Bilde: istockphoto og Getty Images

Slik planter du vin i drivhus

Å dyrke vin er ren vitenskap i seg selv, men det betyr ikke nødvendigvis at det er vanskelig eller umulig. Det krever bare at man skjønner hva det krever, og hvilke forhold vinen skal dyrkes i. Her får du de grunnleggende retningslinjene som gjør deg klar til å dyrke vin i egen hage.

Slik dyrker du vin – vanlige spørsmål

Hvem vil vel ikke gjerne ha tilgang til egne vindruer? Her finner du svaret på noen av de vanligste spørsmålene som kommer i forbindelse med planting og dyrking av vin. Trykk på linken under for å hoppe direkte til ønsket emne, eller les hele artikkelen ved å rulle lengre ned på siden.

·     Skal vinen planter i eller utenfor drivhuset?

·     Kan du plante vin i potter eller plantekasser?

·     Når og hvordan beskjærer man vinplanten?

·     Skal en vi gro opp av ”noe”?

·     Hvilke jordtype er best å dyrke vin i?

·     Når skal du plante vin?

·     Kan man flytte en gammel og etablert vin?

·     Slik lager og planter du stiklinger fra vinplanten?

·     Sykdommer i vin

·     Vinsorter som passer godt til dyrking i drivhus

1. Skal vinen plantes i eller utenfor drivhuset?

De fleste drivhus har en dyp sokkel, noe som kan være problematisk for de plantene som er plantet. Planter har nemlig problemer med å hente nødvendig mengde vann og næring som de trenger, i det tempoet de trenger det i et drivhus.

Vinplanten krever ikke mye, men den skal ha vann og næring i eget tempo. Derfor kan du fint stille den utenfor, slik at den ikke risikerer å få for mye vann, men skaffer det på egenhånd.

 

2. Kan du plante vin i potter eller plantekasser?

Når det kommer til å dyrke vin, så er det mange ting man skal huske på. Noen viner egner seg best til visse forhold, andre ikke. Du kan som utgangspunkt fint plante vin i krukker eller i plantekasse, det krever bare litt mer pasning en hvis stokkene står og ”passer seg selv” i jorden i, eller utenfor drivhuset.

Krukken eller plantekassen trenger å ha litt størrelse for at vinen får de beste forholdene. 70 cm i diameter og 70 cm fra topp til bunn er minimumsmålene for en beholder som skal plantes med vin i. Husk også at vinen skal stå lunt og i direkte sollys.

Beholderen skal ha huller i bunnen på minst 8mm i diameter hver, slik at vannet kan renne ut. Vinplanten kan lett drukne hvis den får for mye vann. Vin er dessuten avhengig av å få luft til røttene.

Slik vanner du vinplanten din

Den letteste måten å se om vinplanten mangler vann er ved å stikke en finger i jorden. Det er viktig at jorden ikke tørker ut i vekstsesongen, altså i mars til november. Hvis jorden er fuktig, trenger vinene ikke mer vann. Hvis den derimot er tørr, skal du vanne grundig. Det er viktig at du ikke vanner vinplanten tidvis.

Overvintring av vinplanten i plantekasser

Hvis du planter vin i en plante- eller blomsterkasse på vinteren, er den ekstra utsatt for frost. Krukken eller beholderen skal pakkes inn i boblefolie eller fiberduk slik at røttene ikke er utsatt for frost.

Jorden skal også holdes tørr på vinterhalvåret. Vann godt igjennom ca. ved nyttår og igjen sist i februar. Jorden skal heller være litt for tørr, enn for våt i denne perioden.

Slik planter du vin i en krukke eller plantekasse

    1. Det er viktig at vinplanten får en krukke for seg selv. Hvis du har flere planter, så skal hver vinplante ha hver sin krukke.
    2. Sørg for at planten har fått nok vann før du planter den. Sett vinene i en bøtte med vann, slik at roten dekkes. La vinplanten trekke til seg vannet i et par minutter, og plant deretter vinen i beholderen slik at overflaten av potte klumpen er på linje med jorden i krukken.
    3. Husk å fjerne plastikk eller plastpotten som vinplanten kommer i. Rett etter at du har plantet vinen skal du vanne med minst 10 L vann – også selv om det regner.
    4. Du skal ikke beskjære vinen det første året, men la planten beholde sin grønne vekst.

