Matsvinn kaste mat redusere tips hvordan mindre
Å kaste mindre mat vil sparer både penger og miljø. Bilde: Getty

Slik kan du kaste mindre mat - og spare tusenvis av kroner

Du kaster over 42 kilo mat hvert år. Men med enkle grep kan du redusere matsvinnet. 

Å kaste mat er feil på veldig mange måter.

Det er som å kaste tid, penger, ressurser, næringsstoffer og arbeid rett i søpla. Nei, det er bare helt bakvendt å kaste noe som ellers kunne gledet og mettet mange.

Derfor er det ikke særlig oppløftende å høre at en gjennomsnittlig nordmann kaster 42,1 kilo mat hvert år, og at dette koster en gjennomsnittlig husholdning ca 5800 kr. 

  

Dette kommer frem av den seneste ForMat-undersøkelsen

Man trenger ikke være rakettforsker eller miljøforkjemper for å skjønner at disse tallene er usunne for miljøet såvel som privatøkonomien. 

Men heldigvis er det fullt mulig å gjøre tiltak for å begrense matsvinnet, og gjøre sin skjerv for å holde forbruket nede og matbevisstheten oppe. 

10 tips til hvordan du kan kaste mindre mat:    

1. Lag mindre mat

Det enkle er ofte det beste. Vi kaster i snitt 13 kilo "gryte- og tallerkenrester" hvert år. Det er typisk mat vi forsyner oss med, men ikke spiser opp. Og denne typen matsvinn har faktisk økt de siste årene, viser tall fra Matsvinn.no, så her er det absolutt rom for ferbedring. 

2. Planlegg innkjøpene

Norske husholdninger kaster en fjerdedel av maten. Det er for galt, og hvis du går i butikken og impulshandler på tom mage, bidrar du sannsynligvis til disse tallene. Du bør heller bruke handleliste og planlegge måltider og handling, før du går i butikken. 

Hold oversikt over hva du har i skapene hjemme, og hva slags matforbruk du har de neste dagene. Skal du bort eller være alene hjemme, kjøp lite. Har du en matvare som går ut på dato i nær tid, planlegg et måltid så du får spist opp varen før den går ut på dato.

Dette gjelder særlig dere unge. For undersøkelser viser at unge mennesker kaster mest.  

3. Bestill mat på nett 

Matvarehandling på nett er en moderne variant av punktet over. Det er kanskje litt kjedelig og uvant å handle mat på dataen, men det er til gjengjeld utrolig komfortabelt å få matvarer hjem på døra. Og du sparer faktisk endel på å unngå impulsive kjøp som man ellers lett henfaller til i butikken.    

Nettsider som Kolonial.no og Marked.no lar deg bestille vanlige matvarer, mens Godtlevert.no og Adams matkasse selger middagskasser der du får akkurat det du trenger til X måltider til X personer, X dager i uka (Verdien på X velger du selv ved bestilling). 

Ved de sistnevnte middagskassene får du også en bonus - i form mange nye spennende retter, som du sannsynligvis ikke ville kommet på ellers. 

 

Med middagskasser får du akkurat så mye varer du trenger til å lage et passelig stort måltid, så du slipper å sitte igjen med masse rester (Foto: Godtlevert.no).

4. Oppbevar maten riktig

Matvarers holdbarhet er avhengig av hvordan du oppbevarer dem. Ikke la kjøle- og frysevarer ligge varmt lenge. Pakk inn åpnede pakninger i tette bokser eller plastposer. 

Og sjekk temperaturen på kjøleskapet. Det bør være maksimum 4 grader for å hindre bakterievekst.

5. Sjekk skap ofte

Hold oversikt over hva du har i kjøleskap og fryser. Sjekk holdbarhetsdato, merk bokser og poser med innhold og dato hvis den ikke er i orginalemballasjen. På den måten kan du unngå at maten blir stående til den er for gammel og må kastes.

Fikk du med deg denne? Derfor bør du ikke bruke bakepapir 

6. "Best før" eller "siste forbruksdag"

Mat som har gått ut på dato - enten det gjelder «best før» eller «siste forbruksdag» - kan være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig. Dette gjelder for eksempel melkeprodukter og egg. Du kan ofte vite om maten er ok ved å se og lukte på den.  

På grunn av faren for salmonella i andre land, har EØS en regel om at egg bare kan stemples med 28 dagers holdbarhet etter verping. I Norge fins det ikke salmonella blant høns, men vi må likevel følge EØS-reglene.

I følge Opplysningskontoret for egg og kjøtt holder norske egg seg friske og gode i flere måneder hvis de oppbevares i kjøleskap.

7. Halvparten av maten vi kaster er fullt spiselig

Østfoldforskning og Mepex Consult undersøkte i 2010 søpla til 100 husstander Fredrikstad, og fant at hele 54 prosent av den kastede maten var fullt spiselig. 

Med større bevissthet rundt maten du kaster, kan du altså spare mye. 

8. Bruk melkeprodukter etter dato

Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holde seg godt ut over datostemplingen.

9. Bruk hodet, bruk fryseren 

Dersom du ikke rekker å spise opp en ferskvare eller matrest før den blir gammel, kan du fryse den og ta den opp igjen ved en senere anledning. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker! 

10. Lag restemat

Med litt fantasi kan de fleste matrester bli til noe godt. Kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker også videre.

Det finnes et utall muligheter til å gjenbruke matrester. Bare husk å bruke restene så raskt som mulig.

Se også: Slik holder grønnsakene seg friske lenger

Vil du ha flere smarte tips? Abonner på vårt nyhetsbrev! 

10. november 2017