bedre struktur på jorden og et rikere mikroliv.

  • Sats på brede beplant­ninger. Da er det lettere å kombinere ulike vekster og du får plass til flere av hver sort. Når du anlegger rabatten frem til entréen setter du de høyeste vekstene i midten av bedet og de lavere plantene langs kantene slik at du kan se på bedet fra to sider.

  • Vær raus med antallet, det ser best ut med flere av samme sort som du planter i et mønster. Om du velger noen litt høyere vekster, høye stauder som for eksempel storhjelm og krans­veronika, eller busker som syrinhortensia eller roser, gir dette rabatten et mer eksklusivt inntrykk.

  • Du kan også anlegge beplantninger rundt huset eller en rabatt som omrammer uteplassen. Plasser velduftende vekster som roser, skjærs­min og kaprifol nær sitte­plassen sånn at du virkelig kan nyte duften.

    En rabatt inntil huset skal jo bare ses fra en side, så de høyeste staudene setter du nærmest grunnmuren og de laveste nærmest rabattkanten.

I dette bedet står den hvite værøyslireknen for høyden.

Proffhagen

Er du et hengivent hagemenneske, der tid og krefter ikke er en begrensning, finnes uendelige muligheter for å gjøre noe spesielt med tomten. Skap et innrammet rom som gjerne er inndelt i flere seksjoner, kanskje med ulike temaer. La hagen ha vegger, gulv og tak.

Hvilke grønne vegger du velger beror på om det er leire- eller sandjord, sol eller skygge, og ikke minst hvor i landet du bor. Vegger kan være hekker, frittvoksende busker eller et gjerde med klatreplanter på. Om du satser på vintergrønne vegger, som for eksempel barlind eller tuja, er hagen skjermet også om vinteren.

 

Bygg opp hagen med grønne veg­ger og skap hemmelige rom. Her ser du en agnbøkshekk. 

Du kan også velge agnbøk, som beholder sine visne blad hele vinteren – bladverkets rustbrune tone blir vakker mot vårlige grønnfarger.

  • For å få tak trenger du trær som gir vandrende skygge for å kunne plante under. Ønsker du å få hagen raskt ferdig finnes det store eksemplarer av trær og busker å få kjøpt. De koster mer, men du vinner tid.

  • Det finnes mye annet enn plen som kan brukes som gulv. I skyggen trives ikke gresset, der kan du i stedet plante ulike skyggeelskende bunndekkere, som hestemynte eller bispelue, og la vårløker titte opp gjennom matten om våren.

  • Gulvet kan også være harde overflater som gatestein, grus, betongheller eller treterrasse; bland gjerne ulike materialer. Det er fint å tilpasse flatenes form etter naturen.

  • Det er viktig med sikt­linjer sånn at du ser inn i neste rom, gjerne med et blikkfang i enden, men ikke slik at du kan se hele hagen på en gang. Siktlinjer kan også lede ut mot naturen utenfor eller mot en åker.

    Det blir spesielt effektfullt å ha et vindu i hekken eller en portal ut mot ett vakkert landskap.

Tenk vegger og siktlinjer. Her vandrer du inn i neste hagerom gjennom en portal av lerk.

14. juni 2018