3. Hvordan og når skal du beskjære vin?

Vin er en kraftig plante som vokser hele sommeren, og får mange blader, men ikke like mange frukter. Derfor skal man beskjære vin både sommer og vinter.

Derfor blir beskjærings prosessen for vin oppdelt i vinterbeskjæring og sommerbeskjæring.

En vinplante kan deles opp i hovedstamme og sidegrenene.  Noen ganger kan hovedstammen bestå av flere tykke, lange stammer i stedet for en enkelt. Selv om det er flere betegnes de fortsatt som hovedstammen- alle sammen.  

Side-greinene er de lange grenene som vokser ut fra hovedstammen i løpet av sommeren, og er de drueklasene sitter på.

For å skape et godt grunnlag til en fyldig vin, som bærer mange druer, så er det viktig at vinen får mye energi i løpet av det første leveåret. Derfor skal du ikke beskjære i løpet av det første året. Hvis planten får lov til å etablerer seg god, så får du en god og kraftig plante i de kommende årene. Så gi planten tid.

Når planten er godt etablert, og beskjæringen skal begynnes så finnes det store uenigheter på hvordan det gjøres riktig. 

Komplett guide: Slik skal en vin beskjæres

Vinterbeskjæring av vin skal gjøres senest mellom jul og nyttår. I januar kan du risikere at vinen allerede har begynt å sende saft til grenene. En for sen beskjæring kan bety at det kommer blødninger fra grenene. Dette er ikke farlig, noen vinbønder hevder til og med at vinen har best av å blø etter beskjæringen.

Vinterbeskjæring

1.    Tilbake beskjæring av de lengste sidegreine

Her skal du klippe de lange sidegreine helt ned så tett på stammen at det kun er 1-3 knopper tilbake. Drueklasene kommer på alle knopper og desto flere knopper det er, desto mindre saft og kraft er det til den enkelte drueklase.

Greina klippes til en spore med 2 knopper. Stubbene til sidegreinene som sitter igjen med 1-3 knopper på, kalles sporer.

Langs hovedstammen sitter det nå en rekke sporer med 1-3 knopper. Avstanden mellom sporene skal passe med mengden knopper du har sittende igjen. Hvis du har skjært sporene tilbake til 2 knopper, så er det passende å ha en spore avstand på ca. 20 cm. 

2.    Fornyelse av sporer

I løpet av sommeren vil knoppene få blader og blomster, og vokse til én 3-4 meter lang gren med en drueklase på. På høsten, når du har høstet druene vil den lange grenen stå igjen alene. Denne grenen er et resultat og har vokst ut fra den grenen som du beskar ned til en spore året før.

Den lange grenen kan du velge å beskjære igjen til en spore og gjenta prosessen til neste år. Du kan gjøre dette i to år, men du skal passe på å holde deg så tett på hovedstammen som mulig. Stammen leverer nemlig størst mengde saft og kraft til sporer som sitter direkte på hovedstammen.

Fornyelse av sporer skjer enten ved at du hver gang du skal beskjære vinplantens sporer klipper helt inntil den innerste knoppen ved hovedstammen, slik at det kun etterlates én knopp.

Eller ved å se om det er nye skudd(vannskudd) på hovedstammen som har brutt frem. Disse kan man beskjære og la dem erstatte de gamle sporene. Vannskudd skal du pille bort gjennom hele sommeren hvis du ikke vil bruke dem som sporer året etter, da de tar saften fra sporene som skal høste druene.

3.     Utvelgelse av grener som skal føre hovedstammen videre

Du bestemmer selv størrelse og form på vinplanten. Beslutt derfor hvilken sidegrein som skal få lov til å vokse videre, i den retningen du ønsker. Den vil bli sterke og sterkere for hvert år. De andre sidegreine kan du klippe av til sporer. Bare husk at det tar hardt på vinen å øke hovedstammen for mye på én gang.

