Sommer er høysesong for utvendig vedlikehold. Vi skifter ut kledning, bygger terrasse og setter opp gjerder, og når vi er ferdige ligger det en haug med plankerester og gammelt materiale på gårdsplassen. Hva gjør vi med dem? Svaret avhenger av hvilken behandling materialet har. Er det impregnert eller ubehandlet?
Impregnert tre er et populært valg til utendørs prosjekter ettersom det er behandlet med kjemiske stoffer som skal hindre det i å råtne. Men de kjemiske stoffene som er brukt i impregneringen kan gi helseskader og føre til miljøproblemer, og impregnert tre skal derfor håndteres med dette i tankene.
Farlig avfall
– Vi snakker stort sett om to typer impregnering – saltimpregnering, med CCA eller kobber, og kreosotimpregnert tre, som brukes i jernbanesviller og telefonstolper, forteller seniorrådgiver i Statens forurensingstilsyn (SFT), Isabelle Thélin
CCA står for kobber, krom og arsen. Denne formen for impregnering ble i slutten av 2002 forbudt på grunn av helse- og miljøfaren forbundet med den, men fremdeles er det mye CCA-impregnert tre i og rundt norske boliger. Det er ikke noe krav om å skifte ut eksisterende CCA-materialer, men når tiden er inne for å bytte dem ut, må avfallet spesialbehandles.
– Hvis du for eksempel bytter ut CCA-impregnerte terrassebord, skal de leveres inn som farlig avfall. Gamle CCA-impregnert tre må du aldri brenne, uansett hvor gamle de blir. Brenner du slikt treverk, får du det kreftfremkallende stoffet arsen i lufta, forteller Thélin.
Ikke brenn behandlet tre
Etter at CCA ble forbudt, overtok kobbersalter som det foretrukne impregneringsstoffet.
– Bygger du ny terrasse i dag med kobberimpregnert treverk, skal restene av treverket leveres som vanlig avfall, sier Thélin.
Heller ikke kobberimpregnert tre skal brennes. I følge SFT vil brenning av impregnert tre kunne gi både giftige gasser og giftig aske.
– Det er selvsagt ingen som kommer og sjekker hva du brenner i vedovnen din, men jeg vil absolutt ikke anbefale at man brenner det. Du vil få kobber i asken, og hva gjør du da med asken etterpå, spør Thélin.
– Man skal i det hele tatt ikke brenne trevirke som er behandlet på noe som helst måte. Så fort treet har blitt behandlet på en eller annen måte, enten det er med impregnering, beis eller maling, må det leveres inn som avfall. Du vet ikke hvilke stoffer du får i utslippet i røyken når du brenner behandlet tre, advarer Thélin.
Kreftfremkallende stoff
Den andre formen for impregnering er kreosot. Det er denne typen som gjerne brukes til jernbanesviller og lyktestolper.
– Kreosotimpregnert trevirke er ikke forbudt, men det er viktig å være klar over at kreosot er kreftfremkallende. Det er derfor forbudt å bruke det der hvor det kan komme i kontakt med hud, som f.eks. trapper, benker, lekeplasser, sandkasser, gjerder eller andre ting som folk kan sitte på eller lene seg til, sier Thélin.
– Enkelte tenker som så at kreosot svetter ut med tiden, men det stemmer bare delvis. Men jo eldre kreosoten er, desto mer kreftfremkallende er den. Helsefaren er derfor større med eldre enn yngre materialer, selv om det altså er fullstendig lovlig, advarer Thélin.
Det trygge alternativet
Det finnes også en tredje form for impregnering, kebonering. Her behandles treet med restprodukter fra mais- og sukkerindustrien. Tre behandlet med kebonering holder minst like lenge som vanlig saltimpregnert tre, men er noe dyrere. Til gjengjeld bygger du med visshet om at materialet ikke skader familien eller miljøet.
Tre som er impregnert på denne måten kan håndteres som vanlig, ubehandlet tre. Det er med andre ord fritt frem å brenne det i ovnen når kulda setter på.