Hva er reglene for lysthus?

Drømmer du om et lysthus? Her er reglene du må følge.


Ei sommerstue i hagen. Et sted for morgenkaffe og avislesing. Et ekstra uterom i ly for vær og vind. Din egen vesle skrivestue. Et sted for sommerfest og bursdagsfeiringer.

Det finnes mange grunner til å drømme om et lysthus i hagen og mange muligheter for bruk. Har du plass og råd til å sette opp et lysthus, er det ingen grunn til å vente.

Men hvilke regler må du følge om du velger å bygge et lysthus? Her gir vi deg en oversikt over de viktigste reglene du må passe på når du setter opp lysthus i hagen.

Søknadspliktig eller ei?
De fleste lysthus er under 10 m2, og går dermed klar av regelen som sier at bygninger over 15 m2 er søknadspliktige.

Av nye bygninger og byggverk er nemlig mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom unntatt søknadsplikt for oppføring, så sant bygget ikke overstiger visse mål:

– Bruksareal eller bebygd areal må ikke være større enn 15m2
– Mønehøyde kan ikke være høyere enn 3 meter
– Gesimshøyden skal ikke være over 2,5 meter
– Det må være minst 1 meter til andre bygninger på eiendommen
– Og det skal være minst 4 meter til nabogrensen (med mindre kommunen godkjenner mindre avstand)

Kan ikke være beboelsesrom
I tillegg er det et krav at bygningen ikke skal brukes som beboelsesrom, men det er uansett neppe aktuelt for et lysthus.

– Bygningen kan gjerne ha hobbyrom, lagringsplass, vinterhage eller liknende, men skal ikke kunne brukes til beboelse, det vil si kan ikke ha stue, kjøkken, soverom eller bad, skriver Anders Kirkhus i Byggforsks nylig reviderte anvisning Mindre tiltak som er unntatt fra søknadsplikt.

Større lysthus søknadspliktige

Blott til lyst: Et annerledes lysthus som skapt for sommerens late dager. Men husk: Er lysthuset større enn 15 m2, er det søknadspliktig.

Men det finnes også store lysthus på 18-20 m2. Velger du et av disse, må du altså være oppmerksom på at du må sende inn søknad og få den innvilget av kommunen før du kan begynne å bygge.

Naboloven
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, vil det likevel være lover og bestemmelser som regulerer oppføringen av bygget.

Grannelova er en av disse. Paragraf to i denne loven sier følgende: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast som farleg.»

Den sier videre at det skal leggest vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skade eller ulempe. Den understreker også at det skal taes hensyn til naturmangfoldet.

Andre regler
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, må du fremdeles overholde 100-meters grensa. Det vil sin at mindre, frittliggende bygninger ikke kan bygges i strid med bestemmelsen om 100-metersbelte i strandsonen, etter plan- og byningslovens paragraf 1-8:

«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Hva sier de lokale kravene?
Du bør også være oppmerksom på at planene dine kan bli berørt av kommunale bestemmelser i arealplaner. Disse gjelder foran tilsvarende bestemmelse i loven. For å være sikker på at du har ditt på det tørre, bør du derfor kontakte kommunen for å undersøke hvilke lokale regler du eventuelt må forholde deg til.

Husk også at det er god etikette å informere naboene selv om du ikke er pliktig til det. Det kan utgjøre forskjellen på et godt og et dårlig naboskap.

– Selv om det ikke er krav til nabovarsel i unntakssaker, bør man alltid informere naboene på forhånd om tiltaket og ta rimelig hensyn, skriver Byggforsk.

Vintervakkert: Et lysthus kan være et vakkert innslag i hagen også om vinteren. Med en skinnfell, et pledd og kakao i et krus kan du nyt også den kalde årstiden her.

Men det finnes også store lysthus på 18-20 m2. Velger du et av disse, må du altså være oppmerksom på at du må sende inn søknad og få den innvilget av kommunen før du kan begynne å bygge.

Naboloven
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, vil det likevel være lover og bestemmelser som regulerer oppføringen av bygget.

Grannelova er en av disse. Paragraf to i denne loven sier følgende: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast som farleg.»

Den sier videre at det skal leggest vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å hindre eller avgrense skade eller ulempe. Den understreker også at det skal taes hensyn til naturmangfoldet.

Andre regler
Selv om lysthuset ikke er søknadspliktig, må du fremdeles overholde 100-meters grensa. Det vil sin at mindre, frittliggende bygninger ikke kan bygges i strid med bestemmelsen om 100-metersbelte i strandsonen, etter plan- og byningslovens paragraf 1-8:

«I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.»

Hva sier de lokale kravene?
Du bør også være oppmerksom på at planene dine kan bli berørt av kommunale bestemmelser i arealplaner. Disse gjelder foran tilsvarende bestemmelse i loven. For å være sikker på at du har ditt på det tørre, bør du derfor kontakte kommunen for å undersøke hvilke lokale regler du eventuelt må forholde deg til.

Husk også at det er god etikette å informere naboene selv om du ikke er pliktig til det. Det kan utgjøre forskjellen på et godt og et dårlig naboskap.

– Selv om det ikke er krav til nabovarsel i unntakssaker, bør man alltid informere naboene på forhånd om tiltaket og ta rimelig hensyn, skriver Byggforsk.