Slik unngår du at den nye boligen din rammes av fuktskader

Skal du bygge hus er det helt essensielt å sørge for at arbeidene med dreneringen blir gjort riktig. Hvis ikke kan det koste deg dyrt senere.


Den kanskje aller største frykten til norske boligeiere er fuktskader. Rammes boligen din av fuktskader er det ikke bare dårlige nyheter for lommeboken, men også for helsen din og inneklimaet i boligen.

I 2015 gjorde Folkehelseinstituttet en undersøkelse som viste at så mye som en tredel av boligene som ble undersøkt, hadde fuktskader.

Om du skal bygge ny bolig, er det derfor svært viktig å sørge for at alle aktuelle forskrifter, veiledninger og anbefalinger følges slik at alt av vann føres bort fra boligen.

Vi har derfor satt opp en oversikt over hva en god drenering innebærer, basert på Byggforskseriens anvisning «514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger».

Denne artikkelen er en del av Vi i Villas nettserie «Hjelp! Vi bygger hus». Få med deg hele serien her!

Dette krever en god drenering

Daglig utsettes boligen for store fuktpåkjenninger, som over tid kan føre til skader dersom man ikke er sikret godt nok mot fukt.

Mens regnvann eller smeltevann fra snø trenger inn mot boligen over bakken, presser vann og fuktig luft på under bakken.

Derfor er det svært viktig med god fuktsikring av boligen, slik at vann ikke blir liggende mot konstruksjonene over tid. Vannpåkjenning ovenfra må derfor begrenses samtidig som vannet i grunnen dreneres vekk.

I anvisningen fra SINTEF Byggforsk anbefales det derfor å gjøre en rekke tiltak for å føre vannet bort. Her er de viktigste tingene du må passe på når du skal drenere rundt huset:

1. Bortledning av overflatevann

For god fuktsikring av boligen må terrenget rundt planeres med fall slik at overvann, som regnvann og smeltevann, renner bort fra boligen.

Samtidig må vann fra taknedløp kastes med utkaster til en åpen renne eller direkte ut i terrenget, dersom overflaten har godt fall og er så tett at vannet renner vekk.

Dersom det renner vann mot boligen fra en større skråning, er det viktig at vannet fanges opp med en avskjærende drenering. 

Dersom du skal fange opp overvann, bør det lages en forsenkning i terrenget over grøfta med vanngjennomslippelige masser i toppen. Grøfta fylles med grus eller pukk uten finstoffer.

2. Bevar busker og planter

Har du busker og planter på tomta, bør du bevare disse som et fuktsikringstiltak. Trær og busker absorberer nemlig vann i grunnen, og kan redusere fuktpåkjenningen på ytterveggene av huset.


3. Drenering av yttervegger

For å sikre at overflatevann ikke blir stående mot ytterveggene, bør du drenere med finpukk eller grus minst 0,2 meter av tilbakefyllingen. Tilbakefyllingen kan avsluttes med 0,3 meter jord og gress.

Du kan også legge rullestein inntil veggen for å hindre skader på sokkel og kledning. 

Det er også viktig å beskytte dreneringen med fiberduk mot inntrenging av finpartikler fra byggegrunnen.

4. Drensledning

I visse tilfeller er det nødvendig med en drensledning langs grunnmuren. Denne trer i kraft når grunnvannstanden øker eller når byggegrunnen ikke klarer å ta unna vann som strømmer ned ovenfra.

Vannet blir da ført via drensledningen til en husdrenskum og videre til et overvannsmagasin eller en kommunal overvannsledning. Det er vanlig med en drensledning dersom byggegruben er nedsprengt i fjell.

Du trenger derimot ikke en drensledning dersom gulvkonstruksjonen i sin helhet ligger over terrengnivå eller hvis byggegrunnen består av naturlig, selvdrenerende masser som sand og grus.

Sammen med drensledningene bør du ha en husdrenskum som gjør det mulig å inspisere og rengjøre ledningsnettet. Kummen bør ha sandfang og vannlås, for å sikre at avløpet ikke tettes med slam.

Utløpet fra kummen bør gå til kommunalt overvanns- eller spillvannsnett, en grøft, et lokalt bekkeløp eller et lokalt magasin. 

5. Yttervegg mot terreng

For å redusere risikoen for kondens i den innvendige delen av veggen, bør ytterveggen isoleres. Er ytterveggen over terreng bør sokkelen ha en overflate som ikke suger vann, enten naturstein, beslag eller ulike typer platemateriale.

Er ytterveggen under terrengoverflaten må den pusses eller slemmes utvendig.

Velger du grunnmursplater av plast gir disse mekanisk beskyttelse og er vannavvisende. Det finnes også grunnmursplater med drenerende funksjon.

6. Gulv på grunnen

For å beskytte gulvet mot grunnen, bør det legges et drenerende sjikt under varmeisolasjonen. Et alternativ til isolasjonsplater og et drenerende sjikt er lettklinker med gradering 10–20 mm.

Ved bløt undergrunn eller der grunnvannsstanden kan nå opp til drenslaget, bør det legges fiberduk mellom det drenerende laget og undergrunnen. Fuktsperren bør legges mellom varmeisolasjonen og betongen.

For å hindre inntrenging av fuktig og radonholdig luft må fugen mellom gulvstøp og vegg tettes.

Dette er kun et sammendrag. Flere byggetekniske detaljer finner du i SINTEF Byggforsk sin anvisning «514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger».

Ikke gå glipp av fortsettelsen – meld deg på nyhetsbrevet vårt og følg familiens prosjekt!