Hvis du kun har én hovedstamme på vinplantene din, kan den økes med ca. 75 cm. Hvis det er flere hovedstammer, bør du ikke øke dem mer en ca. 40 cm. per. år.

Sommerbeskjæring

Sommerbeskjæring skal skje på våren. Denne beskjæringen handler om sidegreinene som du kuttet til sporer om høsten. Knoppene vil nå typisk begynne å blomstre med blader og blomster, og når de små drueklasene viser seg, er det tid til sommerbeskjæringen.

Alle vinrankene som ikke bærer frukt skal klippes bort, det mindre ranken skal brukes til spore eller en ny gren til året etter.

De rankene med klaser klipper du tilbake slik at du etterlater seks eller syv blader på hver ranke, for hver drueklase raken bærer. Du kan eventuelt fjerne drueklase nummer to og la 6-7 blader gro. Hver drueklase skal bruke minst 6-7 blader til å danne saft og sukker nok for å modne drueklasene.

Hvis ikke det er noen grønne blader som kan fange opp energien fra solen, så mislykkes produksjonen av vindruene. Husk at sommerbeskjæring skal skje løpende hele sommeren og er en prosess som er verdt alt strevet når du på høsten står med en klase søte og modne druer. 

Slik redder du en vinstokk, hvis beskjæringen har gått galt

Hvis du har beskjært vinen feil, kan det være en type kompensasjon for mangel på blader å la de fruktløse rankene bli sittende inntil de får nye blader.

Du kan også kompensere for mangelen på blader ved å fjerne noen av drueklasene; heller 10 modne, store og søte drueklaser enn 20 små og sure. Fremover kan du følge denne tommelfingerregelen, når du skal beskjære vin:

-       Det skal være seks til syv ganger så mange blader som drueklaser, og

-       Alle bladene bør være eksponert for direkte sollys.

 

4.     Skal vin gro opp en vegg eller en stolpe?

Hvis du velger å sette beholderen langs veggene eller hvis vinen skal ha en stokk å vokse rundt, så er det ubetydelig for utfallet. Men det er viktig at vinen har en støtte i veksten og en sjanse for å kunne bre seg utover et større areal.

Så for å svare på overskriften; Ja. For at alle plantens blader får sollys og energi så er det viktig at planten har en espalierer å gro oppover hvis den ikke gror oppover en vegg. Bladene trenger å bli eksponert for solens stråler.

Et bud på en optimal høyde for en støttepel er ca. 1,5 meter over jordoverflaten, og gjerne at den går helt ned i bunnen av beholderen, slik at den står stabilt.

Les her: De 10 beste klatreplantene til pergolaen og overdekkede terrasser

Husk også å sette beholderen i le. På grunn av vinens høye vekst klarer den ikke mye vind eller å stå i utsatt værforhold. Få eventuelt hjelp ved å velge en beholder som har en stor grunnflate. Heller en  av og bred plantekasse, enn en høy og smal.

5.     Hva slags jord er best å gro vin i?

Vin er ikke spesielt næringskrevende, men trenger en jordblanding som er vanndrivende. Lag derfor en blanding av leire og kalkholdig jord og grus.

I de fleste hagesentre kan du kjøpe leire, men hvis du har tilgang til hagejord som inneholde leire, så kan du fint bruke dette.

Når det kommer til å gjødsle, så trenger du ikke å bruke mer enn en langtidsvirkende gjødsel i kvarte eller halve doseringer, som du tilsetter i jorden i april. Det første året trengs det ikke å gjødsles. Denne typen av gjødsel kan du spørre etter på nærmeste hagesenter.

6.     Når skal du plante vin?

Du kan plante vin helt frem til frosten begynner å sette seg i jorden. Den eneste regelen er at vinen ikke må tørke ut  i løpet av de første månedene. Derfor skal du ikke plante den i vintermånedene, og det er en fordel å gjøre det et par måneder før frosten setter seg, eller enda tidligere på året.

 

7.     Kan man flytte en gammel vin?

Som hovedregel kan en gammel etablert vinplante ikke graves opp, flyttes, og så gro videre et nytt sted. Hvis du allikevel gjerne vil prøve, så bør du gjøre det i løpet av vinterhalvåret. Det vil si fra oktober til mars.

