Legge gulv selv
Nina og Malin klikker på plass laminat, og alt går som en lek. Foreløpig… Bilde: Vegard Talmoen

«Vi blir liggende en stund på gulvet før vi bestemmer oss for å brekke opp alt»

Gulvleggingen gikk fra himmel til helvete på kort tid. 

Dette er en del av Vi i Villas serie om familien Talmoen som bygger nytt hus. Bli bedre kjent med dem her! 

20. februar 2017 – EN PERFEKT START

Nå er vi klare for å legge gulv i første etasje, etter å ha gjennomført andre etasje med glans.

Hele familien er med. Vi starter med å skrape betonggulvet for limrester og sparkel. Når gulvet er støvsugd og «rent», legger vi ut fuktsperre. Etter et lag med underlagsfoam var det klart for å begynne å legge gulv.

Lang strekke i den åpne stue/kjøkken-løsningen betyr mange gulvbord før vi må kappe i enden. Vi bygger raskt opp flere rader. Malin banker skjøter med gummiklubba. I løpet av kort tid har vi kommet oss til kjøkkenøya.

Målet blir å legge ferdig resten av gulvet dager etter. Nå er jo grunnarbeidet gjort.

21. februar – GIGANTISK TILBAKESLAG

Vi kommer raskt i gang med å legge gulv, men etter bare én rad begynner vi å få trøbbel med at gulvbordet vipper frem og tilbake over skjøten på forrige rad. Vi klarer ikke å få hele bordet til å ligge i sporet. Merkelig at vi skulle få en skjevhet nå siden det gikk så smooth i går... Etter en stund med knoting, begynner vi å banke på skjøten for å rette ut raden.

Det blir mye banking og testing, til vi endelig får bordet på plass. Allerede på neste bord støtter vi på samme problem. Det virker som om problemet bare har flyttet seg! Ny runde med banking, og etter en stund går også det gulvbordet på plass. Når problemene bare fortsetter på neste bord skjønner vi at vi ikke kan fortsette. Vi begynner å gå over alle skjøter.

Det må være én skjøt som er for dårlig, og at «åpningen» det skaper har forskjøvet seg og blitt verre. Vi brekker opp gulvet igjen slik at vi kommer tilbake til problemskjøten. Den blir fikset, og vi klikker sammen alle bitene igjen. Men når vi kommer tilbake til siste rad, starter problemene igjen. Utrolig irriterende og demotiverende!

Vi er slitne nå. Det har vært fem uker med fullt kjør hele døgnet, og tidspress siden vi allerede har fortalt Mesterhus at både elektriker og snekker kan komme og jobbe til uka. For at snekkeren skal kunne legge fotlist rundt i første etasje må gulvet være ferdig lagt, men nå virker det som en umulig oppgave...  

Motivasjon begynner å forsvinne. Vi blir liggende en stund på gulvet før vi bestemmer oss for å brekke opp alt.

Den eneste muligheten er å begynne på nytt.

 

Lett sensurert Snapchat fra frustrert Vegard.

Alle bord blir tatt fra hverandre. Første rad langs veggen blir lagt med nøye inspeksjon av hver skjøt. For hvert bord som blir lagt, følger en kvalitetssikring av skjøten som er noe helt annet en dagen før. Denne gangen skulle det bli 100 prosent.

Men allerede på rad to får vi en skjøt som har en glippe vi ikke klarer å bli kvitt. Denne gangen skal vi ikke rase videre og få problemet senere. Vi kapper et nytt bord for å prøve om det var forrige bord det var noe galt med.  Men nei, samme glippa innerst i skjøten, mens gulvbordene ligger tett i front.

I hvilken ende av gulvet skal man egentlig banke når glippa ser slik ut? Det er ikke energi igjen i kroppen til å tenke... Motivasjon er helt på bunn. Må vi ringe Mesterhus og be en snekker til å legge dette helsikes gulvet? Det gikk jo så smooth i hele andre etasje!

Nina foreslår at jeg ringer Espen, en kamerat, for å høre om han har noen stalltips. Jeg er jo av natur veldig dårlig på å be om hjelp, men nå virker alt helt håpløst. Det var veldig lurt å ringe han, for i løpet av samtalen tilbød han seg å komme å hjelpe oss dagen etter. Ting virker litt lysere. Vi bestemte oss for å rydde opp og komme oss hjem. Det var seint, og kvelden ble ikke som forventet. Et gigantisk tilbakeslag, men i morgen har vi trua på at ting skal bli annerledes.

22. februar - PÅ RETT KJØL

Klokka fem var det oppmøte i huset. I løpet av dagen hadde jeg snakket med Kenneth, som også ville bidra. Denne gangen skulle det bli andre boller! 



Kenneth og Espen er på plass, og gutta legger en slagplan.

Vi startet med å brekke opp de to radene fra i går, og startet på nytt. Ved første skjøt som ikke var 100 prosent, begynte vi å trekke ut gulvet i hjørnene til skjøten ble tilfredsstillende. Etter flere rader kunne vi fremdeles rette på gulvet slik at vi ble fornøyd med skjøtene.

Siden gulvbordene var ferdig kappet fra i går, gikk det raskt å få klikka sammen nok gulv til at vi nådde problemområdet til kvelden før. 



Presisjon er nøkkelen.

Også i dag måtte vi banke litt for å få skjøtene til å bli perfekte, men med flere på saken gikk også det raskere i dag. Plutselig var vi kommet til første bord som måtte splittes litt foran peisen. Det var siste rad hele husets lengde. Da vi ble ferdig med denne raden kunne, vi splitte oss, siden også gulvet splittet seg i en kjøkkendel og tv-stuedel.

Nå ble radene kortere og behovet for banking forsvant. Hastigheten gikk opp igjen, og vipps var hele gulvet ferdig lagt. Så utrolig deilig.

Det som virket som en umulig oppgave i går, var nå i mål!

Gå ikke glipp av fortsettelsen, meld deg på vårt nyhetsbrev her! 

Gleden når alt er på plass, og gulvet ligger stille uten glipper. 

16. mars 2017