Valg og rengjøring av benkeplater

Har du benkeplate i laminat, heltre, flis, komposittmateriale og naturstein? Her får du fordeler og ulemper, samt tips til vedlikehold.

Laminat
Dette er de vanligste og blant de rimeligste typene benkematerialer. Disse er lette å arbeide med og fås i en rekke forskjellige farger og stiler. En ulempe, er at laminatplatene er ømtålige overfor svimerker, flekker og avskalling og ikke kan repareres dersom de blir skadet.

Platene er enkle å vedlikeholde, såframt du unngår vaske- og skuremidler. I det daglige vedlikeholdet kan du bruke såpe og vann. Flekker fjernes ved hjelp av rengjøringssprit eller rødsprit, som også fungerer som desinfiserende middel. En annen grei flekkfjerner er sitronsaft, som gnis direkte på flekkene eller skures inn i området med en halv sitron. Før du forsøker å fjerne flekker, bør du teste eventuelle rensemidler på et lite synlig område for å kontrollere at de ikke gir misfarging.

Heltre
Benkeplater i heltre er mer kostbare, men også mer slitesterke. De har dessuten den fordelen at småskader som hakk og riper kan jevnes ut eller slipes bort. De er imidlertid ikke så varme- og vannbestandige som fliser, komposittmaterialer og stein. Etter hvert som du bruker og vasker benken, blir oljen vasket bort, og benkeplater av heltre bør derfor oljes et par ganger i året.

Keramiske fliser
Keramiske fliser er noe rimeligere og mer allsidige, slitesterke og varmebestandige enn laminat, og finnes i utallige farger og stiler. Vedlikehold og renhold av flisene utføres omtrent som med laminat. Daglig vask med varmt såpevann gjør jobben.

Hvis du vil lage din egen, effektive flisrens, blander du en teskje boraks, en teskje natron, to teskjeer sitronsaft, en kvart teskje oppvaskmiddel og to kopper varmt vann i en spruteflaske. Denne blandingen er velegnet til å rengjøre både flisene og fugene; men husk å merke flasken godt!

Hvis platene har gjenstridige flekker, finner du frem gummihanskene og lager en pasta av natron og blekemiddel. Dypp en gammel tannbørste i blandingen, og skrubb i vei på flekkene.

Komposittmaterialer
Disse benkeplatene er ekstremt holdbare og har ingen skjøter. De er varme- og vannbestandige, og eventuelle riper kan slipes bort. Du må betale litt mer for denne slitestyrken, men det er en investering som vanligvis dekkes inn igjen når du selger boligen.

Når det gjelder vedlikeholdsbehov, vil det variere avhengig av hvilken type komposittmateriale du har valgt (matt/silkematt, halvblank eller helblank). Matt/silkematt er den vanligste benkeplatetypen i komposittmateriale og kan rengjøres med eddik og vann fra en spruteflaske. På gjenstridige flekker bruker du et pulverbasert rengjøringsmiddel og skurepute.

Halvblanke overflater er noe mer ømtålige; behandle flekkene med natron eller et blekemiddelbasert rensemiddel uten skuremiddel og en mindre grov skurepute. Helblanke flater bør behandles enda mer varsomt; bruk det samme rensemiddelet uten skuremiddel,men velg en svamp i stedet for skurepute.

Stein
For omtrent samme pris som benkeplatene i komposittmateriale kan du velge deg en vakker steinhelle som benkeplate. Vanlige valgmuligheter er granitt, marmor, kleberstein og kalkstein. Disse er så godt som uforgjengelige.

Stein er imidlertid et porøst, naturlig mineral og kan reagere på vanlige husholdningsprodukter som juice, barberskum, alkohol, parfyme, sennep og vanlige kjemiske rensemidler.

For å minske faren for flekker og skader bør du behandle benkeplater i stein hver sjette måned med et impregneringsmiddel som metter steinen og beskytter den mot vanlig bruk.

Det er ikke mulig å fjerne flekker fra porøs stein, men du kan "skyve" dem lenger inn i steinen slik at de ikke blir så synlige. Dette gjør du ved å bre hydrogenperoksid over flekken og la det virke i noen timer. Hvis du ikke har hydrogenperoksid tilgjengelig, kan du prøve med natron og varmt vann. Det finnes også spesialrensemidler til pussing og polering av benkeplater i stein.

Kilde: Ekstremt nyttig – ekspertenes guide til livet hjemme, Samantha Ettus, Pantagruel forlag 2006. Oversatt av: Ragnhild Engetrøen

23. oktober 2008