Effektiv varme i vinterhagen

Sommeren er kort her nord. Ikke bare er høst, vinter og tidlig vår kalde perioder, de er også mørke og triste. Men i vinterhagen kan du nyte sommerklimaet året rundt. Du sitter omgitt av blomster og grønne planter, det er godt, varmt og lyst. Samtidig som vi har følelsen av å være ute. Vær bare klar over at behovet for oppvarming ofte er større enn du aner.


<!– bildetekst–>

I vinterhagen er det lunt og trivelig. Varmekablene i gulvet holder jevn temperatur i rommet. Når familien kommer hjem om ettermiddagen, fyrer de opp peisen og får en behagelig varme i vinterhagen.

Vinterhagen skal være en lys og trivelig oase, med gode forhold både for mennesker og grønne vekster. Den forlenger sommersesongen, og gir oss anledning til å føle at vi er i hagen, selv om vi er innomhus. Få ting er så hyggelige som å sitte blant grønne planter, mens nordavinden hviner rundt hushjørnene.

Vinterhagen har vindu mer eller mindre fra gulv til tak på flere sider. Og én eller flere av veggene kan åpnes som store dører, slik at vinterhagen nærmest blir en del av hagen utenfor. Mange benytter vinterhagen sin som drivhus, og får en tidlig start på våren med dyrking av frø og spiring av sommerens blomster.

Sluker varme

Vinterhagen bygges gjerne ”utenpå” huset, uten kjeller under. Dermed legges gulvet litt over bakkenivå, i flukt med hagen. Dette gir et luftig rom med god takhøyde, høye fine vinduer og god plass for større planter. Problemet er bare at slike rom nærmest sluker varme. Derfor er det viktig å tenke godt gjennom oppvarmingen og oppvarmingsbehovet før en bygger.

Noen leverandører anbefaler at en bygger vinterhagen på uisolert grunn, men det betyr mindre komfort. Gulvet vil føles kaldt, og store svingninger i luftfuktigheten kan føre til kondensproblemer. Med uisolert gulv kan en ikke benytte seg av gulvvarme, men må ty til panelovner, stråleovner, terrassevarmere eller lignende.

Den vanligste oppvarmingen i norske hus har lenge vært elektriske panelovner, plassert på veggene under vinduene. Dette forhindrer kaldras fra vinduene og en følelse av trekk. Med vindusflater fra gulv til tak sier det seg selv at varmekilden må plasseres et annet sted. Den vanligste formen for oppvarming av vinterhagen er ved gulvvarme. Enten i form av elektriske kabler eller vannbåren varme. Forutsetningen er at gulvet er isolert, på samme måte som et støpt kjellergulv.

Trivelig oppholdsrom

Ved å benytte gulvvarme unngår man følelsen av kaldras, og en får en behagelig atmosfære i hele rommet. Med gulvvarme kan en også holde temperaturen i rommet noe lavere enn en ellers ville gjort, uten at rommet oppleves som kaldt. Det er likevel ikke til å komme fra at ekstra takhøyde og store glassflater gjør at det trenges mye energi for å varme opp en vinterhage. Vanlig vindu har nesten ti ganger større varmetap enn fast vegg.

En løsning kan være å benytte varmestuen det meste av året, men slippe temperaturen ned i den kaldeste perioden. En annen, og triveligere løsning, er å la temperaturen synke når rommet ikke er i bruk, og så heve den før rommet skal benyttes. Dette kan være et godt alternativ selv om man i utgangspunktet ønsker å benytte vinterhagen året rundt. Da holder man jevnt over en grei temperatur i rommet, for eksempel ved hjelp av gulvvarme, og så heves temperaturen ved hjelp av en tilleggskilde, en tid før rommet skal brukes. Dermed kan man feire både jul og nyttårsaften ”ute”, uten å bruke for store summer på oppvarming.

 

bildetekst

Det er trivelig å sitte inne i en lys og varm vinterhage, mens en hører regnet dryppe på glasstaket og en ser røyken sakte sive opp av pipen. Peis er etter hvert blitt en vanlig måte å sørge for tilleggsoppvarming av vinterhagen på.

 

Gulvvarme

Ved å varme opp vinterhagen med gulvvarme får man en jevn temperatur i rommet, og unngår følelsen av kaldras fra de store vindusflatene.

Elektriske kabler: Dette er svært vanlig i vinterhager. Kablene legges av elektriker i betong, eller på tregulv med påstøp, som i et hvilket som helst annet gulv. Vinterhagen har imidlertid et mye større varmetap enn et ordinært oppholdsrom på samme størrelse, derfor bør man benytte kraftigere kabler her.

Vannbåren varme: Svært mange av husene som bygges i dag, bygges med vannbårent varmesystem. Det vanligste er at varmen distribueres i huset via vannrør som ligger i gulvet. Dette gir en behagelig, jevn temperatur, en unngår punktoppvarming og brent støv. Samtidig står en fritt til å velge varmekilde. Vannet kan varmes opp av elektrisitet, olje, gass, flis, varmepumpe eller annet. Har man vannbåren varme i huset for øvrig, bør systemet også føres ut i vinterhagen. Man bør imidlertid sørge for at temperaturen i vinterhagen kan reguleres uavhengig av temperaturen i resten av boligen.

Fyring

Peis: Få ting er så koselig som en sprakende peis, og peisvarmen brer seg også godt i rommet. Med åpne dører kan den også benyttes som grill. Ulempen er at det er uhensiktsmessig å varme opp ved hjelp av peis når man ikke er i rommet.

Ordinær peis krever brannmur og godkjent pipe. Et alternativ er å benytte gasspeis. Da styres peisen ved hjelp av fjernkontroll, og peisen kan benyttes også når en ikke er i rommet. Ved bruk av gasspeis er det verken behov for pipe eller brannmur. Det er tilstrekkelig med ikke-brennbart materiale i en viss avstand rundt peisen og en utluftningskanal.

El-ovner

Terrassevarmere montert på veggen mot boligen, eller løse terrassevarmere på gulv, gir en behagelig varme i det området de er rettet inn mot. De gir hurtig varme, og er rimelige i anskaffelse.

Oljeradiatorer gir en behagelig og stabil varme i rommet, og kan fjernes om sommeren. Som ved andre elektriske ovner, kan en oppleve at det lukter brent støv når de tas i bruk etter at de har vært slått av en tid.

Stråleovner eller vifteovner gir god sirkulasjon i luften, og forhindrer problemet med kondens på vinduene. Det skal imidlertid forholdsvis kraftige ovner til for å varme opp en vinterhage på denne måten. Særlig dersom rommet har ekstra takhøyde. Derfor er stråleovner eller vifteovner mest egnet som tilleggsoppvarming.