Når du graver opp vinen, skal du passe på at du får med så mye av roten som mulig. Pass på at røttene ikke blir skadet, og husk at du skal vanne den etter flyttingen, selv om du flytteren den i oktober-november.

Det er en stor risiko å gjør, siden de aller fleste vinplanter vil avvise den nye jorden. Men det betyr ikke at planten absolutt ikke kan ”flyttes”. En alternativ løsning er å ta stiklinger fra planten og få dem til å gro.

Hvis du tar stiklinger fra planten og planter dem i februar- mars, vil det være vinter stiklinger. Sommer stiklinger plantes i august-september.

8.     Slik planter du vinter stiklinger fra en gammel vin

  1. Finn et nytt skudd fra fjorårets sommer, helst samme tykkelse som en finger. Klipp av i en lengde á 20-25 cm og husk hvilken ende som vender mot roten. Sett de avklippede stiklinger i et glass eller en bøtte med rot-siden vendt nedover.
  2. Når du har klippet av stiklingene som du skal bruke, så skal du plante dem i pottejord i potter. 1-2 stiklinger i hver potte, og kun til akkurat toppen av jordoverflaten. Trykk jorden rundt stiklingene godt ned, og vann dem rikelig slik at vannet løper gjennom pottens bunn.
  3. Sett pottene et beskyttet sted, eventuelt i et kaldt drivhus, en carport, garasje eller annet. Stiklingene skal ikke tørke ut, men de liker heller ikke å bli gjennom vannet. I løpet av våren vil de små, nye platene spire, og de skal da settes i vann og i lys.
  4. Utover sommeren, i slutt juni, bør de små vinplantene være klare til å bli plantet utenfor. Når plantene har fått flere røtter og kan holde sammen en potte klump, kan du plante dem ut på gro-stedet. Et tegn på det er at det stikker hvite rotspisser ut gjennom dreneringshullet i potten du har plantet i.
  5. Snu potten på hodet og vend forsiktig potte klumpen ut i hånden. Hvis klumpen henger sammen og er vridd inn i et etablert rotnett, så er planten klar til å bli plantet utenfor. Hvis potte klumpen ikke henger helt sammen, så skal den plantes på nytt i potten, og så må du vente til jordklumpen har satt seg mer i røttene.

Slik planter du sommer stiklinger fra en vin

Prosessen når du velger å plante sommer stiklinger fra vinen, i stedet for vinter stiklinger er egentlig den samme. Du skal bare fjerne alle bladene, unntatt de øverste. De øverste bladene kan halveres ved at du klipper dem over på tvers, slik at kun den nederste er tilbake. Når du klipper de øverste bladene på vinen, nedsetter det plantens fordampning og vil påvirke nye skudd til å overraskende fort titte frem på den gamle stokken. Du kan prøve det samme med vinter stiklinger i februar-mars, og unngå å plukke den gamle vinstokken.

 

9.Sykdommer i vin

Meldugg

Det er en tilstand som stopper druens utvikling og med tiden sprekker de. Det skjer oftest der hvor druene henger mest tørt og i trekk. Meldugg er betegnelsen for en rekke sykdommer som ligner på hverandre, og derfor blir det ofte sett på som det samme. Meldugg gir et hvitt melaktig belegg på druene og bladene.

Grå mugg (Botrytis cinerea)

Sykdommen er en soppsykdom som danner store luftbårne sporer på dødt plantemateriale. Hvis plantene har sårbare plasser, så er det ofte her at sykdommen setter inn. Det kan for eksempel være i blomstene eller i modne bærene som har gått i stykker. 

Dunete mugg (Plasmopara viticola)

Dunete mugg er en sopp som overlever vinteren i sovende sporer på splittede døde blader. Når det regner på våren, vekkes sporene igjen og de smitter på den måten igjen. Nye sporer sprer seg med vinden og kan smitte andre planter.

I løpet av de siste årene har det begynt å dukke opp en rekke nye sykdommer som angriper vinplanter. Derfor er det en god ide å holde øynene åpne å følge med på vinen din og sikre at planten fortsatt er frisk og rask.

10 Vin som egner spesielt godt til å gro i drivhus

  • Vitis hybrid 'Himrod'

  • Vitis hybrid 'Schuyler'

  • Vitis vinifera 'Osella'

  • Vitis vinifera 'Muscat Bleu'

  • Vitis vinifera 'Galanth'

  • Vitis vinifera 'Nero'

 

Oversatt fra: idenyt.dk

Kilder: Havenyt.dk, Plantetorvet.dk, vitavini.com, udedanmark.dk

2. mai 2019
Mer om Hage

Grønne tomater – hva kan de brukes til?

Hva skal man gjøre med alle de grønne og umodne tomatene på høsten? Er det smaksopplevelsen du går etter? Gå for grønne tomater i maten! Få gode oppskrifter på stekte og syltede grønne tomater her. 

Rabarbra - hagens enkleste plante

Slik får du størst høst av rabarbra. Slik deler du rabarbraplantene - og denne delen av planten er giftig.

Mandag er den internasjonale biedagen

Bienes verden er fascinerende og jobben de gjør, bestøvning av ville planter er utrolig viktig. Det synes FN også, derfor er den 20.mai utnevnt til...

Slik rengjør du grillen

Vips, så var våren her igjen. Lengre kvelder og varmere temperaturer betyr mer tid ute – gjerne rundt grillen. Tar du vårrengjøringen av grillen tidlig i år, unngår du å gå glipp av minnerike måltider.

Slik forhindrer vi biedød

En forskningsrapport viser at 40% av alle insektarter er synkende. Intektene er viktige for pollineringen. Her er ekspertenes tips på hvordan du kan...

Plantekasser i kjøkkenhagen og blomsterhagen

Med plantekasser i hagen får du en pen og lett måte å dyrke både grønnsaker, krydderier og sommerblomster! Vi viser deg hvordan du kan forlenge sesongen...

Ugress i plenen: Forny plenen din

Falmer gresset på plenen, mens mose og ugress stadig tar over? Da er det på tide å starte plenens bli-ny-kur. Den inneholder å gi gresset de beste forholdene – slik at gresset ikke blir overtatt av mose og ugress.

Tre undervurderte blomster til vårkrukken

Begynn hage sesongen med å plante blomster som tåler både sol, vind og kuldegrader! Her er forslag på tre blomster som tåler vårkulden og hvordan du...

Slik takler plantene vårfrost og snø

Våren er her, men både frosten og snøen ligger fortsatt mange steder i landet. Hvordan takler egentlig plantene og blomstene vårfrosten og snøen? Dette...

Slik får du flere blomster på orkideen din

Orkideer blomstrer lenge, men en dag så tar det slutt. Blomstene drysser av og så er det ikke mye mer ved orkideen. Men ikke kast planten, den kan blomstre igjen og igjen!

Tomat er ikke en grønnsak og jordbær er ikke en frukt

Du har sikkert hørt diskusjonene og alle teoriene før. Jordbæret er ikke et bær, det er egentlig en nøtt. Men er det sant? Vi har funnet svaret!

10 triks – tomater i drivhuset

Hvis det oppstår problemer ved å dyrke tomater i drivhuset, så er det som regel en veldig god grunn til hvorfor det skjer. Derfor finnes det ofte en...

Rene fliser ute – Slik gjør du

Alger, flekker og ugress er uvelkomne gjester hos de fleste huseiere med terrasse. Men med forskjellige former for rengjøring kan du få pene fliser igjen og du kan samtidig gjøre mye for å forhindre at det kommer tilbake.

Slik setter du georginer og får dem til å blomstre

Enkle og brukbare plantetips til hvordan du kan plante georgineknoller i hagen og i krukker. Hvis knollen kommer ordentlig i jorden, på det rette tidspu...

Legg fliser selv – les her hvordan du gjøre det

Du kan helt fint selv legge fliser i innkjørselen, på terrassen eller lage en gangsti rundt huset ditt, men det er hardt arbeide og du skal ha stor...